Følgende kommentarer er oversendt Familie- og kulturkomiteen Stortinget
Meld. St. 7 (2015-2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn
Norsk kvinnesaksforening (NKF) har følgende kommentarer til regjeringens likestillingsmelding.
Meldingen er omfattende og redegjør på flere punkter på en god måte for den kunnskap som foreligger om livsvilkårene for ulike grupper i det norske samfunnet med særlig vekt på fem områder, hvor det etter regjeringens syn er utfordringer før likestilling er oppnådd. Det understrekes i innledningen at regjeringen i arbeidet med likestilling særlig ønsker å sikre et manns- og et innvandrerperspektiv.
Likestilling er etter regjeringens syn en samfunnsverdi. Uttrykket likestilling ble opprinnelig benyttet i likestillingsloven av 1978 for å sørge for like vilkår for kvinner og menn. Slik kvinnesaksforeningen ser det, svekker det meldingen at meldingen ikke inneholder noen redegjørelse for hva regjeringen forstår med begrepet «likestilling». Likestilling fremstår i meldingen som en samlebetegnelse for arbeidet med å forhindre diskriminering av personer som tilhører en eller flere grupper.
Det er ikke å komme bort fra at de to største gruppene er inndelingen i menn og kvinner. Tiltak for å sikre kvinner like muligheter og rettigheter som menn ble tidligere ansett som en prioritert samfunnsoppgave. Gitt at regjeringen nå mener at det er nødvendig å sikre likestilling ut fra et manns- og innvandrerperspektiv, etterlyser kvinnesaksforeningen en analyse i meldingen av i hvilken grad kvinner i Norge i dag reelt sett har samme muligheter og rettigheter som menn eller har muligheter og rettigheter som går lenger enn de menn har, slik at mannsperspektivet er nødvendig. I denne sammenheng minner foreningen at Norge ved å ha ratifisert FNs kvinnediskrimineringskonvensjon folkerettslig har forpliktet seg til å gjennomføre konvensjonens forpliktelser nasjonalt. Vi kan ikke se at det er tilstrekkelig at kvinnediskrimineringskonvensjonen er gjort til norsk lov, se menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 § 2 nr. 5. Ved motstrid mellom det som følger av konvensjonen og norsk lov har konvensjonen forrang. I lys av dette perspektivet er det,
ettersom konvensjonen omhandler kvinners stilling på de fleste livsområder, etter NKF syn påfallende at Norges forpliktelser etter konvensjonen bare er omtalt i stortingsmeldingens kapittel 7 som gjelder internasjonalt likestillingsarbeid. I tillegg finnes en henvisning i kapittel 8.2 under omtalen av likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette blir særlig påfallende ettersom regjeringen nå arbeider med Norges neste offisielle rapport til kvinnekomiteen, se konvensjonens artikkel 18. Gitt den kritikk som tidligere norske rapporter har fått fra kvinnekomiteen er det etter NKFs syn påfallende at regjeringen ikke har benyttet meldingen til å vise hvordan man har fulgt opp komiteens ulike merknader.
Til kapittel 2 – Like muligheter for gutter og jenter
Kapitlet lister opp en lang rekke gode mål som antas å ha bred tilslutning, men NKF mangler redegjørelser for hvilke tiltak regjeringen mener bør benyttes for å nå målene. Vi etterlyser blant annet drøftelse av muligheten til å benytte kvotering som virkemiddel for å øke rekruttering.
Meldingen uttrykker bekymring for det store frafallet blant gutter i den videregående opplæringen. NKF er enig i at dette er bekymringsfullt, men stiller spørsmål om betydningen av dette for likestillingsarbeidet.
Innen høyere utdanning øker kvinneandelen i professorstillinger, men det er fremdeles langt frem, før det her er oppnådd balanse. Ved Universitetet i Oslo og enkelte bedrifter har man prøvd ut mentorordninger. NKF vil sterkt anbefale videreføring av dette virkemidlet.
Til kapittel 3 – Likestilling i arbeidslivet
Norsk kvinnesaksforening er enig i regjeringens analyser og i opplysningene som gis om situasjonen for kvinner i arbeidslivet. Men også i dette kapitlet etterlyser vi forslag om konkrete tiltak for å endre situasjonen. NKF er ikke enig med regjeringen i at de vedtatte endringene i arbeidsmiljøloven – etter forslag fra sittende regjering –, reduksjonene i støtten til enslige forsørgere og til barnetilsyn, er tiltak som fremmer flere arbeidsplasser og heltidsstillinger.
NKF er enig i at prosjektet «jobbsjansen» har vært et vellykket tiltak for å få hjemmeværende innvandrerkvinner i arbeid, og i at det bør fortsette. Vi ser ikke bort at det kan få enda større betydning fremover pga. det store antallet flyktningkvinner som kommer til Norge.
