Av samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech
Dagrunn Grønbech skriver om kvinnelige pionerer.Her om flyveren Gidsken Jakobsen fra Narvik var en av de første som satset på å kommersialisere norsk luftfart.
Aero kommer av det greske ordet for luft og knyttes i dag til fly. Flyveren Gidsken Jakobsen fra Narvik var en av de første som satset på å kommersialisere norsk luftfart. Bare 20 år gammel tok hun flysertifikat og ble rangert med beste resultat. Hun kjøpte sitt første sjøfly i Finland og som ble registrert i Oslo i 1929. Hun var den første som fløy vinterstid fra Nord-Norge til hovedstaten. Her satset hun blant annet på å frakte fisk fra nord til sør. Flyet «Måsen» er kopiert og finnes utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, i byen der hun også har fått en gate oppkalt etter seg.
Gidsken Jakobsen (1908-1990) kom fra Narvik der hennes far drev skipsbygging og trelasthandel. Det sies at hun tidlig var «motorgal» og viste interesse for fly. Ungjenta ble inspirert av blant annet luftskipekspedisjoner og hun opplevde å se fly mellomlande på vei nordover i isødet for å lete etter luftskipet «Italia». Det sies også at Gidsken var farens yndling og at han kjøpte henne en Chevrolet til fem tusen kroner. Dette i en tid der det ikke var vanlig å ha privatbil og slett ikke at kvinner hadde førerkort.
Som 20-åring begynte hun på flyskole i Stockholm. Her gikk hun ut i 1929 som beste elev blant bare mannlige studenter. Etter eksamen dro hun til Finland for å spesialisere seg på sjøfly, der finnene var kommet lengst grunnet sine mange innsjøer. Her kjøpte hun et Sääski-fly med en motor på 120 hestekrefter med en toppfart på 130 kilometer i timen. Dobbeltdekkeren hadde plass til to passasjerer i tillegg til piloten. Flyet kostet 18 000 kroner, og som var ni ganger mer enn hennes årslønn som kontordame i farens bedrift. Sjøflyet ble døpt «Måsen» og vakte oppsikt. Om sjøflyet landet i Narvik, Harstad eller Bodø, heter det at folk sprang mann av huse for å betrakte dette vidunderet som dalte ned fra himmelen.
Da Gidsken i desember 1929 skulle fly sørover til Oslo for å registrere «Måsen», møtte hun og den finske copiloten på mange og store problemer. Grunnet dårlig vær, kulden og vansker med å skaffe drivstoff, tok turen omlag en måned. Ved en mellomlanding i Steigen i Nordland, måtte flyet tjores med atten tau for ikke å blåse av gårde. Over Filefjell ble flyet slengt opp og ned som i en berg- og dalbane, og Gidsken har sagt hun var redd for at flyet skulle knuses mot fjellveggen. Ved ankomst til Frognerkilen, utenfor restaurant «Kongen», høstet narvikkvinnen ikke bare ros. På revyscener ble hun også framstilt i lite flatterende vendinger, med for eksempel kommentarer som at turen ville gått fortere med Hurtigruta! Dette var i en tid hvor de færreste hadde vært opp i luften. Trygve Gran, som i 1914 var den første til å fly over Nordsjøen, forsto imidlertid at Gidsken Jakobsen hadde utført en stor bragd og spådde henne en lysende framtid.
Tilbake i heimbyen startet Gidsken passasjerflyving i Nord-Norge. I 1932 etablerte hun sammen med Wicklund-Hansen, firmaet Nord-Norges Aero A/S. Selskapet kjøpte et seksseters Junkers sjøfly som fikk navnet «Norge». I tillegg til turer i Narvikområdet, ble det fløyet taxiturer i Finnmark. Selskapet hadde også planer om å etablere en ruteflyving mellom Narvik og Tromsø, men dette ble det ikke noe av. I stedet begynte hun å frakte blant annet laks fra Nord-Norge til Oslo.
Da Gidsken Jakobsen erfarte at det var vankelig å utvikle selskapet med utgangspunkt i Narvik, bestemte hun seg for å flytte til Bergen og da med en base i Sognefjorden ment for taxiflyving. Etter en ulykke der motoren løsnet og falt i Sognefjorden, overlevde både Gidsken og Birger Johnsen på mirakuløst vis. Etter denne dramatiske hendelsen bestemte hun seg for å dra til USA for å kjøpe et nytt og større fly.
