Collett
Camilla Collett ble utnevnt til æresmedlem i 1884

Æresmedlemskap er Norsk Kvinnesaksforenings (NKF) eldste og høyeste utmerkelse, og ble første gang tildelt Camilla Collett på NKFs stiftelsesmøte i 1884. Siden da er æresmedlemskap tildelt en rekke av Norges mest kjente kvinner, som Gina Krog, Anna Rogstad (første kvinnelige stortingsrepresentant), Eva Kolstad (første likestillingsombud), Torild Skard (første kvinnelige lagtingspresident) og Gro Harlem Brundtland (første kvinnelige statsminister). Også noen kjente menn er blant æresmedlemmene, hovedsakelig menn som var blant NKFs stiftere og tidlige styremedlemmer, og som var markante kvinnesaksforkjempere i NKFs pionértid frem til stemmerettsseieren i 1913.

Æresmedlemskap kan tildeles kvinner og menn som har virket i samfunnet for kvinners interesser. Æresmedlemskap tildeles ved sjeldne anledninger til personer som gjennom et helt ekstraordinært livsverk står som inspirasjon for alle som arbeider for de idealene NKF ble grunnlagt for å fremme. Selv om flere av æresmedlemmene har vært tidligere ledere i NKF eller tilknyttet NKF på andre måter er æresmedlemskap en utmerkelse som først og fremst anerkjenner en offentlig rolle i samfunnet som banebryter for kvinners interesser av nasjonal og/eller internasjonal betydning, og dette prinsippet har vært lagt til grunn for alle utnevnelser siden 1884. At mange av æresmedlemmene har hatt tilknytning til NKF skyldes rett og slett foreningens sentrale rolle i norsk likestillingshistorie.

Historisk ble æresmedlemskap ofte vedtatt mer spontant på landsmøtene, men de siste årtiene har vedtakene blitt fattet av landsstyret og æresmedlemskapet overrakt av NKFs leder på landsmøtet for å gjøre det mulig å invitere den som utnevnes og holde et passende arrangement. Utnevnelsene ble kunngjort i Nylænde (1887–1927) og Kvinnesaksnytt (1950–2016); for de periodene NKF ikke hadde eget tidsskrift er omtaler i dagspressen brukt som kilde.

NKF deler siden 2009 også ut den mer regelmessige og aktuelt orienterte Gina Krog-prisen.

Æresmedlemmer siden 1884

Camilla Collett (utnevnt 1884)

collett

Camilla Collett (1813–1895) var forfatter og en av kvinnesakens pionérer på 1800-tallet. Hun ble utnevnt til æresmedlem på stiftelsesmøtet til Norsk Kvinnesaksforening i 1884.

August Thorvald Deinboll (utnevnt 1896)

August Thorvald Deinboll (1810–1900) var prest og ble kjent for sitt sterke engasjement i sosiale spørsmål og som forkjemper for kvinners økonomiske uavhengighet og stemmerett. Han kom med i Norsk Kvinnesaksforening i foreningens første år og ble beskrevet av Gina Krog i Nylænde som «en varm ven af kvindernes sag» og «en af de vise oldinge, man læser om i de gamle bøger, men som man sjelden ser, der steg frem for folket og lagde sit ord i vegtskaalen, naar de moralske værdier skulde veies» (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1896 s. 181; utfyllende omtale 1897 s. 183 og 1900 s. 146)

Aasta Hansteen (utnevnt 1904)

hansteen

Aasta Hansteen (1824–1908) var maler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun var Norges første kvinne som livnærte seg som kunstmaler.

Gina Krog (utnevnt 1909)

hansteen

Gina Krog (1847–1916) ble kalt høvdingen i den norske kvinnebevegelsen i sin samtid. Hun var den fremste lederskikkelsen i kampen for kvinners stemmerett, og grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og tre andre nå opphørte kvinnesaksorganisasjoner som sprang ut av NKF. Hun var NKFs første nestleder; ved etableringen takket hun nei til ledervervet. Hun var redaktør for NKFs innflytelsesrike tidsskrift Nylænde 1887–1916. Krog skrev etter utnevnelsen til foreningen: «Jeg har jo været med at stifte og lede flere organisationer, men N.K.F. var nu den første for mig, og desuten den første kvindesaksorganisation i landet; jeg har hat med den at gjøre i de grundlæggende aar og senere altid hat den kjær og fulgt den med den største interesse. En større glæde kunde man derfor ikke gjøre mig end at knytte mig til foreningen paa denne maate» (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1909 s. 373; jf. 1914 s. 233)

Hagbart Berner (utnevnt 1909)

Hagbart Berner (1839–1920) var Norsk Kvinnesaksforenings første leder 1884–1885. Han var den første redaktøren for Dagbladet (1869–1879) og var en ledende forkjemper for flere progressive saker, ikke minst kvinners rett til utdanning. Han var stortingsrepresentant 1880–1888 og stod bak lovforslaget som i 1882 gav kvinner rett til å ta examen artium og universitetsutdanning. Berner var riksrevisor (1883–1898) og borgermester i Christiania (1892–1912). (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1909 s. 373, jf. 1914 s. 233)

