Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble grunnlagt i 1884 og er Norges eldste og ledende organisasjon som kjemper for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling. Tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius er NKFs leder.

NKF er tverrpolitisk, favner politisk bredt og er åpen for alle engasjerte feminister, både kvinner og menn. Vårt grunnleggende prinsipp er at jenter og kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet som menn, og NKF jobber mot alt som medvirker til å skape eller opprettholde holdninger, lover og bestemmelser som diskriminerer jenter og kvinner og hindrer likestilling. NKF har siden 1884 i stor grad kjempet frem likestillingen i Norge og det statlige apparatet og lovverket som er knyttet til det. Stemmerett for kvinner, kvinners muligheter i utdanning, arbeidsliv og politikk, likestillingsloven og Likestillingsombudet er blant NKFs seire i likestillingskampen.

NKF arbeider for å fremme likestilling gjennom konstruktive politiske og rettslige reformer forankret i det liberale demokratiet. NKFs arbeidsform er først og fremst dialog med myndighetene om lov- og politikkutforming, opplysningsarbeid og arbeid gjennom internasjonale fora for kvinners menneskerettigheter, og på et faglig solid grunnlag. Gjennom hele NKFs historie har de ledende norske ekspertene på likestilling vært knyttet til NKF, og NKF er et viktig bindeledd mellom myndigheter og faglig ekspertise på likestilling. NKF tok initiativet til etableringen av Norges kvinnelobby, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål og Norske kvinners sanitetsforening, og er medlem av International Alliance of Women. NKF deler kontor og møtelokaler i Majorstuveien 39 med vårt største lokallag.

