Search Results for: Aasta Hansteen

Æresmedlemskap er Norsk Kvinnesaksforenings (NKF) eldste og høyeste utmerkelse, og ble første gang tildelt Camilla Collett på NKFs stiftelsesmøte i 1884. Siden da er æresmedlemskap tildelt en rekke av Norges mest kjente kvinner, som Gina Krog, Anna Rogstad (første kvinnelige stortingsrepresentant), Eva Kolstad (første likestillingsombud), Torild Skard (første kvinnelige lagtingspresident) og Gro Harlem Brundtland (første kvinnelige statsminister). Også noen kjente menn er blant æresmedlemmene, hovedsakelig menn som var blant NKFs stiftere og tidlige styremedlemmer, og som var markante kvinnesaksforkjempere i NKFs pionértid frem til stemmerettsseieren i 1913. Æresmedlemskap kan tildeles kvinner og menn som har virket i samfunnet for kvinners interesser. Æresmedlemskap tildeles ved sjeldne anledninger til personer som gjennom et helt ekstraordinært livsverk står som inspirasjon for alle som arbeider for de idealene NKF ble grunnlagt for å fremme. Selv om flere av æresmedlemmene har vært tidligere ledere i NKF eller tilknyttet NKF på andre måter er æresmedlemskap en utmerkelse som først og fremst anerkjenner en offentlig rolle i samfunnet som banebryter for kvinners interesser av nasjonal og/eller internasjonal betydning, og dette prinsippet har vært lagt til grunn for alle utnevnelser siden 1884. At mange av æresmedlemmene har hatt tilknytning til NKF skyldes rett og slett foreningens sentrale rolle i norsk likestillingshistorie. Historisk ble æresmedlemskap ofte vedtatt mer spontant på landsmøtene, men de siste årtiene har vedtakene blitt fattet av landsstyret og æresmedlemskapet overrakt av NKFs leder på landsmøtet for å gjøre det mulig å invitere den som utnevnes og holde et passende arrangement. Utnevnelsene ble kunngjort i Nylænde (1887–1927) og Kvinnesaksnytt (1950–2016); for de periodene NKF ikke hadde eget tidsskrift er omtaler i dagspressen brukt som kilde. NKF deler siden 2009 også ut den mer regelmessige og aktuelt orienterte Gina Krog-prisen. Æresmedlemmer siden 1884 Camilla Collett (utnevnt 1884) Camilla Collett (1813–1895) var forfatter og en av kvinnesakens pionérer på 1800-tallet. Hun ble utnevnt til æresmedlem på stiftelsesmøtet til Norsk Kvinnesaksforening i 1884. August Thorvald Deinboll (utnevnt 1896) August Thorvald Deinboll (1810–1900) var prest og ble kjent for sitt sterke engasjement i sosiale spørsmål og som forkjemper for kvinners økonomiske uavhengighet og stemmerett. Han kom med i Norsk Kvinnesaksforening i foreningens første år og ble beskrevet av Gina Krog i Nylænde som «en varm ven af kvindernes sag» og «en af de vise oldinge, man læser om i de gamle bøger, men som man sjelden ser, der steg frem for folket og lagde sit ord i vegtskaalen, naar de moralske værdier skulde veies» (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1896 s. 181; utfyllende omtale 1897 s. 183 og 1900 s. 146) Aasta Hansteen (utnevnt 1904) Aasta Hansteen (1824–1908) var maler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun var Norges første kvinne som livnærte seg som kunstmaler. Gina Krog (utnevnt 1909) Gina Krog (1847–1916) ble kalt høvdingen i den norske kvinnebevegelsen i sin samtid. Hun var den fremste lederskikkelsen i kampen for kvinners stemmerett, og grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og tre andre nå opphørte kvinnesaksorganisasjoner som sprang ut av NKF. Hun var NKFs første nestleder; ved etableringen takket hun nei til ledervervet. Hun var redaktør for NKFs innflytelsesrike tidsskrift Nylænde 1887–1916. Krog skrev etter utnevnelsen til foreningen: «Jeg har jo været med at stifte og […]

