Barne,-likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterte til innspillsmøte om stortingsmelding for likestilling 8.12.14.
Barne,-likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterte til innspillsmøte om stortingsmelding for likestillin 8.12.14. Wenche Bustø representerte Norsk Kvinnesaksforening på møtet.
Statsråden og statssekretæren var tilstede. Fire organisasjoner var invitert til å komme med innlegg: MIRA-senteret, Norges Bygdekvinnelag, Norske kvinners Sanitetsforening og mannsorgnisasjonen Reform. Andre organisasjoner fikk legge fram sine synspunkter fra sitteplass i auditoriet. NKF presenterte sine hovedsynspunkt på møtet og leverte inn følgende skriftlige fremstilling.
Innspill til stortingsmelding for likestilling mellom kvinner og menn fra Norsk Kvinnesaksforening på møtet i BLD 8.12.14.
Norsk Kvinnesaksforening ønsker å konsentrere temaet til arbeidsliv/ økonomi, men først et par poeng i forhold til hindringer for likestilling. NKF viser bl a til Rapporten fra FNs kvinnekomité, CEDAW, om norsk likestillingspolitikk fra 2012 Rapporten konkluderer med at norske myndigheter har en del å arbeide å gjøre for å nå målet om et likestilt samfunn.
Likestillingsbegrepet
FNs kvinnekomite peker på at Norges holdning til selve «likestillingen» må avklares. Når lovgivning er kjønnsnøytral, skjules diskriminering av kvinner. Forskjeller mellom kjønnenes virkelighet må tas i betraktning. Til tross for mange år med aktiv likestillingspolitikk har kvinner fortsatt færre ressurser, spesielt når det gjelder politisk makt, økonomi og trygghet.
Norsk kvinnesaksforening mener at myndighetene må definere tydelig hva «likestilling» egentlig skal innebære. For å være effektiv må lovgivningen fokusere spesifikt på kvinners situasjon og rettigheter – både generelt og når det gjelder ulike grupper.
Kjønnsstereotypier
FN-komiteen påpeker utfordringer når det gjelder kjønnsstereotypier og seksualisert fremstilling av jenter og kvinner, ikke minst i media. Norsk kvinnesaksforening ser de negative kjønnsstereotypiene som grunnleggende årsaker til diskriminering av kvinner i samfunnet. Myndighetene må bidra til endring både av strukturer og personlige holdninger.
Kjønnsbudsjettering
Kjønnsbudsjettering er langt på vei et fremmedord i Norge. Enkelt sagt handler det om hvordan statens måte å skaffe penger og bruke penger på bidrar til likestilling ved enten å videreføre, redusere eller øke ulikheten mellom kvinner og menn. Kjønnsbudsjettering er en av forpliktelsene som følger av Beijing-plattformen. I Norge skjer dette i så liten grad at det er ikke-eksisterende. Man skriver riktignok noe om kjønn i de enkelte departementers budsjetter, men man utreder ikke ved hjelp av de etter hvert ganske avanserte metodene og verktøyene, som finnes i FN-systemet og i en del andre land. Men går vi til Sverige, Storbritannia og mange andre og nyere demokratier, er situasjonen en helt annen. Under krisa i Europa har feministiske økonomer i samarbeid med den europeiske kvinnelobbyen spilt en viktig rolle i å få gjort beregninger som viser hvordan velferdskuttene treffer ulike grupper.
Hva kan det komme av at noen land har fått til dette med kjønnsbudsjettering? En hypotese er at det i hvert fall er to -tre viktige forutsetninger: 1) Undervisning i feministisk økonomi på universiteter 2) Organiserte kvinnegrupper 3) Allianser og overlapping mellom disse.Norsk Kvinnesaksforening mener at staten må innføre kjønnsbudsjettering. Politiske vedtak skal utrede og synliggjøre konsekvenser for kvinner og likestilling.
Kortere arbeidsdag
Rundt 40 prosent av sysselsatte kvinner arbeider deltid. Mange av disse arbeider deltid frivillig på grunn av omsorgsforpliktelser. Kortere arbeidstid vil kunne bedre kvinners posisjon på arbeidsmarkedet og styrke fedres omsorgsrolle. Lange arbeidsdager for foreldre og lange barnehagedager for små barn har klare negative virkninger. Kortere dager vil bidra både til bedre velferd for barn og til mindre sykefravær for foreldre.NKF mener at redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon for småbarnsforeldre er vesentlig for å nå likestillingspolitiske målsettinger.
Likeverdig pensjon
En av de største endringene fra tidligere pensjonsregelverk er at besteårsregelen fjernes. Når den fjernes, rammes pensjonen til mange som har jobbet deltid i perioder av livet. Særlig eldre kvinner rammes. I reformen får mange kvinner som er født før 1954 bare minstepensjon til tross for at de har jobbet fra de var 16-17 år. Da de eldste av dem fikk barn, var det kun 5 % barnehagedekning. Det begrenset mulighetene til lønnet yrkesarbeid i stor grad. Mange var hjemmearbeidende i 10-15 år, kanskje lenger. De rekker ikke å tjene opp 40 år i arbeidslivet, de tjener mindre og får heller ikke omsorgspoeng, til tross for at de ikke hadde barnehageplasser, permisjon med lønn eller barselpenger. Dessuten er det bare de som har en betydelig tilleggspensjon som får muligheten til å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Alle som blir minstepensjonister får ikke lov til å gå av med pensjon før de er 67 år. Det er i seg selv kvinnediskriminerende, fordi så mange kvinner blir minstepensjonister. Ved samlivsbrudd og dødsfall må kvinner få rett til deling av pensjonspoeng, som bør anses som en del av boet. Norsk Kvinnesaksforening mener at pensjonsreformen diskriminer kvinner. Regjeringen må sørge for at forskning og evaluering av reformen gir grunnlag for endringer som sikrer kvinner en likeverdig og rettmessig behandling.
Llkeverdige yrker-lik lønn-full stilling
FNs likestillingskomite etterlyser tiltak for å bekjempe det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge og lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Regjeringen må ta i bruk andre virkemidler som sikrer at lønnen i kvinnedominerte yrker kommer på linje med lønnen i mannsdominerte yrker med tilsvarende utdanningsnivå. Dette kan også bidra til rekruttering til omsorgsyrkene, av både menn og kvinner. En stor del av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes at kvinner jobber ufrivillig deltid. Positive, kortsiktige forslag omfatter et eget lønnsløft for kvinner i offentlig sektor og kombinerte lavtlønns- og kvinnepotter i privat sektor. Lovfestet rett til full stilling må innføres, dersom målet om likelønn skal oppnås.
Faste ansettelser
Det er langt flere kvinner enn menn som er midlertidig ansatt. Norsk Kvinnesaksforening frykter at økt adgang til midlertidig ansettelse vil kunne få særlige konsekvenser for kvinner ved graviditet og permisjoner. De vil lettere kunne sies opp, skyves ut av arbeidsmarkedet og derved tape rettigheter de ellers har krav på i et regulert arbeidsliv. Dette er diskriminering og et slag mot likestilling i arbeidslivet.
Arbeidsmiljøloven skal i tillegg til andre funksjoner også være et redskap for økt likestilling i arbeidslivet. Det blir den ikke dersom loven reduserer kvinners muligheter til fast ansettelse. Norsk Kvinnesaksforening mener flere ansatte i midlertidige stillinger vil ramme kvinner i særlig grad . Vi ber derfor Regjeringen trekke forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser.
Oslo 8.12.14
Wenche Bustø
Norsk Kvinnesaksforening
