Vi setter det vanskelige temaet surrogati under debatt.

Innledere:
– Kristin Engh Førde, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning,UiO
– Invild Endestad, leder av FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangold)

Bakgrunn:
Norsk lov inneholder ikke noe eksplisitt forbud mot surrogati, men barneloven fastslår at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende.

Bioteknologiloven inneholder et forbud mot eggdonasjon, og fastslår at befruktede egg ikke kan settes inn i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra.

Kombinert med kravet om at et par må være gift eller samboere for å få assistert befruktning, medfører dette i praksis et forbud mot de fleste typer surrogati.

Det vil imidlertid ikke være straffbart dersom en kvinne blir gravid ved privat inseminasjon eller samleie, og bærer fram barnet som surrogat for et par eller en enslig person (surrogatmoren vil da også være barnets genetiske mor). Siden surrogati- avtaler ikke er bindende i Norge, kan surrogatmoren ombestemme seg og beholde barnet etter at det er født (Bioteknologirådet,2017).

Surrogati velges i våre dager av både par og enslige. For mange av de som velger surrogati er adopsjon vanskelig av sammensatte grunner; alder, sivil status og samkjønnet parforhold.
Det skilles i vanlig språkbruk (og i enkelte lands lovverk) mellom kommersiell og altruistisk surrogati. Disse begrepene brukes gjerne for å karakterisere surrogatens motiver for å inngå i kontrakten, i det mange mener at det er en motsetning mellom å være motivert av ønsket om å hjelpe og ønsket om å tjene penger.
Tilhengere og motstandere av surrogati finnes i alle politiske partier, og i folket. Noen mener imidlertid at det går en prinsipiell skillelinje mellom altruistisk og kommersiell surrogati. Det bør være lov å hjelpe en annen kvinne/par til å få et barn så lenge det er frivillig og ikke økonomisk fundert, men ikke lov å utnytte kvinner /kjøpe en livmor, uavhengig om det skjer i USA eller India.

I mai 2018 stemte Stortinget over Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-39-20162017/id2557037/stortingsmeldingen som blant annet regulerer assistert befruktning. I meldingen presenterer regjeringen flere forslag til hvordan bioteknologifeltet bør reguleres fremover.
Innen assistert befruktning foreslås det.at forbudet mot surrogati videreføres, og departementet begrunner forslaget med bl.a
«…I likhet med Bioteknologirådet legger departementet særlig vekt på at de problematiske aspektene ved kommersiell surrogati i stor grad også gjelder ved altruistisk surrogati. Under graviditeten kan det skapes biologiske og psykologiske bånd mellom den gravide og barnet som det er moralsk galt å bryte. Både kommersiell og ikke-kommersiell surrogati medfører også en for stor risiko for at surrogatmoren utnyttes. Når det gjelder spørsmålet om det skal være straffbart for norske privatpersoner å søke om eller å benytte kommersiell surrogati i Norge og i utlandet, er det flere argumenter for og imot…»

I januar 2019 har KrF fått gjennomslag i regjeringsplattformen for at partiet kan si nei til endringer i bioteknologiloven som partiet ikke er enig i. Det er fremdeles flertall i Stortinget for forslag til lovendringer som åpner for eggdonasjon og assistert befruktning, i surrogati-spørsmålet finner vi tilhengere og motstandere på tvers av politisk tilhørighet.

Men nå er endringene i loven satt på vent til 2021, og debatten fortsetter.

Arr: OKF og NKF

Illustrasjon: Wikimedia Commons A colored Emoji from Streamline Emoji project