Saksnummer: 24/1133
Sak: Høring – NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester Levert: 21.03.2024 20:13
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen frivillig organisasjon
Avsender: Norsk Kvinnesaksforening
Kontaktperson: Anne Hege Grung, Beret Bråten
Kontakt e-post: bratenbe@online.no
Høringssvar fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF)
Abort i Norge. Ny lov og bedre tjenester – NOU 2023:29
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) har gjennom 140 år kjempet for kvinners menneskerettigheter – og som del av dette også kvinners selvbestemmelse over egen kropp og fruktbarhet.
Norsk Kvinnesaksforening mener en diskusjon om endringer i abortloven må bygge på en bred diskusjon. Vi viser til rapporten fra Kvinnebevegelsens abortutvalg (KA), En abortpolitikk for framtiden, som en viktig forutsetning for en slik bred debatt. Vi
viser også til høringssvaret fra Kvinnebevegelsens abortutvalg som vi stiller oss bak, som del av dette utvalget.
Det er uforståelig at det ble nedsatt et offentlig abortutvalg uten representanter for kvinnebevegelsen. Representanter for organisasjoner som bygger på kvinners erfaring, legger til rette for brede diskusjoner på kvinners premisser, og driver politikkutvikling på dette grunnlaget, var etter vår mening selvsagte i abortutvalget. Dette var et utvalg som skulle diskutere en sak som har vært svært sentral for kvinner gjennom hundre år.
Sentralt i diskusjonen om abortloven står kvinnens rett til selv å bestemme om hun vil gjennomføre et påbegynt svangerskap. Abortutvalget viser til at da denne retten ble diskutert på 1970-tallet var det tydelig «mistillit til kvinners evne til å gjøre rasjonelle valg om eget liv og fremtid» (Kap. 1.1.). Det ble den gangen lagt til grunn at kvinner hadde behov for hjelp til å vurdere hva som var deres eget beste, på lang sikt. Dette var en hjelp abortnemdene skulle gi. Abortutvalget understreker deretter at en slik omtale av kvinner fremstår som fremmed i dagens samfunn og gir grunn til å revurdere abortnemdene. De skriver: «Et helt sentralt spørsmål er: Er det fortsatt grunnlag for å gripe inn i gravides beslutninger om abort i dag, og hvis ja, hva er begrunnelsen?» (Kap. 1.1.)
Norsk Kvinnesaksforening er helt enig i at dette er det sentrale spørsmålet i denne diskusjonen. I dagens lov (fra 1978) er det satt en grense for kvinners selvbestemmelse. Den er satt ved 12 uker. Etter den tid er det en nemd som bestemmer. Kvinnen kan argumentere for sitt syn, men nemden bestemmer. Norsk Kvinnesaksforening er enig med abortutvalget i at dette er en bestemmelse som hviler på en – vi vil si – fullstendig utdatert tilnærming til kvinners rett til selv å fatte
beslutninger i spørsmål som er helt sentrale i våre liv.
Men abortutvalgets svar på spørsmålet om det er grunnlag for å gripe inn i gravides beslutninger om abort i dag, er ja. Flertallet flytter grensen for å gripe inn i gravides beslutninger fra 12 uker til 18 uker, mens et mindretall foreslår å beholde dagens grense (12 uker) og et annet mindretall foreslår å utvide grensen til 22 uker. Norsk Kvinnesaksforening forstår ikke hvorfor kvinners rett til selv å bestemme bør knyttes til antallet uker gjennomført av et svangerskap. Vi forstår ikke hvorfor kvinnen er mindre i stand til selv å bestemme etter 12, 18 eller 22 uker. Hva det er som gjør at kvinner i økende grad trenger hjelp i sin beslutning etter som ukene går? Norsk Kvinnesaksforenings tilnærming til kvinners rett til selvbestemmelse er absolutt og ikke betinget av antall uker i et svangerskap. Vår tilnærming er at det er kvinnen selv som er best egnet til å ivareta fosterets rettsvern – uavhengig av antall uker i et svangerskap. Hvorfor er hun mindre egnet til dette i 19.uke sammenlignet med 8.uke?
