/kvinnesak
post@kvinnesak.no

Meninger

Gina Krog-prisen til “De skamløse jentene”!

Norsk Kvinnesaksforening vil tildele de tre «skamløse jenter» årets Gina Krog-pris for derved å fremheve at «De skamløse» i Gina Krogs ånd følger opp det frigjøringsarbeid for kvinner og unge jenter som både Camilla Collett og Gina Krog sto for.

Tale ved tildeling av Gina Krog prisen:

I forbindelse med Norsk Kvinnesaksforenings 125-års jubileum ble det vedtatt å innføre en NKFs hederspris «Gina Krog prisen». Prisen skal etter statuttene tildeles kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker i tråd med NKFs målsetning. Prisen tildeles både ikke-medlemmer og medlemmer av NKF, og innen alle samfunnsområder. Kandidater til prisen vurderes av Gina Krog prisens styre som i forbindelse med denne tildelingen har vær sammensatt av Gunhild Ramm Reistad, Karin M. Bruzelius, Fakhra Salimi, Siri Ingvaldsen og Gøril Strømholm.

Etter å ha innhentet forslag fra kvinnesaksforeningens medlemmer er prisstyret kommet til at prisen for 2018 bør tildeles de skamløse jentene.

Dere skriver selv i et innlegg i dagbladet:

«Det er en daglig kamp å kjempe for retten til å bare være, å eie sitt eget liv, frihet og grunnleggende rettigheter. Altfor mange av kvinnene har opplevd seksualisert hets og sammensatt diskriminering på bakgrunn av deres etnisitet, hudfarge, tro, funksjonsevne, seksuelle legning og kjønnsidentitet, bare fordi de nyter sin ytringsfrihet.

Hetsen har kommet i form av alt fra rasisme til sexisme, mistenkeliggjøring og diskreditering fra alle samfunnets kanter. Støtten og solidariteten er overalt, men med plassen vi har krevd i offentlig debatt, kommer også stormen, og den er det oss selv som må stå i»

Helt fra de gamle lærde og filosofer mente seg kvalifisert til å ha en oppfatning om kvinnens vesen og natur, har det blitt bygget opp skranker rundt kvinner. Skrankene er skapt for å begrense kvinner og bygge moralske ramme: kvinnen er slik og slik, skal hun, må hun eller bør hun. Spesielt er det mange ting hun ikke bør og slett ikke må og aldeles ikke får gjøre.

I alle land har det reist seg protester mot disse skranker. I Norge var Camilla Collett den første som blåste til kamp. Hun krevde kvinners rett til å føle som de gjør, uttrykke seg som de vil og inngå ekteskap med den person de selv ville velge.

Gina Krog førte kampen videre, hun krevde kvinners rett til å uttrykke seg politisk gjennom valg, Videre skulle kvinner ha samme rett til undervisning, embeter og yrker som menn.

De «skamløse jentene» har gått videre på den vei der Camilla Collett og Gina Krog førte an. De har følt seg begrenset av samfunnet og tradisjonelle normer, som på ulike måter begrenset deres frihet. Mange av disse normene har rot i den såkalte æreskultur, Straffen for å bryte de tradisjonelle normer er å bli påført skam: Fy og fy, tenk å gjøre sånn.

Det er denne skammen, dere «skamløse» gjør opprør mot. Dere vil ikke akseptere skammen som tilhørere et annet sted, dere vil at jentene skal leve fritt, tenke fritt og handle fritt – akkurat som Camilla Collett i sin tid krevde jenters rett til å vedkjenne seg sine tanker og følelser. Dere vil stå fritt til å velge karriere og kjærlighet og ikke minst den ektefelle dere selv måtte ønske.

Allerede ved å velge navnet «de skamløse», ønsker Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile aktivt å utfordre samfunns normer: Vi aksepterer ikke å bli påført skam for våre valg. Vi er selvstendige mennesker og står for våre handlinger sier dere.

De tre «skamløse» har inspirert mange jenter, særlig i minoritetsmiljø og gjennom sitt eksempel gjør de det enklere for mange andre unge å velge selvstendig og uavhengig av undertrykkende kulturer.

Norsk Kvinnesaksforening vil tildele De tre «skamløse jenter» årets Gina Krog-pris for derved å fremheve at «De skamløse» i Gina Krogs ånd følger opp det frigjøringsarbeid for kvinner og unge jenter som både Camilla Collett og Gina Krog sto for.

«De skamløse jentene» understreker selv med rette at dette ikke er en minoritetskamp, men en samfunnskamp som kvinner i alle tider har måttet ta. Æreskultur og påføring av skam kan finnes i mange ulike kulturer. De understreker at likegyldigheten er et direkte angrep på alle som rammes av sosial kontroll og æreskultur.

De tre unge kvinnenes modige kamp fortjener Gina Krogs ærespris for 2018.

Tale for komitéen v/Fakhra Salimi