Norge er et av verdens mest likestilte land. Kvinner har for lengst gått forbi menn hva gjelder utdanning, og vi har en høy andel kvinner i arbeidslivet sammenlignet med mange land. Men likestillingen slutter når vi nærmer oss toppen. Kvinnerepresentasjonen på toppen i næringslivet er bare skarve 13 prosent. Ingen av de 60 største selskapene på Oslo Børs har kvinnelige sjef. Bare åtte prosent av landets 500 største bedrifter er ledet av en kvinne. Vi ender på 50.plass i en fersk ILO-undersøkelse om kjønnsbalansen blant ledere i verden. Vi ligger bak USA, Sverige og Island, og også bak Jamaica, Colombia, og Filipinene.

Det siste året er flere av toppsjefstillingene i store norske selskaper blitt ledige. Før jul i fjor meddelte mangeårig konsernsjef i Statoil, Helge Lund, at han var ferdig i selskapet. Flere potensielle kvinnelige kandidater ble løftet frem i mediene. I februar i år ble det imidlertid klart at styret hentet et mann internt i selskapet, konserndirektør Eldar Sætre til å overta jobben etter Lund. Kort tid etterpå ble det klart at Jon Fredrik Baksaas gir seg etter 13 år som sjef for Telenor. Også her ble flere kvinner utpekt som gode kandidater til å ta over sjefsjobben. Valget falt på en mann. Også gjødselselskapet Yara fikk i år ny sjef, etter at Jørgen Ole Haslestad måtte gå etter seks år. Også her ble den nye sjefen en mann

Det blir kalt et mysterium. For å få innspill til hvordan vi kan løse det, inviterer Tankesmien Agenda i samarbeid med Norsk kvinnesaksforening til Agenda Morgen om kvinner på toppen, tirsdag 25.august kl.08.00-09.00 på Kulturhuset, Youngstorget 3.

I et nytt notat har tankesmien Agenda gått gjennom noen av de mest vanlige forklaringene. Noe av årsaken ser ut til å stereotypiske oppfatninger rundt kjønn og hvilke ulike egenskaper vi knytter til menn og kvinner. En annen del har med manglende likestilling på hjemmebane å gjøre. Det store spørsmålet er selvsagt hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har i dette notatet forsøkt å svare utfra tre ulike dimensjoner: Hva virksomhetene kan gjøre, hva myndighetene kan gjøre og hva samfunnet bør gjøre. I notatet har også en rekke bedriftseiere kommet til orde med sitt syn på hvorfor de mener det er viktig å øke kvinneandelen på topp i næringslivet. De har også bidratt med egne erfaringer i arbeidet med likestilling i egen bedrift, og kan gi noen gode innspill til hva som må til. På frokostmøtet

Et av grepene vi mener regjeringen bør vurdere når de nå snart legger fram en ny likestillingsmelding, er å kvotere kvinner inn til toppen. Loven om 40 prosent kvinner i styrene har vært en suksess. Vi mener tiden er inne til å forsøke det samme også i konsernledelsen i norske selskaper.

I panelet:
Linda Bernander Silseth, adm. dir i Flytoget
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal i DNB
Else-May Botten, næringspolitisk talsperson (Ap)
Monica Mæland, næringsminister (H)

Debatten ledes av Marte Gerhardsen (Tankesmien Agenda)

Arrangementet er støttet av NIKK, Nordisk informasjon og kunnskap om kjønn, og inngår i Norsk kvinnesaksforenings nordiske samarbeidsprosjekt om kvinner og økonomi, der vi tidligere i år har satt søkelys på enslige foreldre.

Nordisk samarbeidsprosjekt om kvinners økonomiske medborgerskap
Møtet er del av et nordisk samarbeidsprosjekt med tre av de øvrige nordiske medlemmene i International Alliance of Women (IAW) Dansk Kvindesamfund, Fredrika Bremer Förbundet og Naisasialiitto Unioni – Kvinnosaksförbundet Unionen Finland. Prosjektet er finansiert av NIKK.

Bakgrunn
Økonomi og fordelingspolitikk har ikke vært fremtredende i de nordiske lands likestillingspolitikk de siste tiårene. Videre har likebehandling og kjønnsnøytrale reformer dominert fremfor positiv forskjellsbehandling, noe som har vist seg å ha negative konsekvenser for kvinner. Norge ble kritisert i den siste høringen i FNs kvinnekommisjonskomite (CEDAW), for å legge for mye vekt på kjønnsnøytralitet og for å ignorere kvinners økonomiske interesser ved samlivsbrudd og i forhold til pensjon.

For å få økt fokus på kvinners økonomiske medborgerskap i Norden, vil vi arrangere seminarer i hvert land, der vi tar opp tema knyttet til kvinner og økonomi. Samtidig som det setter fokus på viktige likestillingsspørsmål, vil dette fellesprosjektet bidra til å gjenopplive og styrke samarbeidet mellom de eldste kvinneorganisasjonene i Norden, og kontakten mellom den nordiske og den internasjonale kvinnebevegelsen gjennom felles medlemsskap i International Alliance of Women.