I 1936 var hun klar for å fortsette flyvingen på Vestlandet med flyet «Narvik», som hadde åtte seter og en motor på 525 hk. Dette flyet ble karakterisert som et smykke med lys i kabinen og lyskastere som landingslys. Under en tur i Nordfjorden skjedde nytt uhell under landingen der flyet gjorde kollbøtte og ble liggende med bunnen i været. Til alt hell greide de fire passasjeren å komme seg ut og opp på vingen. Gidsken selv satt fastspent i flysetet under vann, men klarte å løsne sikkerhetsbeltet og berget livet.
Etter denne ulykken bestemte Gidsken Jakobsen seg for å slutte som aktiv flyger. Hun reiste deretter heim til Narvik og overtok familiens forretning. Fra nå av solgte hun vedlast som ble fraktet med hest eller båt. Etter krigen satt hun i fengsel et halvt år, mistenkt for å ha vært tysk spion under krigen. Hun slapp fri da det ikke ble funnet bevis for at hun hadde samarbeidet eller drevet handel med tyskerne.
Gidsken Jakobsen kan omtales som den første kvinnen som drev med kommersiell flyving. Den første ordinære flyruta i Nord-Norge ble åpnet på midten av 1930-tallet mellom Bergen og Tromsø, av Det Norske Luftfartsselskap (DNL) med mellomlanding i Trondheim. Turen tok ni timer og kostet 200 kroner.
Gidsken Jakobsen lærte seg altså å fly fjorten år før Bjørn Kjos ble født, og der hun i hans flyselskap Norwegian er blitt æret ved et portrett på et av flyenes haleparti. Ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø finnes en kopi av «Måsen». Ved synet av dette flyet er det fortsatt mulig å forestille seg at Gidsken Jakobsen må ha vært en dristig kvinne med pågangsmot. Tidlig utfordret hun luften som element opptil 2000 meter over bakken. I heimbyen Narvik har hun fått en park oppkalt etter seg.
Dagny Berger (1903-1950) regnes som den første kvinne i Norge med flysertifikat. Denne unge kvinnen fra Asker, tok sin flyverutdanning i England i 1927. Hit reiste hun og var elev ved en flyverskole i Middlesex i et Londondistrikt. Dette ble hennes utvei for å nå sitt mål om å bli flyver, etter å ha blitt avvist som elev ved Hærens Flyvevæsens Skole på Kjeller, på grunn av at hun var kvinne. Slik ble både Dagny og Gidsken blant de 50 første kvinner i verden med flysertifikat. Å ta flysertifikat i 1930-årene innebar omlag 20 flytimer med en kostnad rundt tusen kroner. For å greie disse utgiftene, jobbet Dagny som sjåfør for en indisk familie i London. Hun hadde da i 1923 tatt bilsertifikat, som en av de første kvinner i Norge. Ikke bare hadde hun kjørt Norge på langs, fra Oslo i sør til grensen mot Boris Gleb i nord. Hun hadde også deltatt i ulike billøp og israce på finske sjøer. Etter endt flyverutdanning forsøkte Dagny Berger i likhet med Gidsken Jakobsen, å finne støtte for å kjøpe eget fly i Norge, for å kunne leve av flyvingen. Da dette ikke lyktes, slutten hun å fly. For å berge sitt levebrød fortsatte hun i sitt tidligere virke som guvernante og hushjelp. Etter noen års opphold i utlandet, flyttet hun tilbake til heimlandet i 1933. Dagny Berger døde ved en drukningsulykke på Bygdøy i 1950.
Bilder:
1.Modell av flyet «Måsen» utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Foto: D. Grønbech.
2.Repro av en plakat ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Gidsken Jakobsen med sitt fly. Foto: D. Grønbech.
3.Repro av plakat ved Norsk Luftfartsmusum i Bodø med portrett av Dagny Berger og Gidsken Jakobsen, Norges to første kvinnelige flyvere. Foto: D. Grønbech.
Kilder: A. Jaklin: Historien om Nord-Norge. Gyldendal forlag 2004.
O. Gynnhild: Seilas i storm – et portrett av Gidsken Jakobsen. Orkana forlag 2008 og Wikipedia.
