/kvinnesak
post@kvinnesak.no

Meninger

Landsmoderen Gro Harlem Brundtland

På landsmøtet i Norsk Kvinnesaksforening 21. mai 2016 ble Gro Harlem Brundtland utnevnt til æresmedlem av foreningen. Gro ble ikke bare Norges første kvinnelige statsminister, men vår landsmoder, skriver Dagrunn Grønbech.

Statsminister og landsmoder
Gro ble ikke bare Norges første kvinnelige statsminister, men vår landsmoder.
Denne energiske og mangfoldige kvinnen har hatt så mange oppgaver og verv at det nesten er vanskelig å gjøre et utvalg for en presentasjon. Som lege har hun deltatt i mange prosjekter for å styrke folkehelsen både nasjonalt og globalt. Som kvinnesakskvinne har hun gjennom sitt arbeide vært et forbilde og ideal i kampen for rettferd, likestilling, miljø- og klimaspørsmål. Gro Harlem Brundtland lanserte begrepet bærekraftig utvikling og hun ønsket tettere samarbeid i Europa.
Gro Harlem Brundtland ble født i 1939 i Bærum og vokste opp i Oslo. Faren Gudmund Harlem var lege og professor i medisin. Han var Arbeiderpartipolitiker og både sosialminister og forsvarsminister, og må ha vært med å påvirke datteren da hun valgte å utdanne seg til lege og engasjerte seg i politikken. Gro var bare ett år da tyskerne invaderte Norge og krigsårene har vært med å påvirke hennes sosialdemokratiske verdier. Hun ble tidlig med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon Framfylkingen, der Werna Gerhardsen som var gift med statsminister Einar Gerhardsen, var leder. Her ble Gro også kjent med Rolf Hansen som leder, og som senere var sekretær i Arbeiderpartiet og forsvars- og miljøminister.

Arven etter katti Anker Møller
Som student var Gro med å starte Sosialistisk Gymnasiastlag og Sosialistisk Studentlag. I 1960 giftet hun seg med Høyremannen Arne Olav Brundtland som hun fikk fire barn med. Etter turnustjenesten som lege, var hun ett år ved Harvard University i USA. I 1966 ble hun ansatt som assistentlege ved Helsedirektoratets Hygienekontor der Karl Evang var leder, for deretter i 1974 å være overlege ved Oslo Helseråds avdeling for skolehelsetjenesten. Slik kan vi si at hun jobbet i forlengelsen av det arbeidet foregangskvinnen Katti Anker Møller (1868-1945) hadde igangsatt for å forbedre folkehelsen i form av både seksualopplysning, prevensjonsveiledning og en styrking av de unge mødrenes situasjon.

Abortstrid og miljø
Da striden om selvbestemt abort begynte på 1970-tallet, var Gro kjent med småbarnsfamiliers levekår og de sosiale forhold rundt uønskede svangerskap. Hun hadde tatt standpunkt for selvbestemt abort og mente kvinnene selv måtte få ta beslutningen i disse spørsmål. Da Gro Harlem Brundtland i 1974 ble innkalt til samtale med daværende statsminister Trygve Bratteli, trodde Gro at saken dreide seg om abortspørsmålet. I perioden 1974-1979 ble hun miljøvernminister og fikk derfor være med på at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Som miljøminister arbeidet hun under parolen om “vekst og vern”. Vern av vassdrag på Hardangervidda og igangsetting av oljeboring i Nord-Norge var kontroversielle spørsmål, men der hun søkte å beskytte vår natur. Nedfall av sur nedbør reiste spørsmål om samarbeide over landegrenser. Utblåsing av olje fra Bravoplattformen i Nordsjøen i 1977, gjorde at Gro som miljøminister kom i media både i Europa og i USA.

Første kvinnelige statsminister i Norge og Norden
Da Gro i 1981 inntok statsministerposten, ble hun ikke bare Norges første kvinnelige, men også den første kvinne som statsminister i Norden, etter at Odvar Nordli gikk av grunnet sykdom. Bare noen dager etter at hun hadde overtatt hans rolle, møtte hun en gruppe samiske kvinner som ankom statsministerkontoret for å protestere mot utbyggingen av Altavassdraget. Denne saken ble en stor belastning for myndighetene og det ble satt inn politistyrker for å hindre demonstranter som motsatte seg dette naturinngrepet. Gro har senere omtalt denne utbyggingen som en av de vanskeligste sakene hun hadde hatt og at utbyggingen ikke burde vært foretatt.

Verdens miljøminister
I 1983 opprettet FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling et utvalg med Gro som leder av Brundtlandkommisjonen. Her fikk Gro satt sitt preg på arbeidet om både vekst og vern i et globalt perspektiv. Den internasjonale mediaoppmerksomheten gjorde at hun også ble kalt “verdens miljøminister”. Rapporten ble kalt “Vår felles framtid” og satte fokus på at alle land måtte bidra i forurensingsspørsmål, matproduksjon og vannforsyning. Bærekraftig utvikling ble et slagord for å utjevne skjevheter der industriland utnyttet uland som råstoffleverandører. Som lege ble disse spørsmål også sett i sammenheng med folks levekår og som hun noen år senere kom til å arbeide videre med i stillingen som generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kvinneregjering
I 1986-89 ble Gro Harlem Brundtland valgt som statsminister med sin “kvinneregjering” som vakte internasjonal oppmerksomhet. Her var 8 av 18 medlemmer kvinner. Disse kvinne fikk da i 1987 navnene sine inngravert i en bauta som er reist ved en skole for jenter i byen Osaka i Japan! Denne regjeringen måtte arbeide for innstramminger i økonomien etter en tid med en mer løssluppen økonomisk politikk, kalt Jappetiden. I denne perioden arbeidet Gro for et større økonomisk samarbeide til Europa, der hun talte for at Norge burde tilslutte seg det Europeiske fellesskapet (EF) og som i dag er EU.

Da Gro dannet sin tredje regjering høsten 1990-96, fikk disse spørsmål ny aktualitet og som medførte en avtale der Norge ble en del av EFs indre marked uten å være medlem av unionen. I 1992 arbeidet hun for at Norge skulle be EF om forhandlinger for å bli medlem. Da Gro i 1992 gjorde kjent på Arbeiderpartiets landsmøte at hun ville gå av som partileder etter å hatt vervet i nesten 12 år, var dette etter at hennes yngste sønn hadde tatt sitt liv. Hun fortsatte likevel som statsminisiter.

Generaldirektør for WHO
Ved folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF høsten 1994, ble Gros største motstander Senterpartiet med leder Anne Enger Lahnstein, og der nei-siden fikk et knapt flertall. Høsten 1996 valgte Gro å fratre sin stilling og Thorbjørn Jagland ble da ny statsminister. Hun sa også nei til nominasjon til Stortingsvalget året etter. I 1998 tiltrådte Gro Harlem Brundtland stillingen som generaldirektør for WHO. Her kom hennes utdanning som lege og politiske erfaringer fra internasjonalt arbeide til sin rett, da hun skulle ta fatt på jobben for å forbedre helsen og levekårene til verdens befolkning. Stillingen hadde hun til i 2003, samme året som hun mottok tittelen som “Policy Leader of the Year” for sitt arbeide med koordineringen av SARS-utbruddet.

Engasjement og utmerkelser
Siden avgangen fra denne stillingen har Gro sittet i mange internasjonale styrer blant annet i regi av FN, og vært medlem av High Level Panel on Threats, Challenges and Change utnevnt av FNs generalssekretær. I FN ble hun også utnevnt som utsending i saker angående klimaspørsmål. Hun er medlem av Den Internasjonale Kommisjonen for ikke-spredning av kjernefysisk våpen og nedrustning. Fra 2007 ble hun medlem av The Elders og der hun i 2013 ble nestleder med Kofi Annan som leder. Gro Harlem Brundtland har fått mange utmerkelser over hele verden. I Norge har hun ut fra et politisk standpunkt sagt nei til kongelige utmerkelser, men mottok i 2016 Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016. Gro Harlem Brundtland ble portrettert som statsminister og på Arbeiderpartiet partikontor er hun hedret med en byste. Hun er æresdoktor flere steder i verden. I 2016 ble hun æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Litteratur:
Gro Harlem Brundtland (1997): Mitt liv. Oslo. Gyldendal forlag og Gro Harlem Brundtland (1998): Dramatiske år. Oslo. Gyldendal forlag. Wikipedia.