NKFs logo er en stilisert solsikke på feministtegn. Logoen kombinerer symbolene for den første og den andre bølgen av feminisme. Solsikken er hovedsymbolet og også det eldste symbolet, brukt av NKF siden 1800-tallet. Det er det symbolet som i størst grad uttrykker NKFs egenart og lange tradisjon. Solsikken er fremfor alt symbolet til den første bølgen av feminisme som oppstod på 1800-tallet og som hadde stemmeretten som hovedsak. Idag symboliserer solsikken for NKF våre røtter i den første bølgen av feminisme og vårt systematiske arbeid for å fremme likestilling gjennom konstruktive politiske reformer forankret i det liberale demokratiet. Feministtegnet brukes som et bakgrunnssymbol som kommuniserer NKFs tilhørighet til en moderne feministbevegelse. Logoen er først og fremst definert abstrakt (jf. første setning); nøyaktig utforming (tegning) og farger har variert, og kan tilpasses bruken/situasjonen. Se eksempler på de logoversjonene som brukes i dag nederst. Historisk bakgrunn NKF har hatt solsikken som symbol siden 1894. Solsikken ble også brukt av de stemmerettsorganisasjonene som sprang ut av NKF. Solsikken var et kjent symbol for forkjemperne for kvinners stemmerett i USA siden 1867, og solsikken ble fra slutten av 1800-tallet det internasjonalt mest utbredte symbolet for kvinnesak og særlig stemmerettskampen. Aasta Hansteen oppfordret i 1888 den norske kvinnebevegelsen til å bruke solsikken (eller solblomsten, som den også ble kalt) som symbol (jf. Nylænde 1895 s. 94). Fra 1901 prydet symbolet vignetten i NKFs ikoniske kvinnesakstidsskrift Nylænde, redigert av Gina Krog, i litt ulike grafiske utforminger (versjon 1, 2). Solsikken er fremfor alt symbolet til den første bølgen av feminisme som oppstod på 1800-tallet og som hadde stemmeretten som hovedsak. Etter forslag fra Torild Skard vedtok landsstyret i NKF under 125-årsjubileet i 2009 å bruke en logo som kombinerer solsikken med feministtegnet (♀). Feministtegnet kom i bruk drøyt hundre år etter solsikken, knyttet til den andre bølgen av feminisme. NKF som tverrpolitisk organisasjon bruker feministtegnet uten det revolusjonære knyttnevesymbolet, slik andre inkluderende feministiske organisasjoner som European Women’s Lobby gjør, og i stedet kombinert med vårt hovedsymbol solsikken som symboliserer vårt arbeid for konstruktive politiske reformer forankret i det liberale demokratiet. Denne logoen har vært gjengitt i litt forskjellige grafiske utforminger, og ble etterhvert noe grafisk forenklet/stilisert for å være enklere å bruke bl.a. på internett og i små størrelser, og mer visuelt tydelig og gjenkjennelig på avstand. I dag gjengis logoen i hovedsak stilisert i hvitt på et rosa feministtegn. Teknisk beskrivelse NKFs farge er: RGB 254,49,145 (CMYK 0,81,43,0) (Hex FE3191). Denne rosafargen kan brukes enten som fargen på feministtegnet og evt. logotekst i en primærlogo, eller som bakgrunnsfarge kombinert med en hvit sekundærlogo (hvitt feministtegn, evt. hvit tekst, solsikke i samme farge som den rosa bakgrunnen). Av hensyn til ønsket om et enkelt, stilisert uttrykk med god kontrast og som egner seg i ulike medier gjengis solsikken i hvitt/uten farger, og forstås først og fremst som en abstrakt form. Historisk har det vært brukt mer naturalistiske gjengivelser, men dette lar seg dårlig forene grafisk/fargemessig med å bruke et rosa feministtegn. En logo bør ikke inneholde mer enn én farge i tillegg til hvitt. På hvit bakgrunn bør man bruke primærlogoen (positiv logo) med rosa hovedfarge (feministtegnet […]

Agnes Wergeland var Norges første kvinne med doktorgrad. Hun ble en fagpioner både i Norge og USA.

Solsikken har vært Norsk Kvinnesaksforenings hovedsymbol siden 1894. Solsikken var et kjent symbol for forkjemperne for kvinners stemmerett i USA siden 1867, og solsikken ble fra slutten av 1800-tallet det internasjonalt mest utbredte symbolet for kvinnesak og særlig stemmerettskampen. Bruken av solsikken som symbol for kvinnesak kan føres tilbake til Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthonys kampanje for kvinners stemmerett i Kansas i 1867. Aasta Hansteen oppfordret i 1888 den norske kvinnebevegelsen til å bruke solsikken (eller solblomsten, som den også ble kalt) som symbol (jf. Nylænde 1895 s. 94). Fra 1901 prydet symbolet vignetten i NKFs ikoniske kvinnesakstidsskrift Nylænde, redigert av Gina Krog, i litt ulike grafiske utforminger (versjon 1, 2). Idag symboliserer solsikken for NKF våre røtter i den første bølgen av feminisme og vårt systematiske arbeid siden 1884 for å fremme likestilling gjennom konstruktive politiske reformer forankret i det liberale demokratiet. Etter forslag fra Torild Skard vedtok landsstyret i NKF under 125-årsjubileet i 2009 å bruke en logo som kombinerer solsikken med feministtegnet (♀), et symbol som kom i bruk drøyt hundre år etter solsikken, knyttet til den andre bølgen av feminisme; i likhet med andre inkluderende og tverrpolitiske feministiske organisasjoner som European Women’s Lobby og FOKUS bruker NKF feministtegnet uten knyttnevetegn (et revolusjonært/venstreradikalt symbol); vi bruker i stedet vårt eget symbol solsikken som står for vår egen politiske tradisjon på det liberale demokratiets grunn og hevdvunne arbeidsform gjennom systematisk arbeid for konstruktive reformer for å fremme kvinners interesser. Solsikken er hovedsymbolet, og det symbolet som i størst grad uttrykker NKFs egenart og lange tradisjon. Logoen med solsikke og feministtegn har vært gjengitt i litt forskjellige, stiliserte grafiske utforminger. I dag gjengis solsikken som hovedregel stilisert i hvitt på et rosa feministtegn, unntatt når logoen gjengis som negativlogo (hvit logo på farget bakgrunn). Se også Visuell profil for detaljert beskrivelse av NKFs logo