kari_skjonsbergKari Skjønsberg (1926–2003) var Norsk Kvinnesaksforenings 20. leder i perioden 1972–1978. Hun var førsteamanuensis i barnelitteratur ved Statens bibliotekhøgskole, skjønnlitterær oversetter og forfatter av flere bøker om barnelitteratur, og litteraturkritiker. Hun hadde også verv i Norsk kulturråd. Hun mottok Bastianprisen i 1987. Kari Skjønsbergs pris ble opprettet i 1996. Festskriftet Barnelitteratur og kvinnesak – eller omvendt – Kari Skjønsberg 1926–1996 utkom i 1996.

I «Minneord om Kari Skjønsberg» i Kvinnesaksnytt står det:

Kari Skjønsberg ledet Norsk Kvinnesaksforening i årene 1972–78, etter en periode som nestleder av foreningen. Dette var år hvor kvinnesaken var sterkt i fokus i Norge, både politisk, men også blant mange kvinner. Selv om kvinnesaken var i vinden, var det ikke alltid like enkelt å lede Kvinnesaksforeningen i denne tiden. Det var i disse årene stor uenighet blant kvinner om både arbeidsform, metode og mål.

Kvinnesaksforeningens arbeidsform, som påvirker overfor myndighetene, engasjerte ikke mange av dem som da «oppdaget» kvinnesaken. Kari valgte i sin lederperiode bevisst å stå fast ved NKFs hevdvunne linje, noe som har bidratt til at foreningen fremdeles utfører sin rolle som pådriver og vaktbikkje innen kvinnesaken. Dette bidro utvilsomt til at foreningen fremdeles er oppegående. Det samme gjorde foreningens krav i begynnelsen av 1970-årene om innføring av selvbestemt abort, og støtte til arbeidet med likestillingslov.

Kari Skjønsberg var særdeles kunnskapsrik, og hun hadde en sjelden evne til å benytte sine kunnskaper innen et område til å belyse drøftelsen av et annet. Hun var analytisk og kritisk – men aldri drepende. Hennes analyse bidro til å få frem de reelle argumentene for de forskjellige standpunktene. Kari var opptatt av at NKF skulle ha et godt grunnlag for sine forslag.

Ikke minst må Kari takkes for sin innsats i forbindelse med arbeidet med å sikre dokumentasjonen av NKFs egen historie, en innsats som har gitt seg utslag i to bøker: Aslaug Moksnes’ Likestilling eller særstilling og Elisabeth Lønnås Stolthet og kvinnekamp.


Forrige: Clara Ottesen