Search Results for: Aasta Hansteen

Aasta Hansteen-året er ikke over ennå! Og kunnskap om henne finnes i vår midte. Vi inviterer til Majorstuveien 39 neste lørdag, 9. november klokka 13, til kaffe, kake og foredrag: «Maleren, dikteren, kvinnesakskvinnen og Amerikafareren Aasta Hansteen» ved Gunhild Ramm Reistad Ta gjerne med deg noen du kjenner som er nysgjerrig på kvinnesakspioneren Aasta Hansteen og som kanskje også har lyst til å bli kjent med OKFs arbeid. Velkommen!

Med ny-avduking og furiefest ble Aasta Hansteens 200 år behørig feiret og markert lørdag 24. august. Tusen takk til alle som kom! For anledningen iført alt fra allværsjakke til langt skjørt, hatt og ordensbånd til Hansteens ære. – Det er utrolig flott at statuen av den viktige kvinnesakspioneren Aasta Hansteen endelig blir synliggjort i byen vår, sier Oslos ordfører Anne Lindboe, som var lei seg for at tidsskjemaet ikke tillot henne å holde tale ved ny-avdukingen. Men taler ble det likevel!Først ut var Hilde Herming, initiativtaker og redaktør for det pågående prosjektet og boken «Fast Plass – norske kvinner på sokkel»: «Ingen kommer fra et sted uten kvinner, men hvis vi studerer en by eller et sted på bakgrunn av monumenter, navngitte plasser og gater – kan det virke som om kvinner ikke har vært viktige i samfunnsutviklingen. Vi vet jo at dette ikke stemmer, men spiller det noen rolle? JA. For dersom kvinner ikke er representert og manifestert fysisk i det offentlige rom, blir fortellingene om kvinnene i samfunnet usynlige», sa Herming. Kvinnen som motiv i kunsten, kvinnekroppen og «det feminine» har hatt en helt spesiell posisjon i den vestlige kunsthistorien. Den nakne kvinnekroppen er til stede overalt. Men hvis vi ser etter skulpturer av historiske kvinner – altså kvinner som faktisk har levd – så er det langt mellom dem. «Det er fordi historisk sett er det offentlige rom konstruert og utviklet i en patriarkalsk struktur», sa Hilde Herming. Gunhild Vehusheia, leder av Norsk Kvinnesaksforening, henvendte seg direkte til skulpturen i sin tale: «Kjære Aasta Hansteen: Takk for at du startet kampen for å få samfunnet til å forstå at kvinner og menn er likeverdige og skal ha like rettigheter og muligheter. Takk for at du forsøkte å gi en feministisk tolkning av kristendommen. Du mente at kristendommen opprinnelig var sann og frigjørende – og enten man er troende eller ei så står det enormt stor respekt av at du var en av de første som også brakte feminismen inn i religionen. Takk for at du førte en kompromissløs kamp mot menns seksuelle utnytting av kvinner. Kampen mot prostitusjon og voldtekt ble viktig for ditt arbeid, på lik linje med ivaretakelse av de barn som ble født utenfor ekteskapet». «Nina Sundbyes elegante skulptur fortjener å komme ut av anonymiteten», sa Kristin Hetle, leder av Oslo Kvinnesaksforening som ved foreningens hundreårsjubileum i 1984 tok initiativ til å reise dette minnesmerket over Aasta Hansteen på Aker Brygge. Dessverre ble Nina Sundbye forhindret fra å delta på ny-avdukingen, men ble behørig takket. Tusen takk til Kvinnegruppa Ottar og Kvinnefronten, for denne dagen var et samarbeid – og etter ny-avdukingen vandret de frammøtte i munter flokk til furiefest med punsj, can-can og skåltaler. Festen varte lenge!

Vi inviterer alle kvinnesakskvinner og feminister til feiring av at det i år er 200 år siden Norges første – og kanskje tøffeste? – kvinneaktivist ble født! Vi ny-avduker statuen av Aasta Hansteen på Aker brygge og går i samlet marsj til FURIE*FEST med skåltaler, dans og sang! (*Furie betyr raseri på latin og viser til antikkens hevngudinner spesielt og til rasende kvinnfolk generelt) Ta gjerne med egen hatt og solid paraply med spiss! Program for dagen: Kl. 15.00: Høytidelig ny-avduking av Nina Sundbyes statue av Aasta Hansteen på Aker brygge som endelig har fått en inskripsjon som viser at statuen faktisk forestiller henne. Taler ved bl.a. NKFs nyvalgte leder Gunhild Vehusheia og Hilde Herming, forfatter av boka «Fast plass – norske kvinner på sokkel». Adresse: Rett ved avgangen for Nesoddbåten Kl. 15.30: Oppstilling og avmarsj med faner, bannere, paraplyer og hatter over Rådhusplassen, Karl Johan, Grensen, Stortorget til Storgata. Kl. 16.15: Furie-fest i forgården til Folk i Storgata, Storgata 36 J. Feiring og hyllest av Norges største feminist-ikon med kåseri, skåltaler, musikk, sang og dansing av can can og norsk folkedans. Feministisk DJ og åpen bar. Velkommen 24. august! For oppdateringer, følg arrangementet på vår Facebookside Arrangører: Oslo Kvinnesaksforening, Kvinnegruppa Ottar og Kvinnefronten i Oslo  

