Arbeidsdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å evaluere pensjonsreformen som skal iverksettes fra 2011. NKF mener kvinner, og spesielt eldre kvinner, diskrimineres av reformen. Evalueringen må derfor spesielt ta for seg virkningene av reformen i dette perspektivet.
En av de største endringene fra dagens pensjonsregelverk er at besteårsregelen fjernes. Regelen har gjort at lønnstakeres tyve beste inntektsår har telt mest ved utregningen av pensjonen. Når den fjernes, rammes pensjonen til mange som jobber deltid i perioder av livet. Hele 43 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Særlig jobber mange kvinner deltid mens de har små barn. Det er selvsagt ønskelig at menn tar sin del av omsorgsansvaret hjemme, men hittil er det kvinnene som har båret størstedelen av dette.
Såfremt de har jobbet heltid i til sammen 20 år i forkant og etterkant av barna, har de hittil likevel kunnet få en god pensjon selv om de har fortsatt i deltidsstilling noen år etter at barna har begynt på skolen. Nå skal alle år med pensjonsgivende inntekt telle like mye.
Dermed vil hvert år kvinner har tjent lite trekke opptjeningsgrunnlaget ned og dermed redusere pensjonen. Eksempelvis kan nesten 40.000 kr mindre i årlig pensjon bli resultatet i forhold til dagens system, for en kvinne som har jobbet 20 år deltid og tjent 400.000 i 20 år.
Særlig eldre kvinner diskrimineres av pensjonsreformen. Kvinnesaksorganisasjoner har protestert mot dette, men mediene har forhindret en debatt om kvinnene som blir minstepensjonister. Dette er til tross for at pensjonsreformen medfører brudd på likestillingsloven, slik alderspensjonens utforming har virket diskriminerende i alle år.
Etter reformen får mange kvinner som er født før 1954, bare minstepensjon til tross for at de har jobbet fra de var 16-17 år. Da de eldste av dem fikk barn, var det kun 5 prosent barnehagedekning. Det begrenset mulighetene til lønnet yrkesarbeid i stor grad. Mange var hjemmearbeidende i 10-15 år, kanskje lenger. De rekker ikke å tjene opp 40 år i arbeidslivet, de tjener mindre og får heller ikke omsorgspoeng, til tross for at de ikke hadde barnehageplasser, permisjon med lønn eller barselpenger.
Kvinner som jobbet før 1967, får ikke disse årene medregnet i de 40 årene som opptjeningstiden nå gjelder. De får heller ikke pensjon før de er 67 år.
Forøvrig er det bare de som har en betydelig tilleggspensjon, som får muligheten til å gå av med pensjon fra fylte 62 år. De som blir minstepensjonister, kan ikke gå av med pensjon før de er 67 år. Det er i seg selv kvinnediskriminerende, fordi så mange kvinner blir minstepensjonister.
Informasjon om den nye pensjonsreformen er uoversiktlig og vanskelig å finne. Derfor vet mange kvinner ikke lenger hva de har krav på. Kvinner lever lenger enn menn. Det kan bli mange fattige år for dem som lever alene med alle faste utgifter. I denne sammenhengen, som ofte ellers, blir kvinner usynliggjort.
NKF mener pensjonsreformen er medfører diskriminering av kvinner. Regjeringen må derfor sørge for at forskning og evaluering av reformen gir grunnlag for endringer som kan sikre kvinner en likeverdig og rettmessig behandling.
