Norsk kvinnesaksforening

Under feil flagg (KLassekampen 13. juni)

Av Torild Skard Leder Norsk Kvinnesaksforening (NKF)

Det skulle skape oppmerksomhet at lederen for Norges mest mannsorienterte parti brukte hele landsmøtetalen sin nylig på kvinner. Det var et vellykt retorisk grep. Men var det mer enn retorikk? Siv Jensen åpnet og sluttet talen med å hedre sin oldemor Betzy Kjelsberg. Kvinnepioneren er absolutt verdt en heder. Men når Jensen uten videre tar slektningen til inntekt for Frps politikk, melder spørsmålene seg. Frps leder vil sørge for at oldemorens hundreårige kamp avsluttes, erklærte hun. Men hvilken kamp er det? Da ble partilederen vag. I følge oldebarnet kjempet Betzy Kjelsberg for kvinners rettigheter. Hun var forut for sin tid i tanker og verdivalg. Hun kjempet og vant, opprettet foreninger for kvinner og knuste etablerte sannheter. Men hva gikk pioneren egentlig inn for? Likelønn nevnes så vidt, privat arbeidskontor og skole. Frp-lederen bruker det siste som støtte for privatisering av offentlige tjenester i dag. Det er grovt. Det skiller 103 år mellom de to kvinnene og Betzy forholdt seg til en offentlig sektor som var mye svakere enn i dag, der skoler og andre tjenester manglet. Det er videre usant at ingen har gjort noe med likelønn før, slik Siv Jensen påstår. Med så lite konkret må en spørre seg om oldemor og barn virkelig står på linje? Bortsett fra en stund i Avholdspartiet var Betzy Kjelsberg hele sitt liv engasjert i Venstre og samarbeidet med sosialdemokratene. I Høyre-byen Drammen ble hun kalt ”den røde sakførerfruen på Torvet”. Hennes virke dreide seg om kvinnekamp og fabrikkinspeksjon. Betzy ønsket kvinnefrigjøring og mente den måtte kjempes fram ved at kvinner sto sammen. Det dreide seg om fagorganisasjoner og kvinnesaksforeninger. På gymnaset var hun med å stifte Norges første kvinnesaksforening ”Skuld”. De kvinnelige studentene følte seg privilegert og ville anvende kunnskapen sin til gavn for mindre begunstigete. Og Betzy gikk videre. I Drammen stiftet hun Kvinnelige handelstands forening, Kvinnesaksforening, Sanitetsforening og Landskvinnestemmerettsforening samt Kvinneråd. Hun ble valgt inn i kommunestyret og arbeidet for å få kvinner i alle råd og utvalg, få kvinnelige domsmenn og kvinnelig politibetjent. Hun arbeidet for å bygge ut Drammen høgre allmennskole slik at også jenter kunne få adgang til middelskolen, og da det ble dyrtid, gikk hun inn for kommunale utsalg for kjøtt og fisk. Betzy Kjelsberg ble leder av Norske Kvinners Nasjonalråd og første kvinne i Venstres landsstyre. I 1909 ble hun fabrikkinspektør og førte tilsyn med arbeidsvilkårene for kvinner og barn. Hun inspiserte fabrikker fra Kirkenes til Kristiansand, til sammen nesten 2000 bedrifter med nærmere 30 000 ansatte, og ble kjent for sin uredde, kontante framferd når det gjaldt å bedre de ansattes arbeidsforhold. Det er et gap mellom Betzy Kjelsbergs systematiske arbeid for kvinner og Siv Jensens innsats. De offentlige biografiske opplysningene er sparsomme, men så vidt vites har Siv Jensen aldri deltatt i noen kvinneforening eller annen forening med mål å bedre kvinners kår eller stilling. I Frp gjorde Jensen den bragd som kvinne å bli partileder, men det var ikke akkurat ved å fremme kvinnesak. Det gikk 17 år med verv og 3 år som formann før hun ga uttrykk for engasjement for kvinner utover enkelte spesielle minoritetskvinner. Vanligvis har Siv påpekt at kjønn er uvesentlig og både hun og partiet har gått mot det meste av reformer med sikte på likestilling, sist på landsmøtet. Partiet drives også av flere menn enn noen annet Stortingsparti – 84 prosent i Stortingsgruppa og landsstyret, 75 prosent i sentralstyret og 70 prosent i kommunestyrene. Det ville være gledelig om Frp ble mer kvinnevennlig, men partilederen skal sannelig skjerpe seg for å bli troverdig på dette og måle seg med sin oldemor.