Ragna Nielsen (1845–1924) var Norsk Kvinnesaksforenings tredje og femte leder i periodene 1886–1888 og 1889–1895. Hun eide og ledet Fru Ragna Nielsens skole, en av samtidens mest kjente skoler og den første høyere fellesskolen for jenter og gutter, og var sentral i en rekke organisasjoner. Hun grunnla Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening (1890) og Hjemmenes Vel (1900), og i 1910 etterfulgte hun også Bjørnstjerne Bjørnson som leder for Riksmålsforbundet. Politisk støttet hun Venstre (hun var søster av venstreleder og Stortingspresident Viggo Ullmann), men hun ble i 1906 innvalgt i Kristiania bystyre for Kvindestemmeretsforeningen som stilte egen liste, og var en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge. Gjennom sitt omfattende engasjement i ulike organisasjoner og sin ledelse av den kjente skolen som bar hennes navn var Ragna Nielsen en av de mest kjente og respekterte kvinnene i Norge i sin samtid.
NKF-ledere: Hagbart Berner | Anna Stang | Ragna Nielsen | Anna Bugge | Ragna Nielsen | Randi Blehr | Fredrikke Marie Qvam | Randi Blehr | Aadel Lampe | Fredrikke Mørck | Anna Hvoslef | Kitty Bugge | Margarete Bonnevie | Dakky Kiær | Ingerid Gjøstein Resi | Marit Aarum | Signe Swensson | Eva Kolstad | Clara Ottesen | Kari Skjønsberg | Karin M. Bruzelius | Sigrun Hoel | Irene Bauer | Siri Hangeland | Bjørg Krane Bostad | Kjellaug Pettersen | Siri Hangeland | Berit Kvæven | Torild Skard | Margunn Bjørnholt | Marit Nybakk | Karin M. Bruzelius | Anne Hege Grung