Kan man være feminist samtidig som man gjør kjønnstradisjonelle valg? Ingvild Osberg reflekterer over sin mor som var prestekone, hjemmeværende og jobbet deltid – og feminist.
Moren min var feminist.
Hun var i alle fall kvinnesakskvinne.
Jeg vet ikke hvor ofte hun og medsøstrene hennes brukte ordet feminist om seg selv. Begrepet feminist var kanskje forbeholdt dem som fremsto mer radikale?
Likevel vi var aldri i tvil om at hun var feminist.
Mor gjorde noen tradisjonelle valg. Hun var hjemme med oss barn og hun jobbet deltid i mange år. Mannen hennes, faren vår, var prest og med presten fulgte svært mange tydelige forventninger om hva prestekona skulle være og skulle gjøre.
Mor gjorde aldri noen opprør mot prestekonerollen, hun gjorde i stor grad det hun var forventet å gjøre, men hun gjorde det med stolthet og selvrespekt.
I voksen alder forstår jeg jo at hun kanskje ikke hadde et reelt valg. Vi barna kunne ikke klare oss selv og fullstendig lik arbeidsdeling var utopi i en landsens prestefamilie den gangen. For oss fremsto dette likevel som noe hun ønsket å gjøre. Hun signaliserte aldri at hun var noe offer for omstendighetene. Hun hadde respekt for seg selv og for andre kvinner hun møtte. Hun ville formidle at kvinner var like mye verd som menn, med like gode evner, men at samfunnet og ikke minst kirken gav dem færre rettigheter og færre muligheter.
Mor var nok ikke en barrikadestormer. Jeg kan ikke huske at hun gikk i 8. mars tog noen gang. Men hun arbeidet i alle sammenhenger for å gi kvinner plass, i kirken og i samfunnet. Hun skrev artikler og holdt foredrag, men ikke minst snakket hun med utallige kvinner, en til en og i grupper. Hun oppmuntret dem til å tro på seg selv og til å ta på seg utfordringer og lederoppgaver.
Midt på 80-tallet utviklet hun et lederkurs for kvinner som fikk navnet ”Kvinne er kvinne best” Kurset ble brukt i Norge, men ble også oversatt og eksportert til kirkelige sammenhenger i flere deler av verden. For et par år siden leste jeg at det fortsatt ble brukt i Sør-Afrika. Da ble jeg stolt og rørt.
Moren min var feminist. Hun gjorde oss til feminister. Jeg nøler ikke med å bruke ordet feminist om meg selv, men konstaterer at mange av mine medsøstre fortsatt er forsiktige med å bruke den betegnelsen.
Vi er et helt annet sted i dag, både i samfunnet og i kirken. Kvinners rettigheter synes tydelig i lovverket. Det finnes kvinnelige forbilder i svært mange deler av samfunnslivet. Men likevel er det noe som er ganske uforandret. Kvinner blir fortsatt definert etter den relasjonen de har eller ikke har til menn. Fortsatt sliter mange kvinner med å stole på at de er gode nok i seg selv, slik de er. Det mor lærte oss er akkurat like aktuelt.
Det grunnleggende er faktisk å ha respekt for seg selv.
Ingvild Osberg
Bosatt i Rygge i Østfold,
Arbeider til vanlig som prest i Vestre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme, men har for tiden permisjon for å være tillitsvalgt i Presteforeningen.
Source: Feministen
