/kvinnesak
post@kvinnesak.no

Meninger

Utdrag fra Dagrunn Grønbechs kommende bok: Foregangskvinner – en hyllest til Berit Ås

I april 2018 fylte Berit Ås 90 år. Hun er æresmedlem i Norsk kvinnesaksforening.
Denne høsten kommer boka, Foregangskvinner – en hyllest til Berit Ås, skrevet av Dagrunn Grønbech. Kvinnesak.no har vært så heldige å få dele en smakebit med våre lesere.  Her kan dere lese et utdrag fra Grønbechs kommende bok om Berit Ås:

————————————————————————————

Kvinneuniversitetet og hersketeknikkenes mor, Berit Ås.

av Dagrunn Grønbech

Kvinnesaksforkjemperen Berit Ås ble født 10. april 1928. Hun er utdannet sosialpsykolog og kanskje mest kjent for å stå bak teorien om de fem hersketeknikkene. Dette er kommunikasjonsmåter som kan benyttes av menn for å holde kvinner utenfor maktposisjoner. Berit Ås ble den første kvinne som ledet et politisk parti, Demokratiske Sosialister. Berit Ås kan omtales som Kvinneuniversitetets mor med målsetting om å styrke og oppmuntre kvinner i utdanning og forskning. Hun stiftet organisasjonen Kvinner for fred.

Barndom og studietiden

Berit Ås (født Skarpaas) vokste opp i Fredrikstad der begge foreldrene var lærere. Berit var eldst av fire søsken og viste seg tidlig som et organisasjonstalent. Som fireåring prøvde hun blant annet å få gråspurvene på tunet til å stå på geledd og hun arrangerte basar for dyrebeskyttelsen, slik hun selv har fortalt (Haslund 2008).

I studietiden begynte Berit å lese om lederskap. Hun meldte seg inn i kvinneorganisasjoner som Norsk Kvinnesaksforening, Norges Husmorforbund og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, for å få innsikt i hvordan disse ble styrt og fungerte. I studietiden giftet hun seg med sosiolog Dagfinn Ås. Paret fikk fire barn. I studietiden ved Universitetet i Oslo begynte Berit, som da hadde fått sine første barn, å arbeide for barnehageutbygging. To måneder etter at det andre barnet var født, avla Berit embetseksamen i psykologi, og hun opplyser at hun var den første studenten som fikk innvilget ammepause ved en eksamen.

Forskning og kvinnefokus

Som forskningsassistent hos sosialøkonom Harriet Holter, som ble en av våre fremste kvinneforskere, gjennomførte de en undersøkelse med fokus på hvorfor småbarnsmødre med akademikerutdannelse valgte å bli heimeværende. På denne tiden fantes det ikke mange barnehager eller annen form for offentlig barnetilsyn. De to kvinneforsker pionerene fant at morsrollen ble til et hinder for en yrkesaktiv karriere for kvinner. Tilsvarende fantes det ikke noe hinder for at en mann i farsrollen, fikk vansker med å bruke sin utdanningskompetanse og kunne opptre på arbeidsmarkedet. For å gå i dybden på disse samfunnsmessige skjevheter, ble det i 1959 oversendt en prosjektsøknad til Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Søknaden ble avslått med at dette feltet ikke var samfunnsvitenskap, men kvinnesak som ikke egnet seg som forskning.

Sosialpsykologen Berit Ås begynte deretter å arbeide med ulykkesforskning. Et av hennes første publiserte arbeider og som vakte oppsikt er, Kjønnsroller og ulykker som ble utgitt i 1961. I 1960-årene sto byplanleggingen overfor store utfordringer i utformingen av et trygt utemiljø, for å sikre barns lek og utfoldelse. I denne tiden satt Berit Ås i Asker kommunes sosialstyre, men uten å få gjennomslag for sine idéer om trygging av barns oppvekstmiljø. Etter at hun her ble medlem av formannskapet, kunne arbeidet med trafikksikkerheten i nærmiljøet på nytt aktiveres. Med utgangspunkt i Asker kommune ble det utarbeidet en større rapport om barn og trafikksikkerhet. Rapporten ble utgitt ved Transportøkonomisk institutt og kom i fokus etter at lederen for foreningen Trygg Trafikk først på 1960-tallet, mente at en kunne lære fireåringer å gå i trafikken. Det var også underforstått at barnas sikkerhet var husmødrenes ansvar. Dersom det inntraff ulykker, kunne konsekvensen bli at mødrene fikk skyldfølelse.

 Det politiske liv

Fra det politiske livet er Berit Ås kjent for å stå bak kvinnekuppet i 1971 i Asker , som en aksjon for å få flere kvinner inn i kommunestyrene (Mårdalen 1998). Aksjonen bidro til at kvinnene etter valget kom inn i lokalpolitikken med et klart flertall. En av de andre sentrale aktørene i aksjonen var Karla Skaare, som på dette tidspunkt var leder i Asker husmorlag. Berit Ås tilhørte Arbeiderpartiets venstrefløy. Hun var motstander av det Europeiske Fellesskapet (EF) og dannet et tverrpolitisk nettverk av kvinner mot EF, noe som ikke ble oppfattet positivt i Arbeiderpartiet (Winther 1973). Den radikale fløyen gikk året etter ut av Arbeiderpartiet. Disse dannet i 1973 Demokratiske Sosialister der Berit Ås ble valgt til leder, og dermed ble Norges første kvinne som leder av et politisk parti. Demokratiske Sosialister samlet politiske krefter til dannelse av Sosialistisk Valgforbund, som fikk 16 representanter på Stortinget i 1973. Da disse i 1975 gikk sammen i Sosialistisk Venstreparti (SV), ble Berit Ås igjen valgt som leder. I Sosialistisk Venstreparti var hun både leder og nestleder og satt på Stortinget i årene 1973-77. Sammen med partifellene Torild Skard, Hanna Kvanmo og Aud Gustad, ble det fremmet et forslag om endring av Grunnloven. Forslaget var et krav om en rettmessig representasjon der halvparten av representantene i Norges lovgivende forsamling, skulle være kvinner. Dette forslaget ble nedstemt. Partiet var også det første som foreslo en kvinnerepresentasjon på 40 % i alle offentlige styrer og organer.

 De fem hersketeknikkene

Den allsidige politiske erfaringen både i nasjonal og internasjonal sammenheng, bidro til at Berit Ås som sosialpsykolog, også kunne observere den ikke-verbale kommunikasjonen som utspilte seg på de politiske arenaer hvor hun ofte var den eneste kvinnen. Berit Ås samlet sin praktiske kunnskap i en teori hun kalte de fem hersketeknikkene, som metoder menn kan benytte for å skaffe seg herredømme og kontroll over kvinner (Ås 1979). De fem hersketeknikkene er:

Usynliggjøring, når en person blir forbigått, oversett eller ikke får respons.

Latterliggjøring skjer gjennom hån, referanse til barnlig opptreden eller en sammenlikning med dyreverdenen, jevnført med å være dum som ei gås. En føler seg nedlatende behandlet.

Tilbakeholdelse av informasjon forekommer når menn bevisst unnlater å informere og involvere kvinner i planer og beslutninger i arbeidslivet eller politikken.

Fordømmelse uansett hva du gjør. Aktivitet blir fordømt som pågåenhet og blir negativt bedømt. Passivitet blir negativt bedømt. Den som utsettes for dette føler seg utilstrekkelig og mindreverdig. En føler usikkerhet.

Påføring av skyld og skam, skjer gjennom utskjelling, ydmykelser, ærekrenking og moralsk fordømming. Kvinner kan påføres skam og skyld dersom de blir trakassert eller mishandlet i et forhold. En blir utrygg og føler dårlig samvittighet.

