Tekst: Tuva Kvale Halseid
Foto: Hans Dahle, Radio Latin-Amerika
På onsdag 27. august møttes syv partier til utspørring om kvinnepolitikk, arrangert av Oslo Kvinnesaksforening og Kvinnefronten i Oslo. VG-kommentator Shazia Majid ledet samtalen. Det var til tider vanskelig å få til en skarp politisk debatt mellom paneldeltakerne. Alle var kvinner, og flere var aktive i sine respektive partiers kvinnefora. Mange hadde erfaring med å kjempe for å få kvinnepolitiske spørsmål inn i partiprogrammene, og det preget samtalen. På podiet var derfor tonen ofte preget av felles bekymringer og enighet, selv om partiprogrammene viser større politiske skillelinjer. Dette viser Majids kommentar “Enorme forskjeller i kvinnepolitikken”, publisert i VG 02. september.
Arbeidsliv og omsorg
Medieviter Ida Helen Rosenqvist innledet denne delen med å peke på bekymringsfulle trekk: høyt sykefravær, synkende fødselstall og deltidsarbeid som mange tyr til for å få livet til å gå opp. Hun utfordret politikerne til å tenke nytt om hvordan samfunnet organiseres, slik at småbarnsforeldre og andre med omsorgsoppgaver kan klare å stå i full jobb.
Diskusjonen om arbeidsliv og omsorg viste dette tydelig. Flere partier trakk frem behovet for bedre balanse mellom arbeid og familieliv. SV og Rødt pekte på sekstimersdagen som en del av løsningen, MDG støttet tanken, mens Ap og Sp holdt seg til mer fleksible løsninger innen dagens rammer. Høyre og Venstre fremhevet valgfrihet, og KrF forsvarte kontantstøtten og familieverdiene.
Her var det mye overlapp, men Majids gjennomgang av programmene tegner et mer kantet bilde: SV, Rødt og MDG vil avskaffe kontantstøtten fordi den binder kvinner til hjemmet, mens Sp og KrF ønsker å styrke både kontantstøtte og barnetrygd. For KrF er det et verdiprosjekt, for Sp handler det om geografi og valgfrihet. Ap nevner ikke kontantstøtten, mens Høyre holder en avmålt linje. Slik ble debatten mer preget av felles språk om fleksibilitet, mens programmene viser skarpe ideologiske forskjeller.
Innvandrerkvinner og språkkrav
Innleder Ayesha Iqbal Khan fra Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet beskrev hvordan mange innvandrerkvinner fortsatt står utenfor arbeidslivet, og stilte spørsmål ved om strenge språkkrav bidrar mer til å holde folk ute enn å få dem inn.
Når det gjaldt integrering og språkkrav for innvandrerkvinner, var det tydelig at partiene ønsket å møte utfordringen, men med ulike betoning. SV og Rødt advarte mot for strenge krav, som kan stenge kvinner ute fra arbeidslivet, mens Ap og Sp løftet fram godkjenning av utdanning og arbeidstrening som viktigst. Høyre og Venstre forsvarte språkkravene, men signaliserte fleksibilitet. KrF understreket frivillighetens rolle, og MDG argumenterte for å kombinere språk- og arbeidstrening.
I partiprogrammene er det særlig Venstre og MDG som har utarbeidet mest detaljerte tiltak for minoritetskvinners situasjon. Det kom ikke like tydelig frem under debatten, hvor flere av partiene valgte å legge vekt på enighet fremfor å markere forskjeller.
Vold og seksuell vold
Iben Dale Midttømme fra DIXI ressurssenter innledet kveldens siste tema. Hun tok utgangspunkt i utredningen «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem», som konkluderer med at myndighetene ikke tar omfanget på alvor. Hun etterlyste både mer kunnskap om hvorfor så mange rammes og konkrete tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekter.
Debatten om vold og seksuelle overgrep skapte stort alvor i salen. Alle understreket behovet for å styrke innsatsen, og det var bred enighet om at tiltakene må styrkes. SV, Rødt og MDG løftet frem forebygging og lavterskeltilbud, mens Ap og Sp la vekt på bedre nasjonal styring. Høyre pekte på konkrete tiltak som «Clare’s Law», og KrF ønsket bedre bistand til ofre.
Men partiprogrammene viser et tydeligere ideologisk skille: Høyre (og FrP, som ikke var til stede) prioriterer straff og kontroll, mens SV, Rødt og MDG satser på forebygging og systemendring. Ap og Sp legger seg på en middelvei. I debatten ble dette mer utvannet – man snakket i stor grad om det alle kunne enes om, heller enn å konfrontere ulikhetene.
Partienes kvinnepolitikk
Mot slutten fikk partiene trekke frem sine egne prioriteringer. Mange snakket varmt om innsatsen i partienes kvinnefora, og det var bred enighet om behovet for mer forskning på kvinnehelse. Majids gjennomgang av partiprogrammene viser imidlertid at forskjellene er større enn det som kom frem i salen: SV, Rødt, MDG og Venstre har de mest ambisiøse helhetlige planene, mens Ap og Høyre har omfattende, men lite konkrete forslag. Sp skiller seg ut med en «kvinnehelsemilliard», mens KrF og FrP gir minst plass til kvinnehelse i programmene, selv om de begge er opptatt av fødsels- og barselomsorg.
I sum fremstod debatten mer preget av felles engasjement enn av konflikt, men Majids sammenstilling av programmene minner om at ulikhetene er betydelige når det gjelder politiske løsninger. På papiret står venstresiden og sentrumspartiene lengst fra hverandre, mens på podiet søkte deltakerne fellesspråk og samstemthet.
Bruk stemmeretten
Temaene som ble løftet i debatten viser hvor mye politikk faktisk betyr i kvinners hverdag. Derfor er det viktig å bruke stemmeretten. Så gå til valgurnene, enten på mandag 8. september, eller forhåndsstem fram til fredag 5. september.
