Search Results for: Gøril Strømholm

Norsk Kvinnesaksforening vil tildele de tre «skamløse jenter» årets Gina Krog-pris for derved å fremheve at «De skamløse» i Gina Krogs ånd følger opp det frigjøringsarbeid for kvinner og unge jenter som både Camilla Collett og Gina Krog sto for. Tale ved tildeling av Gina Krog prisen: I forbindelse med Norsk Kvinnesaksforenings 125-års jubileum ble det vedtatt å innføre en NKFs hederspris «Gina Krog prisen». Prisen skal etter statuttene tildeles kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker i tråd med NKFs målsetning. Prisen tildeles både ikke-medlemmer og medlemmer av NKF, og innen alle samfunnsområder. Kandidater til prisen vurderes av Gina Krog prisens styre som i forbindelse med denne tildelingen har vær sammensatt av Gunhild Ramm Reistad, Karin M. Bruzelius, Fakhra Salimi, Siri Ingvaldsen og Gøril Strømholm. Etter å ha innhentet forslag fra kvinnesaksforeningens medlemmer er prisstyret kommet til at prisen for 2018 bør tildeles de skamløse jentene. Dere skriver selv i et innlegg i dagbladet: «Det er en daglig kamp å kjempe for retten til å bare være, å eie sitt eget liv, frihet og grunnleggende rettigheter. Altfor mange av kvinnene har opplevd seksualisert hets og sammensatt diskriminering på bakgrunn av deres etnisitet, hudfarge, tro, funksjonsevne, seksuelle legning og kjønnsidentitet, bare fordi de nyter sin ytringsfrihet. Hetsen har kommet i form av alt fra rasisme til sexisme, mistenkeliggjøring og diskreditering fra alle samfunnets kanter. Støtten og solidariteten er overalt, men med plassen vi har krevd i offentlig debatt, kommer også stormen, og den er det oss selv som må stå i» Helt fra de gamle lærde og filosofer mente seg kvalifisert til å ha en oppfatning om kvinnens vesen og natur, har det blitt bygget opp skranker rundt kvinner. Skrankene er skapt for å begrense kvinner og bygge moralske ramme: kvinnen er slik og slik, skal hun, må hun eller bør hun. Spesielt er det mange ting hun ikke bør og slett ikke må og aldeles ikke får gjøre. I alle land har det reist seg protester mot disse skranker. I Norge var Camilla Collett den første som blåste til kamp. Hun krevde kvinners rett til å føle som de gjør, uttrykke seg som de vil og inngå ekteskap med den person de selv ville velge. Gina Krog førte kampen videre, hun krevde kvinners rett til å uttrykke seg politisk gjennom valg, Videre skulle kvinner ha samme rett til undervisning, embeter og yrker som menn. De «skamløse jentene» har gått videre på den vei der Camilla Collett og Gina Krog førte an. De har følt seg begrenset av samfunnet og tradisjonelle normer, som på ulike måter begrenset deres frihet. Mange av disse normene har rot i den såkalte æreskultur, Straffen for å bryte de tradisjonelle normer er å bli påført skam: Fy og fy, tenk å gjøre sånn. Det er denne skammen, dere «skamløse» gjør opprør mot. Dere vil ikke akseptere skammen som tilhørere et annet sted, dere vil at jentene skal leve fritt, tenke fritt og handle fritt – akkurat som Camilla Collett i sin tid krevde jenters rett til å vedkjenne seg sine tanker og følelser. Dere vil […]