Til hersketeknikken tilhører tilsløring av saksopplysninger, utestenging av uønskede personer og en innlemmelse av lojale parter (kooptering). Kvinner kan utsettes for situasjoner der de kan bli satt opp mot hverandre, kjennetegnet av splitt- og herskemetoder som en type konspirasjon for å skape konflikt mellom svake grupper. Spesielt i privatlivet finnes trusler og bruk av vold for å disiplinere kvinners atferd, og som ofte er usynlig for andre.

Hersketeknikkene er allmenngyldige og kan ramme alle. Siden det ennå er flest menn i maktposisjoner, rammes derfor flest kvinner og spesielt de som ønsker å delta i den offentlige debatten og på den politiske arenaen på lik linje med menn. De fem hersketeknikkene er oversatt til nærmere 30 språk, blant andre til samisk, japansk og tibetansk. Hersketeknikkene avslører det tilslørte. I dette ligger et bevisstgjørende element og en politisk kraft for mobilisering mot forskjellsbehandling og urett, ikke minst i underordningsforhold av kvinner som er innarbeidet i den patriarkalske orden og samfunnssystem gjennom generasjoner.

Kvinneuniversitetets mor

På slutten av 1970-tallet hadde Berit Ås planer om å realisere et kvinneuniversitet, som skulle formidle kvinneteorier og kvinneforskningens resultater til kvinnene selv. Målgruppen var kvinner uten formell utdannelse som gjennom kursvirksomhet og kunnskapsutvikling kunne styrke egen posisjon og selvbilde. At dette kunne bli latterliggjort og omtalt som ”kjøkkenuniversitet”, var en erfaring (Haslund 2008). I 1983 ble Kvinneuniversitetet på Løten etablert som en privat stiftelse, for så to år senere bli innviet av forbruker- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen. Da hadde kvinneflertallet i Stortingets kirke- og undervisningskomité besluttet at det skulle opprettes en egen post i statsbudsjettet for Kvinneuniversitetet, for å sikre driften. Egen læreplan var utarbeidet med tema som kvinnekultur, helhetlig helse, alternativ økonomi og økologi. Kvinner fikk tilbud om å fullføre ungdomsskoleeksamen, og det ble gitt utdanningstilbud for kvinner i ledelse. Kvinneuniversitetet vakte både nasjonal og internasjonal interesse. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i perioden 1986-1989, viste interesse for de pedagogiske metodene og undervisningsprinsipp, der kvinner skulle styrke hverandre i en læringsprosess basert på demokratisk styring og medbestemmelse. Delegasjoner fra land som Japan, Kina og USA kom for å studere en annerledes organisasjon (Berit Ås 1981).

På 1990-tallet begynte Kvinneuniversitetet på Løten å få problemer da andre læreinstitusjoner ga undervisning i beslektede emner. Administrasjonen merket rekrutteringsproblem med nedgangstider. Denne situasjonen endte med et gjeldsoppgjør og i 2006 ble den herskapelige bygningen Rosenlund på Løten, lagt ut for salg. Senere ble det opprettet et likestillingssenter på Hamar og som fikk tilført de statlige midlene som Kvinneuniversitetene, også et i Steigen i Nordland fylke, tidligere hadde mottatt. Foregangskvinnen Berit Ås skaffet seg advokatbistand for å vurdere nedleggelsen og fikk juridisk støtte for at vedtaket om å endre vilkårene for stiftelsen var lovstridig. Som en minnelig ordning med Forsknings- og likestillingsdepartementet, ble det etter vanlig søknad gitt en tildeling på en million kroner til opprettelsen av et nytt Kvinneuniversitet i Norden.

Kvinneuniversitetet i Norden

Våren 2011 kunne Berit Ås være med i åpningsseremonien ved Høgskolen i Nesna, i dag Nord universitet, der Kvinneuniversitetet i Norden ble åpnet (Grønbech 2013). Kvinneuniversitetet i Norden er en stiftelse som ledes av et styre med formål om å være et lærested som bygger på feministiske verdier og et kvinneperspektiv, for å styrke kvinners stilling i familie- og samfunnsliv. Gjennom kursvirksomhet skal en gi kvinner selvtillit ved å synliggjøre deres innsats i omsorgsarbeid og yrkesliv. Kvinneuniversitetet jobber tverrpolitisk i et samarbeid med landene i Norden.

