/kvinnesak
post@kvinnesak.no

Meninger

Innspill til ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Norsk Kvinnesaksforening har sendt følgende innspill til Utenriksdepartementet

Innspill til ny handlingsplan for
kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Norsk Kvinnesaksforening viser til departementets anmodning om innspill til ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken og har følgende bidrag. Vi viser til avtale med seniorrådgiver Bjørg Skotnes om adgang til å sende vårt bidrag innen 19. januar 2016.

En feministisk utenriks- og utviklingspolitikk – fram mot 2025

Norsk Kvinnesaksforening anbefaler at det nå blir utarbeidet en handlingsplan for en feministisk norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Internasjonalt har de nordiske land i mange år vært foregangsland når det gjelder kvinners rettigheter og likestilling. Selv om vi ikke har oppnådd full likestilling mht fordeling av makt, økonomi og arbeid, har vi nådd mye lenger enn de fleste andre land. Nordiske land kan derfor i europeisk sammenheng, i FN-systemet, i NATO og i samarbeid med utviklingsland og andre land gi råd og framsette krav om tiltak for å styrke kvinners og jenters rettigheter og stilling (i samfunnet). I FN-systemet har nordiske kvinneorganisasjoner, i samarbeid med kvinneorganisasjoner i andre land, nådd fram med viktige vedtak. Dette gjelder bl.a. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og oppfølgende resolusjoner og vedtak. Dette er vedtak av stor betydning for å styrke kvinners rettigheter og likestilling mellom kvinner og menn.

Sveriges handlingsplan for en feministisk utenrikspolitikk 2015-2018 har utviklet mål og fokusområder for 2016 og framhever dessuten på hvilke måter temaene og tiltakene kan fremmes i ulike fora. Det er der lagt stor vekt på kompetanse, faktainnhenting og analyse, rapportering og ansvarsdeling. Planen skal inngå i all utenriks-, sikkerhets-, handels- og utviklingspolitikk, i FN, Norden og EU, i multilaterale og bilaterale sammenhenger. Norsk Kvinnesaksforening mener at en ny norsk handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken bør følge Sveriges eksempel. Kapittel 7 med overskriften «Norges internasjonale likestillingsarbeid» i stortingsmeldingen Likestilling i praksis (Meld. St. 7 (2015-2016)) legger et godt grunnlag for en slik handlingsplan. Sammen bør de nordiske land kunne gjøre en kraftfull forskjell i verdenssammenheng – og sette mål om et likestilt verdenssamfunn i 2025.

En feministisk utenriks- og utviklingspolitikk må utformes på følgende områder: (Temaområdene er hentet fra den svenske handlingsplanen.)

1. Allmenne menneskerettigheter
Bidra til å sikre at jentefoster blir født med rett til å vokse opp, til jenters og kvinners rett til utdanning, til kvinners rett til å bevege seg fritt i samfunnet, til arbeid og inntekt, eiendom og arv, rett til valg av tro og livssyn, rett til valg av ektefelle, demokratiske rettigheter, fagorganisering, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet.

Bidra til å bekjempe fattigdom og til økonomisk utvikling. Bistå med opplegg for å innhente og analysere statistisk materiale om kvinner og menn, gutter og jenters situasjon i landet. Støtte oppbygging av og bilateralt og internasjonalt samarbeid mellom sivilsamfunnsorganisasjoner.

Styrke kvinners og jenters menneskerettigheter i humanitære situasjoner, dvs. etter en naturkatastrofe eller når de er på flukt i og fra konfliktområder. Samarbeid med nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner for å sikre kvinner med skjermede sanitæranlegg og reproduktiv helseservice i flyktningleire.

2. Frihet fra fysisk, psykisk og seksuell vold
Bekjempe vold og motvirke straffrihet for kjønnsrelatert og seksuell vold mot kvinner og jenter i dagliglivet. Spesiell vekt på å skjerme jenter fra seksuelle overgrep ved utdanningsinstitusjoner. Framheve at voldtekt og vold mot kvinner og jenter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner er krigsforbrytelser. Bidra til opplæring av bistandsarbeidere, hjelpepersonell og militære styrker i å oppdage og hindre vold og voldtekt mot kvinner og barn. Tilby bistand til opplæring av menn og gutter til å respektere kvinners selvstendighet og kontroll over egen kropp.

