Norsk kvinnesaksforening

I går delte Norsk Kvinnesaksforening ut Gina Krog-prisen for aller første gang. Dagsavisen har møtt en av de fem stolte prisvinnerne. Jo Moen Bredeveien Trine Kjus 13. november 2009, oppdatert 12. november 2009 15:55

Norsk Kvinnesaksforening, som fyller 125 år i år, hyllet i går kveld fem kvinner for deres bidrag til norsk kvinnekamp. Historikerne Elisabeth Lønnå, Gro Hagemann, Ida Blom og Aslaug Moksnes og litteraturforsker Elisabeth Aasen fikk den aller første prisen til Gina Krogs minne, for «en helt uvanlig innsats for å gi kvinner i dette landet – og også utenfor – økt innsikt, identitet og selvtillit», som det heter i begrunnelsen.

Dagen før prisutdelingen tok Aslaug Moksnes imot Dagsavisen for en samtale om over 50 år i kvinnekamp. Men aller først en liten illustrerende historie av ny dato, om kvinner som ikke lar seg stanse:

14. september i år var Aslaug Moksnes (79) på vei inn til et valglokale i Oslo for å gjøre sin borgerplikt. Men før hun får avgitt sin stemme, glipper det under føttene hennes, og Moksnes faller. Hardt. Hun pådro seg et brudd i skulderen.

– Det gjorde vondt. Jeg måtte på legevakten, naturlig nok.

– Så du rakk ikke å stemme?

– Jo da, jeg ble hjulpet inn i stemmeavlukket, og fikk avgitt min stemme. Så dro jeg til legevakten.

Mye motstand

Det er slikt materiale tidligere ledere av Norsk Kvinnesaksforening er laget av.

Men det var slett ikke åpenbart at Aslaug Moksnes skulle bli en viktig stemme i kvinnebevegelsen. Da hun kom til Oslo på 1950-tallet, dro hun fra ei bygd i Trøndelag der «kvinnesaken ennå ikke var oppfunnet».

I Oslo kom hun likevel kjapt i kontakt med Kvinnesaksforeningen, noe som førte henne inn på feltet, selv om hun skrev sin hovedoppgave i historie om «noe så lite kvinnepolitisk» som Winston Churchill, forteller hun.

Men siden har det vært kvinnekamp.

Moksnes har skrevet en rekke avisartikler, og boka om Norsk Kvinnesaksforenings historie i årene 1884 til 1913, «Likestilling eller særstilling».

Kunne ikke svare

Hun har også begått boka «Kvinner på barrikadene», om kvinnenes rolle under den franske revolusjon. Den har en artig skapelseshistorie:

– Jeg var lektor i historie, og fikk mange spørsmål fra elevene mine om hvilken rolle kvinnene spilte under den franske revolusjon. Og så kunne jeg ikke svare skikkelig på spørsmålene. Da bestemte jeg meg for å skrive denne boka.

Selv om det synes åpenbart i dag at kvinnehistorie er et eget og interessant historisk felt, har det ikke alltid vært slik. Moksnes har møtt mange utfordringer i sitt arbeid.

– Jeg vil ikke tilskrive vanskene et menneske, men ta for eksempel kildene: Det fantes knapt med kilder jeg kunne basere boka om Kvinnesaksforeningen på. For det første var arkivet til foreningen borte etter at tyskerne konfiskerte det under krigen, og for det andre var det skrevet lite om temaet i den samtidige offentligheten, bortsett fra i Dagbladet og Gina Krogs tidsskrift «Nylænde». Jeg måtte ta i bruk personlige brevsamlinger og lignende for å skrive historien, sier hun.

– Fortsett kampen!

Nå blir det altså satt pris på Moksnes og fire andre pionerer for kvinnesaken i Norge. Torild Skard, leder i Norsk Kvinnesaksforening, forklarer bakgrunnen for prisen slik:

– Det er ikke lett å få oppmerksomhet rundt kvinnesaken. Vi opprettet prisen fordi vi synes det er grunn til å ære de kvinner som har gjort en innsats for kvinnesaken.

Moksnes, som i går holdt takketalen på vegne av de fem prisvinnerne, synes det er en voldsom ære å få prisen, men understreker at hun på ingen måte føler seg verdig en sammenligning med Gina Krog.

– Men du er da en verdig arvtaker, spør Dagsavisen halvkonstaterende.

– Vi er mange som har forsøkt å føre arven videre. Men vi har ikke kommet helt i land, selv om kvinnekampen har innkassert mange seirer i løpet av de siste hundre årene.

Moksnes nærmer seg 80 år. Hun er glad for at nye generasjoner fortsetter virksomheten.

– Som Gina Krog selv sa det: «Arbeiderne må ikke bli trette. Fortsett kampen!», sier Aslaug Moksnes.