Norsk Kvinnesaksforening krever at regjeringen utreder og iverksetter pakkeforløp for voldsutsatte kvinner
Voldsutsatte har behov for koordinert og tverrsektoriell oppfølging.
Vold skader både fysisk og psykisk.
Dersom voldsutsatte blir hardt skadet fysisk, blir de innlagt i sykehus, det som heter innleggelse jfr. øyeblikkelig-hjelp prinsippet. Det er her viktig å få til et system som sikrer at de voldsutsatte blir fanget opp og får den nødvendige helsehjelpen videre, og ikke bare skrives ut etter at akutte symptomer er ferdigbehandlet.
Riksrevisjonens gjennomgang av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner i 2022 viste med all tydelighet at det er en utfordring å sikre et helhetlig hjelpetilbud for voldsutsatte, både når det gjelder akutte tjenester og det mer langsiktige bistandstilbudet. Én mulig konsekvens er at voldsutsatte ikke blir fanget opp og får tilbud om tjenestene de har behov for.
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) mener derfor at det er et sterkt behov for å styrke tverrsektorielt samarbeid og bedre koordinering av tjenester for voldsutsatte.
I 2016 la Regjeringens fram forslag i statsbudsjettet om å utrede pakkeforløp for voldsutsatte. Hva skjedde med denne utredningen?
- Pakkeforløp ble først utviklet for å kvalitetssikre kreftbehandling, og sikre at pasienter får rett hjelp til rett tid. Pakkeforløp bygger på en forløpstankegang, der det er satt tydelige frister for utredning og behandling. Pakkeforløp er også innført innen rus- og psykisk helsevern, der er evaluering sammen med pasient og samarbeid med relevante instanser pålagt og fastsatt med tidsfrister. Pakkeforløp ser ut til å bli implementert også for andre pasientgrupper.
- Pakkeforløp er standardisert og intensjonen er å kvalitetssikre helsehjelpen og sikre at alle får samme tilbud uavhengig av hvor de bor i landet.
- Pakkeforløp er utviklet sammen med pasient- og pårørendegrupper, og nettopp brukermedvirkning og pårørende er sentralt også i et forløp der den det gjelder er voldsutsatt.
- En tilsvarende ordning bør komme på plass for voldsutsatte tilpasset denne målgruppens behov og situasjon (jf. prosjekt i Kristiansand kommune «Nye mønstre. Trygg oppvekst»).
For voldsutsatte er sikkerhet for liv og helse avgjørende, at de sikres plass på krisesenter og/eller tilgang på andre nødvendige sikkerhetstiltak. Det er avgjørende å sikre at voldsutsatte blir fanget opp, uavhengig av hvor i hjelpeapparatet de først kommer i kontakt, om det er hos fastlege, jordmor, hos NAV, politi, krisesenter eller ved sykehusinnleggelse.
Dersom voldsutsatte skal bryte ut av voldelige relasjoner, er det mange instanser å forholde seg til, og dersom voldsutsatte har barn er det enda flere instanser. Dette er en brukergruppe som er i behov av et sømløst behandlingstilbud på tvers av første- og andrelinjen i helsevesenet. De kan også være i behov av økonomisk og sosialfaglig tilbud igjennom NAV. Voldsutsatte kan ha behov for støtte og veiledning i samarbeid med en rekke offentlige, private og ideelle instanser, som politi, advokat, barnevern, skole, familievern mm. Dette krever tett samarbeid på tvers av flere sektorer.
Per i dag skal landets krisesentertilbud, jfr. paragraf 2 i lov om kommunale krisesentertilbud, tilby brukerne støtte, veiledning og kontakt med andre deler a v tjenesteapparatet. Tilbudene varierer imidlertid fra kommune til kommune når det gjelder krisesentertilbud, og kommunene benytter seg i varierende grad både av verktøy for å styrke tverrsektoriell samhandling, som kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og koordinator, eller verktøy for å sikre koordinerte tjenester til den enkelte, som individuell plan. Den voldsutsatte er sårbar for at det kan være store forskjeller i tilbud som gis, og at det som en konsekvens kan bli vilkårlig hvordan samarbeidet rundt den voldsutsatte fungerer.
Retten til individuell plan for de som er i behov av langvarige og koordinerte tjenester, så vel som plikten som hviler på kommuner og helseforetak til å sikre koordinering av tjenestene, er hjemlet i egen forskrift og i lovverket. Imidlertid er erfaringen gjennom altfor mange år at individuell plan i for liten grad blir brukt eller utgjør et effektivt verktøy for voldsutsatte.
Pakkeforløp som bygger på individuell plan og vektlegger kvalitetssikring, samarbeid og en tilhørende ‘losrolle’ er derfor et svært viktig tiltak får å bedre tjenestetilbudet til voldsutsatte.