At arbeidsmarkedet i Norge fremdeles er kjønnsdelt er godt dokumentert i meldingen. For å snu dette mener kvinnesaksforeningen at det kreves vesentlig mer omfattende tiltak enn de som skisseres i meldingen. Blant annet understreker foreningen nødvendigheten av at flere av de tradisjonelle kvinneyrkene, særlig innen omsorgssektoren, blir bedre avlønnet. I denne sammenheng etterlyser vi også en drøftelse av forslaget om en likelønnspott i NOU’en om Politikk for likestilling (2012). NKF etterlyser videre regjeringens kommentarer til forslaget i samme utredning om en trepartsavtale om likestilling i arbeidslivet. Endelig krever foreningen vurdert om virkemidler som lovfesting av retten til heltidsstilling og kortere arbeidstid, vil innebære økt likestilling mellom kvinner og menn.
Til Kapittel 4 – Vern mot vold og overgrep
Kapitlet gir en god redegjørelse for de hjelpetiltak som finnes. NKF viser til at det i innledningen blir pekt på at «jenter og gutter som eksponeres for vold i ung alder, er betydelig mer utsatt for vold og overgrep i voksenlivet», noe vi her enig i. Vi er likevel forundret over at dette ikke blir fulgt opp med forslag til konkrete tiltak for å hindre en slik utvikling. I denne forbindelse krever vi at politi og påtalemakt pålegges å ta et mer aktivt ansvar for vold i familien og også ellers.
Det fremgår gjentatt ganger at ofre for vold og overgrep i all hovedsak er kvinner. Men når det gjelder tiltak for å redusere dette omtales menn og kvinner på lik linje. Etter vårt syn taler dette for en diskriminerende fordeling av penger og ressurser i forhold til reelle behov. Vi har også festet oss ved at tilbud skal rettes mot den som utøver volden, den som er utsatt for volden, barna og familiene som helhet uten å beskrive hvorledes vold skal forhindres og ofrene beskyttes. Vi krever også at gutter og menn læres opp til å vise respekt for kvinners selvstendighet – og integriteten til kvinnekroppen.
Regjeringen tar sikte på å få gjennomført en studie som skal identifisere effektive forebyggende tiltak i arbeidet med vold i nære relasjoner, se avsnitt 4.1.2 in fine. Kvinnesaksforeningen peker i den forbindelse på at det kan by på metodiske vansker å identifisere hvilke tiltak som faktisk virker forebyggende.
Vi er enig i utsagnet i punkt 4.2.2 om at det er en menneskerett å kunne velge sin livspartner, men etterlyser forslag om tiltak som kan formidle denne kunnskapen til yngre mennesker, og til de som har kommet hit i nyere tid.
I stortingsmeldingen drøftes endring av lovverket i tilknytning til tvangsekteskap og barneekteskap, men ikke vedrørende polygami. Dette er et økende problem for minoritetskvinner fra enkelte regioner.
I tilknytning til avsnittet om innsats mot voldtekt, foreslår vi at sporsikring innføres som en fast rutine, jf. redegjørelsen nederst på side 77 annen spalte. Det er ikke akseptabelt at et slikt tiltak ikke blir innført fordi det er uavklart hvem som har det økonomiske ansvaret.
Kapittel 5 – God helse for kvinner og menn
NKF vil understreke at det for å møte fremtidens helseutfordringer er nødvendig med et kjønnsperspektiv på de eldres helse i forskning, sykdomsforebyggende arbeid, omsorg og rehabilitering og i behandlingen av sykdom hos eldre.
Kunnskapen om legemidlers ulike effekt for kvinner og menn er fremdeles begrenset. På dette området er det påkrevd med økt forskning.
Kvinnesaksforeningen vil understreke at det er registrert en økning av fødselsdepresjon blant mødre. Vi ser ikke bort fra at dette delvis skyldes at tiden på sykehuset etter fødselen nå er minimal. Sammenhengen her må undersøkes og om det viser seg at det er en sammenheng må liggetiden økes.
Kapittel 6 – Flere kvinner i næringslivet
Også dette kapitlet inneholder omfattende og gode redegjørelser for utviklingen, men også her mangler det etter NKFs syn forslag til virkemidler for å påskynde utviklingen. Det eneste vi har klart å finne er et måleinstrument for overvåke utviklingen.
Etter vårt syn, har reglene om representasjon av begge kjønn i ASA styrene vært vellykket. Vi reiser derfor spørsmål om tiden ikke nå er inne for å drøfte innføring av et tilsvarende krav til sammensetning av styrene i aksjeselskaper av en viss størrelse.
Vi mener også at meldingen burde ha drøftet spørsmålet om regjeringen i selskap hvor staten eier 100 eller 66.7 % av aksjene burde pålegges i større grad å arbeide for kvinner i lederstillingene.
For Norsk Kvinnesaksforening
Margunn Bjørnholt
leder