Prioriterte områder er å belyse og problematisere kvinners arbeid og lønnsvilkår i lønna og ulønna virksomhet i heim og samfunn, ut fra at det fortsatt finnes et stort lønnsgap mellom kvinner og menn. I arbeidslivet lønnes kvinner lavere enn menn, også innenfor profesjoner med likeverdig utdanningsbakgrunn. Lønnsforskjellene kommer til syne gjennom en skjevfordeling når det gjelder trygdeordninger og pensjonsrettigheter. Kampen for likelønn er viktig for å hindre at kvinners rolle som omsorgsperson for barn, syke og eldre ikke skal gjøre dem til lønnstapere. I familien utfører kvinner omsorgsoppgaver, som ikke synliggjøres i lønnsstatistikken. Hadde deres ulønna arbeide vært registrert i landets bruttonasjonalprodukt, viser estimat at dette ville økt med en betydelig andel (Koren 2012). Kvinneuniversitetet i Norden arbeider for å utvikle nye feministisk økonomiske modeller, for alternativ forståelse av hvordan vi definerer lønnsomhet. I dette arbeidet blir økologiske hensyn og en mer rettferdig fordeling av jordas vann- og matressurser viktig (Aslaksen 2014).

Et annet viktig hovedområde er å bekjempe vold mot kvinner og barn. Seksuell trakassering, voldtekt av kvinner og voldsutøvelse mot kvinner er et samfunnsproblem som oftest privatiseres, er skambelagt og som overlates til kvinnene selv. Voldsutøvelsen mot kvinner i nære relasjoner rammer familien og skaper utrygge oppvekst vilkår for barna. Det er utarbeidet en egen fagplan med tema vold mot kvinner i nære relasjoner, orientert mot lærere i skole og barnehage, helse- og sosialarbeidere og politiet. Faget er kompetansegivende på universitetsnivå, men har hatt vansker med offentlig finansiering. Kvinneuniversitetet i Norden ledes av et styre der arbeidet er basert på stor frivillig innsats.

Berit Ås var professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, med emerita status. Hun er æresdoktor ved flere universitet i Canada og i Norden og er internasjonalt hedret for sin innsats i kampen for kvinners rettigheter og fredsarbeidet. I Norge er Berit Ås æret gjennom tildelingen av St. Olavs Orden som ridder av 1. klasse. Berit er æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening, for sitt livslange arbeid for kvinnesaken. Hun var med å stifte organisasjonen Kvinner for fred (Graae 1980). I 2014 ble hun æresmedlem med livslangt medlemskap i organisasjonen Bestemødre for Fred.

 

Takk til Berit Ås for samarbeid og givende samtaler.

Litteratur:

Aslaksen, Iulie/ Garnåsjordet, Per A. (2014): Hvorfor trenger vi bærekraftindikatorer? I: Samfunnsøkonomen. Årgang 128, nr. 9, pp. 4-11.

Graae, Bodil (1980): Kvinderne for freden. Århus: Aros forlag.

Grønbech, Dagrunn (2013): Kvinneuniversitetets og hersketeknikkenes mor. Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2. Oslo: Universitetsforlaget.

Haslund, Ebba (2008): Ild fra Asker. Et portrett av Berit Ås. Oslo: Pax forlag.

Koren, Charlotte (2012): Kvinnenes rolle i norsk økonomi. Oslo: Universitetsforlaget.

Mårdalen, Irene (1998): Kvinnekuppet i Asker. Hønefoss: I. Mårdalen forlag.

Winther, Lise (1973): Da partipisken smalt i Asker. Oslo: Pax forlag.

Ås, Berit (1979): De fem hersketeknikker. Art. Årbog for kvinderet 1979:4. (s. 55-88). København: Juristforbundets forlag.

Ås, Berit (1981/2008): Kvinner i alle land. Håndbok i frigjøring. Oslo: Aschehoug.