Ikke gå hjem, gå på bar! Med denne saftige oppfordringen avsluttet Tove Smaadahl hilsningstalen til NKF forsamlingen til landsmøte forleden dag. Smaadahl, som i mange år har ledet krisesentersekretariatet, påpekte i talen sin at det var kvinner flest som var utsatt for vold i hjemmene, mens menn flest ble drept på bar, eller ute. Flere på møtet snakket om partnerdrap, blant annet likestillingsombudet Hanne Bjurstrøm. Alle er enige om at det er forferdelig, men ingen gjør noe med det, hevdet hun. Selv hadde hun ikke noe forslag til hvordan man skulle endre disse holdningene. En av de største utfordringene i dag er at mange tror vi er i mål med likestillingen, men metoo viser i allfall noe ganske annet, mente hun. Stortingspolitiker Marit Nybakk har vært leder i NKF i to år og åpnet møtet med ordene om at den viktigste kvinnepolitiske seier noensinne var abortloven av 1978. Hun føyde til at kvinnebevegelsen nå må engasjere seg i økende grad i det internasjonale arbeidet om abort, kvinnebevegelsen må ut over landegrensene, og hun nevnte noen Afrikanske land som eksempler. Vi må også jobbe for å få tilbake den ordentlige likestillingsloven, mente hun og mange andre. Mange kom med innspill fra salen, blant andre Edel Havin Beukes fra den Internasjonale kvinneliga for fred og frihet. Hun kom med følgende forslag: – Vi må skolere oss selv på sikkerhetspolitikk ! Gina Krog-prisen ble tildelt de skamløse jentene, Nancy Herz, Sofie Nesrine Srour og Amina Bile. Marit Nybakk utnevnte Helga Hernes som æresmedlem av foreningen. Ny leder av NKF ble høyesterettsdommer Karin Bruzelius, som sa at hun forlengst hadde trodd at hun var ferdig med arbeidet i foreningen, hun syntes hun hadde gjort nok, men så viste det seg at det hadde hun ikke likevel. Tekst: Gøril Strømholm

På  møtet vedtok landsstyret  resolusjoner vedrørende likelønn, kampen mot voldtekt, økt fedrekvote og barnets beste. Resolusjonene finner du her: 1) Foreldrepermisjonen:   Økt kvote for mor, ikke bare for far           Under Brundtland-regjeringene ble det tatt et krafttak for barneomsorgen. Fra 1987 til 1993 ble fødselspermisjonen for mor og barn utvidet fra 18 til 42 uker, inkludert 3 uker før fødselen. Tidligere kunne foreldrene dele permisjonen slik de ville etter sjette uke etter fødselen. Men i 1993 ble det innført fedrekvote. Det betydde at 4 uker av fødselspermisjonen ble forbeholdt far og falt bort dersom han ikke benyttet den. Fra 2005 er fedrekvoten økt betydelig, dels ved å forlenge den samlete permisjonstida, dels ved å ta fra den tida som tidligere kunne deles eller gå til mor. Fra 1. juli blir 12 uker forbeholdt far.

Nytt og spennende styre i Norsk Kvinnesaksforening ble valgt på landsmøtet 2010; handlingsplan for 2010-2011 ble vedtatt – og professor Harriet Bjerrum Nielsen holdt et engasjerende foredrag om ‘Kjønn og skole – og litt biologi’ Leder: Torild Skard (gjenvalg) Nestleder: Jannicke Solheim (ny, men har deltatt i AU i kraft av å være leder i Drammen) Sekretær: Elisabet Rogg (omvalg fra nedtleder) Styrmedlemmer: Astrid Brekken (ny), Karin Bruzelius (ny), Liv Glasser (ny), Ragnhild Halvorsen (ny, men trukket inn en del i forrige periode), Gunhild Ramm Reistad (ny, men har deltatt i AU i kraft av å være leder i Oslo), Gøril Strømholm (gjenvalg)

Gøril Strømholm, Norsk Kvinnesaksforening, har nylig besøkt Riane Eisler – forfatter av bestselgeren ”Begeret og Sverdet” (1989/94) og «The Real Wealth of Nations» (2007) i Carmel, Nord-California Besøk hos Riane Eisler i Carmel, Nord-California. Samtale om innholdet i boka ”The Real Wealth of Nations”, USA 2007. Ikke oversatt til norsk, kan skaffes på Amazon. Den verste stormen i manns minne herjet i California på nyåret da jeg besøkte forfatteren, samfunnsforskeren og folkerettseksperten Riane Eisler i Carmel, noen mil sør for San Fransisco. Vi hadde fått kontakt pr epost i fjor høst. Adressen hadde jeg funnet på hennes hjemmeside, www.rianeeisler.com, men kunnskapen og begeistringen for denne eksepsjonelle forfatteren lå langt tilbake i tid, fra før jeg leste bestselgeren ”Begeret og Sverdet”, som kom på norsk i 1994.