Vi inviterer alle kvinnesakskvinner og feminister til feiring av at det i år er 200 år siden Norges første – og kanskje tøffeste? – kvinneaktivist ble født! Vi ny-avduker statuen av Aasta Hansteen på Aker brygge og går i samlet marsj til FURIE*FEST med skåltaler, dans og sang! (*Furie betyr raseri på latin og viser til antikkens hevngudinner spesielt og til rasende kvinnfolk generelt) Ta gjerne med egen hatt og solid paraply med spiss!

Nasjonaldagen fikk en flott start for alle som møtte opp på Oslo Kvinnesaksforenings bekransning av Aasta Hansteen på Vår Frelsers gravlund! Sola skinte om kapp med solsikkene i kransen, og de mange frammøtte kunne glede seg over en medrivende tale ved historiker Trine Rogg Korsvik, som etter bekransning og allsang fikk alle med seg i et 3 x 3 hurra for Aasta Hansteen, for demokratiet, friheten og kvinnesaken! Allsangen var Gina Krogs hyllest til Aasta Hansteens 70-årsdag i 1894: «Solblomstens døtre nu hylder Dig». Og kransen bestod selvsagt av solsikker – kvinnebevegelsens symbol, brakt til Norge av Hansteen. Gustav Vigeland har laget den flotte bysten av Aasta Hansteen. I år er det 200 år siden hun ble født. Valget av solsikker i kransen er ikke tilfeldig – det var hennes blomst, som hun brakte til den norske kvinnebevegelsen fra kvinneaktivistene i USA.         Tale ved Trine Rogg Korsvik ved bekransningen av Aasta Hansteens grav på Vår Frelsers gravlund, 17. mai 2024 I dag hyller vi Aasta Hansteen.Vi står samlet her i dag ved Aasta Hansteens grav og bekranser den for å ære denne kvinnens betydning for vårt demokrati og vår frihet. Denne foregangskvinnen, denne kunstneren, denne forfatteren, denne kvinnesakskvinnen, denne legenden, brøytet vei for andre kvinners mulighet til å være fri, til å få sin stemme hørt, til å gjøre ting som ikke sømmet seg for kvinner – som å tale i forsamlingen, si upopulære ting om mannfolk, skrive ting folk ikke likte. Gå på byen og røyke og drikke, male store dramatiske bilder, starte en militant feministisk aksjonsgruppe, skrive på nynorsk og forsvare seg mot guttungers angrep med paraply. I år er det 200 år siden Aasta Hansteen ble født. I år er det også nøyaktig 200 år siden den første 17. maifeiringen i Norge. Så Aasta er like gammel som feiringen av nasjonaldagen.Aasta Hansteen ble født rett nedi veien her, i Pilestredet. Det var også rett her i nærheten hun trakk sitt siste sukk. På Sanitetskvinnenes sykehjem i Akersbakken. 83 år gammel, i 1908. Selv om Aasta Hansteen slåss mot statskirken gjennom et langt liv, ble hun altså gravlagt her, på Vår Frelsers Gravlund. Graven er dekorert med en byste lagd av hennes gode venn, Gustav Vigeland. Som datter av Norges mest anerkjente professor, astronomen Christopher Hansteen, vokste Aasta Hansteen opp med langt flere muligheter enn det som var vanlig for kvinner på denne tida. Disse privilegiene brukte hun for å kjempe for alle kvinners menneskeverd. Aasta Hansteen var første kvinne til å gjøre mange ting. Hun var den første kvinnen i Norge som fikk utdanning til å bli profesjonell kunstmaler, og kunne livnære seg av det. Hun var den første kvinnen som representerte Norge på verdensutstillingen. Det var i Paris i 1855, typisk nok med et portrett av sin far, professoren, som hun satte så høyt. Da var hun 31 år. Aasta Hansteen reiste ut for å utdanne seg som kunstner: til København, Düsseldorf og Paris.Slik lærte hun seg både tysk og fransk, og fikk politiske og kulturelle impulser fra det store utland. Da Aasta Hansteen var ung var Norge i spedbarnsfasen som nasjon. […]