Vår historie

  • Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884 for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet», og er Norges eldste interesseorganisasjon for kvinner og den viktigste organisasjonen innen hovedstrømmen av feminismen i Norge.
  • Initiativtagerne var stemmerettsforkjemperen Gina Krog og Dagbladet-redaktør og stortingsrepresentant Hagbart Berner, og våre stiftere teller 171 kjente kvinner og menn, blant dem et halvt dusin norske statsministre. NKF hadde en forløper i diskusjonsforeningen Skuld, og hadde også røtter i miljøene rundt Dagbladet, Nyt Tidsskrift, Nissens Pikeskole, Kristiania Lærerindeforening og Læseforening for Kvinder (grunnlagt av Camilla Collett i 1874).
  • Gina Krog stod for en konsekvent likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der like rettigheter for kvinner var sentralt. Arbeidet for politisk og rettslig reform for å fremme likestilling innenfor rammen av det liberale demokratiet har vært kjernen i NKFs plattform gjennom foreningens historie siden 1800-tallet.
  • Frem til 1913 var kampen for stemmerett viktigst. I de første årene arbeidet Norsk Kvinnesaksforening også for å bedre kvinners utdanning og økonomi, gikk mot prostitusjon og vold mot kvinner, og kjempet for mer politisk innflytelse for kvinner.
  • Blant historiske organisasjoner med utspring i NKF er Kvindestemmeretsforeningen, Landskvindestemmeretsforeningen og den tidligere paraplyorganisasjonen Norske Kvinders Nasjonalråd; alle disse overlappet sterkt med NKF og ble etablert av sentrale personer i NKF. NKF regner seg som etterfølger og arvtager til tradisjonen etter stemmerettsforeningene med utspring i NKF som ble nedlagt etter seieren i stemmerettskampen. NKF stod også bak etableringen av en humanitære organisasjonen Norske kvinners sanitetsforening.
  • I «de harde trettiårene» ble kvinner presset ut av arbeidslivet og NKF kjempet for kvinners rett til å delta i yrkeslivet. Margarete Bonnevie var sentral i en fornyelse av NKF i 1936; foreningen fikk da ny formålsparagraf om å «virke for kvinners fulle likestilling med menn i stat og samfund»; NKFs arbeidsform ble definert i § 2 som «innflytelse på lovgivningen, og samarbeid med myndighetene» samt opplysningsarbeid.
  • I 1950-årene fikk Norsk Kvinnesaksforening slutt på den såkalte samskatten, som gjorde at det ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha lønnet arbeid. Foreningen var også med på å skaffe gutter og jenter lik skolegang. Frem til omtrent 1960 hadde gutter i byene mange flere timer i teorifag enn jentene. Jenter måtte nemlig ha håndarbeid i stedet!
  • NKF har hatt et sterkt fokus på FN-systemet helt siden etableringen av FN, og ble ikke minst fra 1950-årene sterkt involvert i internasjonalt likestillingsarbeid gjennom FN-systemet. NKFs leder Eva Kolstad ble medlem av FNs kvinnekommisjon, valgt som de nordiske landenes representant; NKF har vært medlem av International Alliance of Women (IAW) siden etableringen. IAW var den ledende internasjonale organisasjonen som kjempet for kvinners stemmerett på 1900-tallet og en av de første organisasjonene som fikk generell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd, og båndene til IAW var viktige i arbeidet overfor FN særlig fra 1950-årene. NKF har vært representert i IAWs styre med NKF-lederne Margarete Bonnevie, Eva Kolstad, Clara OttesenKarin Bruzelius, Siri Hangeland og Margunn Bjørnholt.
  • Norsk Kvinnesaksforening var den ledende pådriveren for lovmessig forankring av likestillingsarbeidet i Norge og for å forene nasjonalt og internasjonalt arbeid for kvinners rettigheter i etterkrigstiden. På 1970-tallet fikk Norsk Kvinnesaksforening gjennomslag for opprettelsen av Likestillingsrådet og Likestillingsombudet, og for likestillingsloven som ble vedtatt i 1978. Både Likestillingsrådet og Likestillingsombudet ble bygget opp av sentrale NKF-medlemmer, slik som NKF-lederne Eva Kolstad (leder for Likestillingsrådet og Norges første likestillingsombud) og Sigrun Hoel (likestillingsombud), og landsstyremedlem og leder i Oslo Kvinnesaksforening Bjørg Leite (leder for Likestillingsrådet, styremedlem i UNIFEM). Likestillingsombudet representerte en videreføring av NKFs politiske tradisjon og var et resultat av NKFs arbeid for likestilling i nesten et århundre før ombudet ble opprettet.
  • NKF var også aktiv i arbeidet for selvbestemt abort, for likelønn, mot prostitusjon og mot vold mot kvinner.
  • I 1980-årene var NKF sentral i TV-aksjonen «Kvinner i den tredje verden» og NKF var i 1995 medstifter av TV-aksjonens etterfølger, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, et samarbeidsforum for kvinnerettet bistand.
  • I Torild Skards ledertid fra 2006 fornyet NKF sitt internasjonale engasjement og fokuserte igjen mer på FN-systemet. NKF tok initiativ til den første skyggerapporten om Norges implementering av FNs kvinnekonvensjon. NKF tok også initiativ til en styrking av kvinnebevegelsen i Norge, og i 2014 etablerte de sentrale kvinneorganisasjonene Norges kvinnelobby som paraplyorganisasjon for den norske kvinnebevegelsen, etter initiativ fra NKF.
  • NKF er en politisk organisasjon, men ikke partipolitisk: Som tverrpolitisk organisasjon hører ikke NKF hjemme hverken på høyre- eller venstresiden. NKF er åpen for alle som støtter foreningens grunnleggende prinsipp om å jobbe for et samfunn der kvinner og menn har like muligheter og rettigheter. NKF har medlemmer med tilhørighet i partier både på høyre- og venstresiden, og medlemmer uten partipolitisk tilhørighet. Særlig Venstre, Frisinnede Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG har vært representert blant våre medlemmer. NKF legger vekt på å være bredt representative for alle som jobber for jenters og kvinners interesser. NKF har i hele sin historie siden 1884 hatt både kvinner og menn som medlemmer med fulle demokratiske rettigheter.
  • Sentrale NKF-medlemmer har ofte vært de første kvinnene i mange roller. Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, første kvinnelige departementssjef og statsminister, første kvinnelige høyesterettsdommer, første kvinnelige lagtingspresident, to første kvinnelige professorer, to første kvinnelige departementsråder og to første kvinnelige partiledere er noen av våre medlemmer. Begge de første likestillingsombudene var også ledere i NKF.
  • NKF har siden 1894 hatt solsikken som hovedsymbol. Solsikken var det internasjonalt mest utbredte symbolet for kvinnesak og særlig stemmerettskampen fra slutten av 1800-tallet.

Les også

NKFs priser og utmerkelser

NKF har to utmerkelser:

Æresmedlemskap er NKFs høyeste utmerkelse, og har siden 1884 ved sjeldne anledninger blitt tildelt personer som gjennom et helt ekstraordinært livsverk står som inspirasjon for alle som arbeider for de idealene NKF ble grunnlagt for å fremme. Den først utnevnte var Camilla Collett; blant senere æresmedlemmer er Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Anna Rogstad, Eva Kolstad, Torild Skard og Gro Harlem Brundtland.

Gina Krog-prisen er en mer aktuell utmerkelse som tildeles med jevne mellomrom til personer som «i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker». Prisen ble første gang tildelt i 2009.

Litteratur

NKFs tidsskrifter Nylænde og Kvinnesaksnytt er viktige kilder til NKFs historie.

Det har også utkommet flere bøker om vår historie: