Margarete Bonnevie (1884–1970) var Norsk Kvinnesaksforenings 13. leder i perioden 1936–1946. Bonnevie vekket nytt liv i kvinnebevegelsen i 1930-årene og kjempet i skrift og tale for kvinners rettigheter gjennom store deler av livet.
Hun var utdannet fransk translatør og arbeidet 1906-13 som fransk korrespondent i Norsk Hydro. Fra 1910 publiserte hun artikler om norsk og fransk litteratur, og fra 1920-årene skrev hun også om kulturelle og politiske emner. Hennes engasjement for kvinnesak ble for alvor vekket da Oslo kommune i 1928 bestemte at gifte kvinner ikke lenger skulle ansettes i kommunen, og at kvinner som var gift med en mann som hadde arbeid skulle være de første til å bli sagt opp. I 1932 utgav hun boken Ekteskap og arbeide, som fikk stor betydning for kvinners rett til å delta i yrkeslivet.
I 1936 ble hun valgt til leder i Norsk Kvinnesaksforening, og sammen med en gruppe yngre kvinner vekket hun nytt liv i foreningen. Hun var styremedlem i International Alliance of Women 1939–1949.
Hun var datter av Høyre-leder Ole Larsen Skattebøl, men ble selv politiker for Venstre og var bl.a. leder i Oslo Venstrekvinnelag. Hun var styremedlem i International Alliance of Women 1939–1949. I 1956 var hun med på stiftelsen av Human-Etisk Forbund, og satt i styret frem til 1958.
Bonnevie ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening i 1946.