Norsk kvinnesaksforening mener at fosteret har rettsvern. Men å knytte et slikt rettsvern til levedyktighet er en krevende tilnærming gitt dagens medisinske muligheter. Abortutvalget drøfter selv usikkerheten knyttet til å operere med absolutte juridiske grenser for et fosters levedyktighet. Siden fosteret ikke selv er i stand til å hevde sin rett, må fosterets rett ivaretas av andre. Hva gjør en nemd mer egnet til dette enn kvinnen selv? Vi kan ikke se at dette er godt gjort rede for i utredningen. Berit Austveg og Gunhild Marie Hugdal skriver i rapporten fra Kvinnebevegelsenes abortutvalg: «Å henvise spørsmålet om fosterets verdi til individnivået, er etter vår mening ingen nedvurdering av dettes spørsmålets betydning. Det handler om å plassere spørsmålet der det best finner sin løsning» (s.19) Dette er en tilnærming vi deler.
Konsekvensen av en slik tilnærming er at vi ikke trenger en abortlov.
WHO som har best mulig resultat for kvinners helse som sitt utgangspunkt har kommet til samme konklusjon; det beste er at hindringer for abort i lovverket, fjernes. Det vil si ingen nemder (som skal fatte beslutninger på vegne av kvinnen), lettest mulig tilgang til tjenestene og ingen grenser for når i graviditeten abort kan utføres. Erfaringen er at dette ikke fører til flere aborter – heller ikke flere senaborter. Men altså at det har store positive konsekvenser for kvinners helse.
Vi stiller oss bak disse ordene fra høringsinnspillet til Kvinnebevegelsens abortutvalg (KA):
«Gjeldende abortlovgivning bygger på et foreldet kvinnesyn og KA reagerer sterkt på at dette kvinnesynet på flere punkter er videreført i abortutvalgets lovforslag. Opprettholdelsen av ordningen med nemnder i lovforslaget overser at kvinner, som menn, har rett til selvbestemmelse. Enhver nemndordning vil dessuten være i strid med Norges internasjonale forpliktelser; ikke bare mht. likestilling av kjønnene, men også om når, og på hvilke vilkår, et individ kan fratas sin rett til å treffe selvstendige avgjørelser».
Norsk Kvinnesaksforening vil foreslå at retten til abort tas inn i den norske grunnloven. Et slikt grunnlovsvern er nylig vedtatt i Frankrike. Erfaringer fra de siste tiårenes stadig tilbakevendende diskusjoner om retten til selvbestemt abort og reversering av kvinnerettigheter i flere land, tilsier at et grunnlovsvern er nødvendig. Det er like nødvendig som at stemmeretten er del av den norske grunnloven.
Vi vil også understreke at kvinner må ha rett til de best tilgjengelige helsetjenestene på feltet, herunder rett til oppfølging i etterkant av en abort dersom kvinnen selv
ønsker dette – gitt at det å gjennomgå en abort langt fra er en triviell sak, slik abortutvalget påpeker. Her støtter vi abortutvalgets forslag til en styrking av det offentlige helsetilbudet til kvinner som velger abort. Vi reagerer imidlertid på at det kun foreslås oppfølging etter abort, men ikke etter avslag i abortnemnd.
For spesifikke kommentarer til selve lovutkastet, slutter vi oss i sin helhet til kommentarene som er sendt inn fra Kvinnebevegelsens abortutvalg, der NKF deltar.
En ny abortlov kan ikke omhandle en så grunnleggende rettighet for kvinner uten å bruke ordet «kvinne» en eneste gang. I lovutkastet brukes det konsekvent «den gravide». Dette er et språk som reduserer kvinnen til hennes tilstand, der hun ikke framstår som et helt menneske som er i en situasjon hun må forholde seg aktivt til. Slike forsøk på kjønnsnøytralt språk i norsk lovgivning er gjentatte ganger kritisert av FNs CEDAW-komité, og er spesielt malplassert i en lov som spesifikt handler om kvinner.
