Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er mot verneplikt for kvinner og anser det som en total misforståelse av likestillingsbegrepet og likestillingslovens intensjoner. NKF tok første gang stilling til spørsmålet i 1946 og gikk da mot verneplikt for kvinner (jf. Lønnå 1996 s. 142). NKFs standpunkt har siden blitt opprettholdt og er senest fastsatt av landsstyret i to vedtak fra 2007 og 2013. Vedtakene er gjengitt under.
Landsstyret i NKF vedtok i 2007 følgende uttalelse:
Nei til kvinnelig verneplikt!
Forsvaret har lenge drevet en målbevisst jakt på kvinner. I 2004 satte Stortinget som mål å få 15 prosent i Forsvaret og 25 prosent ved befalsskolene innen 2008. For å oppnå dette, innkalles nå kvinner til sesjon for å avtjene frivillig førstegangstjeneste. Dersom frivilligheten ikke gir de ønskete resultater, varsler forsvarsministeren at det kan bli tale om tvungen verneplikt for kvinner.
Norsk Kvinnesaksforening motsetter seg ikke at kvinner som ønsker det, frivillig søker en karriere i forsvaret og mener de må kunne gjøre dette på linje med menn. Men vi vil sterkt advare mot at det øves press fra samfunnets side for å få kvinner inn i det militære og særlig at det innføres tvungen verneplikt.
Det er vanskelig å forstå hvorfor forsvaret vil rekruttere flere kvinner i en situasjon der forholdsvis få menn faktisk avtjener verneplikt, fordi behovet for personell er redusert. Det argumenteres med at kvinner og menn må likestilles, at kvinner vil bidra til å opprettholde vernepliktens legitimitet, og at de vil føre til et bedre forsvar.
Misforstått likestilling
NKF anser kvinnelig verneplikt som en total misforståelse av likestillingsbegrepet og likestillingslovas intensjoner. Likestilling dreier seg først og fremst om at kvinner og menn skal ha de samme menneskerettighetene og grunnleggende frihetene. Kvinner skal verdsettes og tildeles makt og ressurser på linje med menn. Men kvinner og menn behøver ikke å være like eller gjøre de samme tingene for å bli likestilt.
For å sikre likestilling er det viktig i mange tilfelle at kvinner og menn behandles likt. Men de skal ikke nødvendigvis behandles likt i alle situasjoner. I noen tilfelle må det underprivilegerte kjønn favoriseres for å oppnå like resultater. Faktiske forskjeller mellom de to kjønns virkelighet må tas med i betraktning. Til tross for mange år med aktiv likestillingspolitikk har kvinner fortsatt det tyngste ansvaret for barn og andre ulønnete omsorgstjenester i hjem og familie. Deres samfunnsnyttige innsats på dette området er omfattende samtidig som de betaler en pris i form av deltidsstillinger, redusert inntekt, tapt pensjon osv. Å pålegge kvinner en samfunnsbyrde som verneplikt i denne situasjonen er urimelig og kan forsterke de økonomiske kjønnsforskjellene i samfunnet. I stedet for likestilling vil resultatet bli økt ulikhet.
Etter NKFs oppfatning innebærer reell likestilling mer enn å innlemme kvinner i en samfunnsstruktur utformet av menn. Kvinner skal ha like gode muligheter som menn til å bestemme samfunnets organisering. I et likestillingsarbeid er det imidlertid fare for at den sterkere part likeretter den svakere i sitt bilde. I løpet av de siste tiår har kvinners roller endret seg betydelig mer enn menns. Dermed styrkes praksis og verdier som tradisjonelt har kjennetegnet menns roller, mens praksis og verdier som kvinner tradisjonelt har ivaretatt, blir svekket. I dagens situasjon er det tvert om behov for at omsorgspraksis og verdier styrkes.
Militarisering av kvinner
At kvinner skal pålegges verneplikt for å legitimere den, er fullstendig uholdbart. Problemer som måtte knytte seg til verneplikten, må løses på eget grunnlag, ikke ved å trekke inn en ny, hittil utenforstående gruppe.
Det er uklart hva som menes når det hevdes at rekruttering av kvinner skal føre til et ”bedre” forsvar. Det er en illusjon å tro at inkludering av kvinner på lavt nivå vil medføre en vesentlig endring av strukturer og holdninger. Selv om kvinner kan øke mangfoldet, er det ikke meningen at de skal endre den strengt hierarkisk oppbygde organisasjonen militæret har, kjennetegnet ved en absolutt lydighet begrunnet i at soldatene skal lære å forsvare seg, bruke vold og om nødvendig drepe. Nykommere blir integrert inn i systemet og den rådende kulturen slik vi har sett med kvinner i det militære i andre land. Resultatet er at kvinner blir militarisert, snarere enn at forsvaret blir vesentlig endret.
NKF reagerer mot metoder som nå nyttes for å lokke kvinner til det militære. Det opplyses fra forsvarshold at de forsøker å framstille forsvaret som mer ”sexy” enn før for å virke mer tiltrekkende. Det fristes med en ”framtid i forsvaret” med utdanning, studiepoeng og karriere. Samtidig nedtones den militariseringen som faktisk foregår.
Viktig å satse på ikke-vold
Etter NKFs oppfatning er det i dagens verden viktigere å styrke innsatsen for ikke-voldelig løsning av konflikter, fredsbygging, fredsforhandling og gjenoppbygging av samfunn både blant kvinner og menn, enn å utvide grunnlaget for militær virksomhet. I stedet for militærtjeneste bør entusiastiske unge som ønsker å bidra til fredsarbeid internasjonalt, tilbys opplæring og oppdrag på et slikt grunnlag.
Landsstyret i NKF vedtok i 2013 følgende uttalelse:
Kvinnelig verneplikt – tilbakeskritt for kvinner
Kvinner blir i dag innkalt til sesjon på like linje med menn og har altså samme mulighet som menn til å gå inn i forsvaret. Verneplikt er noe annet – det gjelder alle og innebærer bruk av tvang. Hvorfor skal verneplikten utvides til kvinner, når faktisk bare et lite mindretall av menn avtjener sin?
Det argumenteres for såkalt «kjønnsnøytral» verneplikt. Men hva betyr det? Det meste i samfunnet er kjønnet, og forsvaret er ikke en vanlig arbeidsplass. Her skal en faktisk lære å bruke vold og drepe. Uansett kjønn må nykommere innordne seg i et militært kommandosystem. Samtidig er kvinner spesielt utsatt i et slikt mannsvelde.
Kvinner gjør en viktig samfunnsnyttig innsats gjennom graviditet, fødsel og amming. I tillegg har kvinner fortsatt det tyngste ansvaret for ulønnet omsorg for barn, sjuke og gamle. Selv om kvinner ofte er dobbeltarbeidende, tjener de i Norge i dag fortsatt mindre enn menn, de eier mye mindre, har lavere pensjon og er underrepresentert i stillinger med makt og innflytelse. Å pålegge kvinner en ny byrde som verneplikt i denne situasjonen er ikke bare urimelig. Det er det motsatte av likestilling, fordi det kan forsterke de økonomiske og sosiale kjønnsforskjellene. Det å behandle ulike grupper helt likt, kan faktisk bidra til å øke ulikhetene mellom dem.
Dagens utfordring er å styrke kvinners makt og innflytelse, legge til rette for bedre omsorgspraksis og verdier som likeverd. Ikke minst er det viktig å styrke arbeidet for forebygging og ikke-voldelig løsning av konflikter, nedrustning og fredsbygging. Her trengs kloke styresmakter og entusiastiske unge som vil bygge framtida.