Pensjonsreformen ble i sin tid lansert som en sparereform som fordelte byrdene rettferdig. Den er blitt en sparereform med urettferdig fordeling av byrder. Vi må ha en ny pensjonsreform.
Ny reform må sees i et velferds- og fordelingsperspektiv. Det vil blant annet bety at skattene må økes for de som tjener mest, for å dekke framtidig pensjon til de som trenger det mest. Det bør også vurderes om pensjonsinnskudd fra arbeidsgiver og arbeidstakere skal økes.
Levealdersjusteringen må fjernes. Ordningen rammer de med lav inntekt, de med fysisk og/eller psykisk belastende jobber og de som ikke har en arbeidsgiver som kan eller vil tilrettelegge arbeidslivet for eldre arbeidstakere. Det skjer en omfordeling fra de med lav inntekt, tunge fysiske og psykisk belastende jobber, til arbeidstakere med høy lønn og lang utdanning og som kan stå lenge i jobb. De som har mulighet til å jobbe og vente med å ta ut pensjon, vil få en langt høyere utbetaling av årlig pensjon enn de som må gå av med pensjon fra for eksempel 62 år. Størrelsen på pensjonsutbetalingen er avhengig av hvor tidlig du må gå av med pensjon og hvor gammel ditt årskull forventes å bli. Dersom inntektene til et flertall av pensjonister blir dramatisk lav i framtiden, kan dette skape sosial uro i samfunnet.
Beregninger viser at resultatet av Levealdersjusteringen blir at framtidige pensjoner, til de som tjener minst og som må gå av tidlig, blir så lav at pensjonen ikke er mulig å leve av. Minsteytelsene vil ligge under EUs fattigdomsgrense.
Urettferdighetene rammer særlig kvinner. Mange kvinner er lavtlønte. Mange kvinner jobber ufrivillig deltid. Dette medfører at svært mange kvinner ikke har tjent nok til at de kan ta ut tidlig pensjon og må jobbe til fylte 67. Kvinner er i større grad enn menn tilsatt i yrker som både er psykisk og fysisk belastende, blant annet omsorgsyrker, renhold og innenfor servicenæringen. Dette er også stort sett lavtlønnsyrker. Det er i slike yrker det er behov for tidligpensjon, men denne muligheten finnes ikke lenger for de med lavest lønn og mer sporadisk tilknytning til arbeidslivet (kvinner). Vi kan ikke ha en pensjonsordning som bryter med likestillingsprinsippet.
Garantipensjonen (tidligere minstepenajon)er i dag en dårlig sikring som krymper for hvert årskull som en følge av levealdersjusteringen. Levealdersjusteringen medfører at fremtidens pensjonister får mindre og mindre utbetalt i pensjon. Den må fjernes.
Mange velger derfor å sikre seg med private pensjonsordninger. Det kan dessverre etter hvert vise seg å bli nødvendig for å få en anstendig økonomisk alderdom. Kvinner er i flertall i lavlønnsyrker og er oftere eneforsørgere enn hva menn er. Det betyr at det er adskillig flere kvinner enn menn som ikke ser seg råd til å tegne private pensjonsordninger.
Pensjon skal gi trygghet for inntekt i den delen av livet hvor den enkelte er uten arbeidsinntekt. Muligheten for å ta ut pensjon og i tillegg ha full jobb må fjernes. Pensjon er noe den enkelte skal ha i stedet for lønn – ikke i tillegg til.
Alle pensjonister, også uførepensjonister, må sikres samme inntektsutvikling som lønnsmottakere. Framtidens pensjonister skal ikke være avhengig av sosialstønad for å kunne leve et verdig liv.
Pensjonsreformen bygger på en forutsetning om at de fleste eldre kan jobbe lenger. Slik er det ikke. Å være arbeidsfør er avhengig av helse og av arbeidsvilkår. Derfor må arbeidslivet legge til rette for at flere skal kunne stå i jobb lenger i jobb. Det må på plass trygge tidligpensjonsordninger som sikrer de som ikke har helse til å jobbe. Uføre må sikres pensjonsopptjening fram til 67 år.
Innretning på tjenestepensjon (innskuddspensjon) må endres slik at også denne pensjonen varer hele livet. Vi mener at den eksisterende ordningen med «hybrid pensjon» kan vurderes som et konkret alternativ. Pensjonsinnskudd og utbetaling av tjenestepensjon være den samme for kvinner og menn.
AFP ordningen må innrettes slik at de som trenger det får en mulighet til å gå av med tidligpensjon. Den må ikke fortsette å være en ordning for arbeidstakere med god inntekt som kan benytte seg av denne ordningen og samtidig jobbe.
Samordningsfellen for offentlig ansatte må opphøre umiddelbart. Personer som i framtiden vil og kan stå lenger i jobb, bør få denne muligheten, også i offentlig sektor.
Vi er innforstått med at antall pensjonister øker, og at dette kan være en økonomisk utfordring. Arbeidslivet bør derfor tilrettelegges slik at eldre som ønsker det, kan stå lenger i jobb. I dag er det arbeidstaker som får insentiver i form høyere pensjonsutbetalinger.
På vegne av styret i Norsk Kvinnesaksforening
Anne Hege Grung
Leder