3. Medvirking til konfliktløsing og fredsbygging
Aktivt kreve at kvinner deltar bredt som aktører i fredsprosesser, forhandlinger og i fredsfremmende innsatser, i tråd med Sikkerhetsrådets vedtak 1325 og påfølgende resolusjoner. Tilby det nordiske teamet av kvinnelige fredsmeklere som deltakere i fredsforhandlinger. Bidra til andre lands opplæring av kvinner i fredsmekling og -forhandlinger.

4. Politisk deltakelse og innflytelse på alle samfunnsområder
Arbeide for lik representasjon av kvinner og menn i FN-, NATO- og andre internasjonale organer, i EØS/EFTA og i handelsavtaleforhandlinger og -delegasjoner. Sikre at internasjonale avtaler som Norge vurderer å slutte seg til, ikke svekker kvinners rettigheter verken generelt eller i norsk rett. Fremme kvinners og jenters deltakelse som aktører i arbeidet for en økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig utvikling, og i oppfølgingen av Agenda 2030.

5. Økonomiske rettigheter og selvstendighet
Styrke kvinners og jenters mulighet til økonomiske selvstendighet og tilgang til økonomiske ressurser, gjennom produktivt arbeid med anstendige arbeidsvilkår.

6. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
Styrke de seksuelle og reproduktive rettighetene for jenter, unge mennesker og kvinner.
Ta opp behov for informasjon om kropp og seksualitet for skolebarn, og sikre informasjon om og tilgang til prevensjonsmidler for kvinner og menn. Bidra til sikre helsetjenester for gravide og fødende, og sikre kvinner rett til abort.

I tillegg bør Norge satse på
7. Endring av menns og kvinners rollemønstre
I Norden og i enkelte andre land har det de siste tiårene ikke bare vært en stor endring av kvinnenes rolle i samfunnet, men også av menns rollemønstre. Dette skyldes at så vel kvinner og menn som det offentlige har lagt vekt på at både kvinner og menn skal kunne kombinere familieliv og arbeidsliv. Det innebærer
– for kvinner: lønnet arbeid, tilgang på prevensjon, trygghet ved graviditet og barnefødsler, nedkomstpermisjon, trygge barnehager og skolefritidsordninger og fri ved barns sykdom;
– for menn: pappapermisjon, aktiv deltaking i tilsyn og stell av barn, husarbeid, tilsyn med eldre i familien
– for det offentlige: bygging av, støtte til og tilsyn med barnehager, opplegg for utdanning av barnehagepersonell, regulering av arbeidslivet (arbeidsmiljølov).
Det vil neppe være mulig å styrke kvinners stilling opp til et nordisk nivå uten at også menns roller endres og uten at det offentlige bidrar.
I en rekke velutviklede land i Europa og i land som Russland og Japan har fødselstallene gått kraftig ned, bl.a. som følge av kvinners økte yrkesdeltakelse.
Mye tyder på at dersom en skal oppnå et likestilt og bærekraftig samfunn, er det ikke nok å styrke kvinners rett til utdanning og arbeid. Det offentlige må sammen med næringslivet bidra til at menn kan og vil ta omsorg for små barn og ta medansvar for familie og hjem, til glede for både kvinner, menn og barn.

Frivillige organisasjoner, som kvinneorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner vil kunne være viktige partnere i arbeidet for et mål om et likestilt verdenssamfunn i 2025.
Det gjelder både ved utformingen av politikken og som pådrivere for oppfølging her hjemme. Også i land der likestillingen og kvinner stilling står svakt vil frivillige organisasjoner kunne spille aktive roller. Det vil være en sentral oppgave for frivillige organisasjoner i Norden å bidra til oppbygging av nettverk og organisasjoner i slike land.

For Norsk Kvinnesaksforening

Bjørg Ofstad

Vedlagt dette innspillet er:
• Utrikesförvaltningens handlingsplan för feministisk utrikespolitik 2015-2016 fra Sverige
• Opprop fra norske kvinneorganisasjoner 25. november 2015 FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner Kvinner på flukt – Gi kvinner vern!, overlevert Stortinget 25. november 2015 ved markeringen av dagen