Del på FacebookDel på Twitter I april 2018 fylte Berit Ås 90 år. Hun er æresmedlem i Norsk kvinnesaksforening. Denne høsten kommer boka, Foregangskvinner – en hyllest til Berit Ås, skrevet av Dagrunn Grønbech. Kvinnesak.no har vært så heldige å få dele en smakebit med våre lesere.  Her kan dere lese et utdrag fra Grønbechs kommende bok om Berit Ås: ———————————————————————————— Kvinneuniversitetet og hersketeknikkenes mor, Berit Ås. av Dagrunn Grønbech Kvinnesaksforkjemperen Berit Ås ble født 10. april 1928. Hun er utdannet sosialpsykolog og kanskje mest kjent for å stå bak teorien om de fem hersketeknikkene. Dette er kommunikasjonsmåter som kan benyttes av menn for å holde kvinner utenfor maktposisjoner. Berit Ås ble den første kvinne som ledet et politisk parti, Demokratiske Sosialister. Berit Ås kan omtales som Kvinneuniversitetets mor med målsetting om å styrke og oppmuntre kvinner i utdanning og forskning. Hun stiftet organisasjonen Kvinner for fred. Barndom og studietiden Berit Ås (født Skarpaas) vokste opp i Fredrikstad der begge foreldrene var lærere. Berit var eldst av fire søsken og viste seg tidlig som et organisasjonstalent. Som fireåring prøvde hun blant annet å få gråspurvene på tunet til å stå på geledd og hun arrangerte basar for dyrebeskyttelsen, slik hun selv har fortalt (Haslund 2008). I studietiden begynte Berit å lese om lederskap. Hun meldte seg inn i kvinneorganisasjoner som Norsk Kvinnesaksforening, Norges Husmorforbund og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, for å få innsikt i hvordan disse ble styrt og fungerte. I studietiden giftet hun seg med sosiolog Dagfinn Ås. Paret fikk fire barn. I studietiden ved Universitetet i Oslo begynte Berit, som da hadde fått sine første barn, å arbeide for barnehageutbygging. To måneder etter at det andre barnet var født, avla Berit embetseksamen i psykologi, og hun opplyser at hun var den første studenten som fikk innvilget ammepause ved en eksamen. Forskning og kvinnefokus Som forskningsassistent hos sosialøkonom Harriet Holter, som ble en av våre fremste kvinneforskere, gjennomførte de en undersøkelse med fokus på hvorfor småbarnsmødre med akademikerutdannelse valgte å bli heimeværende. På denne tiden fantes det ikke mange barnehager eller annen form for offentlig barnetilsyn. De to kvinneforsker pionerene fant at morsrollen ble til et hinder for en yrkesaktiv karriere for kvinner. Tilsvarende fantes det ikke noe hinder for at en mann i farsrollen, fikk vansker med å bruke sin utdanningskompetanse og kunne opptre på arbeidsmarkedet. For å gå i dybden på disse samfunnsmessige skjevheter, ble det i 1959 oversendt en prosjektsøknad til Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Søknaden ble avslått med at dette feltet ikke var samfunnsvitenskap, men kvinnesak som ikke egnet seg som forskning. Sosialpsykologen Berit Ås begynte deretter å arbeide med ulykkesforskning. Et av hennes første publiserte arbeider og som vakte oppsikt er, Kjønnsroller og ulykker som ble utgitt i 1961. I 1960-årene sto byplanleggingen overfor store utfordringer i utformingen av et trygt utemiljø, for å sikre barns lek og utfoldelse. I denne tiden satt Berit Ås i Asker kommunes sosialstyre, men uten å få gjennomslag for sine idéer om trygging av barns oppvekstmiljø. Etter at hun her ble medlem av formannskapet, kunne arbeidet med trafikksikkerheten i nærmiljøet på nytt aktiveres. Med utgangspunkt i Asker … Fortsett å lese Utdrag fra Dagrunn Grønbechs kommende bok: Foregangskvinner – en hyllest til Berit Ås