Hagbart Emanuel Berner (1839–1920) var Norsk Kvinnesaksforenings første leder fra 1884 til 1885 og var deretter nestleder 1885–1886.
Berner var jurist, politiker for Venstre og journalist. Han var den første redaktøren i Dagbladet, og var stortingsrepresentant 1880–1888, riksrevisor 1883–1898 og borgermester i Christiania 1892–1912. Berner var en toneangivende liberaler og ledende forkjemper for flere progressive saker; som stortingsrepresentant fremmet han i 1882 lovforslaget som gav kvinner rett til å ta artium og studere ved universitetet, et forslag han utarbeidet i samarbeid med Cecilie Thoresen (Krog) (senere medstifter og nestleder i NKF) som ble Norges første kvinnelige student.
Han tok sammen med Gina Krog initiativ til etableringen av NKF, og hans politiske kontakter bidro til at store deler av den politiske eliten tilknyttet regjeringspartiet Venstre ble medstiftere av NKF (Venstre ble selv stiftet samme år som NKF og fikk 63,4% av stemmene i valget året etter). Krog fikk flest stemmer ved valget på den første Bestyrelsen i NKF og Berner foreslo Krog som leder da styret konstituerte seg, men hun takket nei, og slik ble en mann første leder i Norsk Kvinnesaksforening (NKF har i hele sin historie vært åpen for menn og har hatt flere menn i styret også senere). Etter at Anna Stang ble leder i 1885 fortsatte Berner som nestleder. Etter 1886 forsvant han ut av ledelsen av foreningen. NKFs to hovedstiftere Gina Krog og Hagbart Berner ble sammen utnevnt til æresmedlemmer av NKF under foreningens 25-årsjubileum i 1909, etter forslag fra Cecilie Thoresen Krog.