Av Torild Skard, Leder Norsk Kvinnesaksforening
Første prøve på demokratiet vårt etter 22. juli blir kommunevalget. Vil det gi oss en styrking av demokratiet?
I mer enn hundre år har menn hatt makta i kommunestyrene. Etter siste valg fikk de 62 prosent av plassene. Skal vi nå i det minste få 50/50 kvinner og menn til å styre kommunene?
Det er et problem at vi har en udemokratisk ordning for valg av personer til kommunestyrene, og menn blir favorisert.
Det ser så bra ut. Alle velgerne kan rette på listene og støtte sine kandidater. Men i praksis er det bare et mindretall som gjør det. I 2007 var det 40 prosent av velgerne, og det er dette mindretallet som i stor grad avgjør hvem som kommer inn i kommunestyrene. Etter siste kommunevalg kunne en firedel av representantene takke velgernes rettinger for plassen. Det var vel 2500 representanter.
Mange retter ikke på listene, fordi de er redde for å gjøre feil, og det er ikke alltid lett å vite hvem en skal gi kryss. Spesielt er velgere som støtter partiets kandidatvalg, ofte i villrede. Hva skal de gjøre? Mange tror at de støtter partiet ved å la være å rette på lista. Men det er ikke nok at kandidatene står på lista. Hvis de ikke har fått stemmetillegg fra partiet, må velgerne gi dem kryss for at de skal bli valgt. Velgere som ikke setter kryss, påvirker ikke personvalget. Det er nok at én velger setter kryss, så går kandidaten forbi de som står høyere på lista.
Forskerne Johannes Bergh, Tor Bjørklund og Ottar Hellevik har vist at velgernes rettinger jevnt over er i favør av menn. Mannlige kandidater har ofte høyere status, mer erfaring og er mer kjent.
Det er viktig å ha mange kvinner på valglista, men det sikrer ikke at de blir valgt. For å være sikker på å bli valgt, må kandidatene vanligvis ha stemmetillegg. Ved valget nå i høst, er det 41 prosent kvinner blant de som har fått stemmetillegg. Det betyr at partiene har sikret at kommunestyrene får minst 35 prosent menn og 25 prosent kvinner. Resten er avhengig av velgernes kryss. Får kvinner maksimal oppslutning, kan kvinneandelen i kommunestyrene komme opp i 65 prosent. Men den blir langt lavere hvis et mindretall retter som før. Ved siste valg kunne kvinnene fått 63 prosent av plassene i kommunestyrene, men fikk bare 38 prosent på grunn av listerettingene i favør av menn.
Skal vi få kjønnsbalanse i kommunestyrene, må flertallet av velgerne rette, og de må favorisere kvinner. Ellers risikerer vi at kvinneandelen går ned.
Ved tidligere kommunevalg har myndighetene organisert kampanjer for å øke representasjonen av kvinner. Det skjer ikke nå, selv om Regjeringen i prinsipp ønsker en økning. Det blir sendt ut valginformasjon til alle husstander. Men det er lite monn i myndighetenes råd. Det står hvordan du kan sette kryss for å påvirke hvem som blir valgt. Men det er ingen tilskyndelse til å gjøre det. Det sies ikke noe om at valget blir mer demokratisk hvis flest mulig retter. For ikke å snakke om at retting er nødvendig for å få valgt 50/50 kvinner og menn. Hvordan vil Regjeringen sikre en demokratisk representasjon i kommunestyrene?
Velgerne må oppmuntres og støttes til å krysse kvinnelige kandidater på listene. MIRA-senteret og Norsk Kvinnesaksforening har derfor satt i gang en aksjon og sprer en informasjonsbrosjyre folk kan trykke opp eller distribuere på nettet. Kvinneorganisasjoner over hele landet har fått den, og interesserte kan laste den ned fra www.kvinnesak.no
For å ha størst mulig virkning, bør velgere slå seg sammen og bli enige om hvilke kandidater de skal gi kryss slik at flest mulig krysser likt. Da får det størst effekt. Og mange må krysse kvinner effektivt, ellers risikerer vi tilbakeslag.
Trykt i Klassekampen 11. august 2011.