Amalie Hansen (utnevnt 1913)

Amalie Hansen (1843–1915) var reformpedagog, kvinnesakskvinne og friluftspionér. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1914 s. 26)

Ragna Nielsen (utnevnt 1914)

Ragna Nielsen (1845–1924) var Norsk Kvinnesaksforenings leder 1886–1888 og 1889–1895. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1914 s. 233)

Fredrikke Marie Qvam (utnevnt 1914)

Fredrikke Marie Qvam (1843–1938) var Norsk Kvinnesaksforenings leder 1899–1903. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1914 s. 233)

Thora Storm (utnevnt 1914)

Thora Storm (1845–1935) var skolebestyrer, kvinnesaksforkjemper og politiker. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1914 s. 233)

Anna Rogstad (utnevnt 1914)

Anna Rogstad (1854–1938) var Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, og var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening i en årrekke. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1914 s. 233)

Francis Hagerup (utnevnt 1914)

Francis Hagerup (1853–1921) var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884, og var Norges statsminister 1895–1898 og 1903–1905. Han var også justis- og finansminister, og Høyres leder 1899–1902. Han var sentral i norsk rettsvitenskap, og bidro til utviklingen av folkeretten og nordisk samarbeid innen rettsvitenskapen. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1914 s. 233)

Alette Ottesen (utnevnt 1919)

Alette Ottesen (1854–1938) var lærer, journalist og kvinnesaksforkjemper, og var en av de siste gjenlevende kvinnene fra Gina Krogs tid i Norsk Kvinnesaksforening i pionértiden i 1880-årene. Hun tilhørte kretsen rundt Gina Krog fra 1880-årene og var redaksjonssekretær og medarbeider i Nylænde fra starten, NKFs sekretær og kasserer gjennom 32 år fra 1887 og skrev foreningens 25-årshistorie. Hun var lærer ved Ragna Nielsens skole og ble beskrevet som «nobel og sympatisk i all sin ferd, en ekte humanist» (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1919 s. 374; jf. også Dagbladet 16. mars 1938 s. 4)

Harriet Backer (utnevnt 1920)

Harriet Backer (1845–1932) var maler. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1921 s. 4)

Anna Bugge Wicksell (utnevnt 1922)

bugge

Anna Bugge (1862–1928), senere gift Wicksell, var Norsk Kvinnesaksforenings leder i perioden 1888–1889, og ble senere jurist og diplomat i Sverige, og medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon fra 1921. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1922 s. 369–372)

Randi Blehr (utnevnt 1923)

blehr

Randi Blehr (1851–1928) var Norsk Kvinnesaksforenings leder i periodene 1895–1899 og 1903–1922. Hun var gift med NKFs medstifter og æresmedlem, statsminister Otto Blehr, og hun ble i samtiden titulert som «Statsministerinde». Mens hun bodde i Stockholm i mannens statsministertid gjorde hun også en stor innsats for norsk selvstendighet. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1923 s. 109)

Otto Blehr (utnevnt 1924)

Otto Blehr (1847–1927) var Norges statsminister i Stockholm 1891–1892 og 1898–1902 og Norges statsminister 1902–1903 og 1921–1923. Han var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening og var gift med foreningens mangeårige leder Randi Blehr. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1925 s. 8)

Edvard Bull (utnevnt 1924)

Edvard Bull (1845–1925) var lege, styreformann i Nationaltheatret og kvinnesaksforkjemper. Han var teaterlege ved Christiania Theater og Nationaltheatret, og var kjent som lege for Henrik Ibsen. Han og ektefellen Ida Bull var begge medstiftere av Norsk Kvinnesaksforening i 1884, og han var styremedlem i en årrekke frem til 1896. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1925 s. 8 og s. 40)

Dorothea Schjoldager (utnevnt 1924)

Dorothea Schjoldager (1853–1938) var kvinnesakskvinne, lærer og sosialarbeider. Hun var engasjert i en lang rekke organisasjoner, herunder Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinners Nasjonalråd og Venstre. Da hun ble utnevnt til medlem av kirkekommisjonen i 1908, var hun første kvinne utnevnt i statsråd overhodet. Hun engasjerte seg bl.a. for kvinnelige prester og kvinnelig politi. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1925 s. 8)

Aadel Lampe (utnevnt 1926)

Aadel Lampe (1857–1944) var Norsk Kvinnesaksforenings leder 1922–1926 og styremedlem gjennom 31 år. Hun var medlem av NKF fra starten og var medlem av styret fra 1895 til 1926, som nestleder gjennom store deler av Randi Blehrs og Fredrikke Marie Qvams lederperioder. Hun var lærer ved Nissens Pikeskole, siden lærer for døve barn ved Balchens og Hedevig Rosings døveskoler, og arbeidet endelig ved Oslo helseråd. Hun var politiker for Venstre og Frisinnede Venstre, og var vararepresentant til Stortinget 1922–1924, som en av de første kvinnene valgt til Stortinget. (Omtale av utnevnelsen i Nylænde 1926 s. 83.)

Betzy Kjelsberg (utnevnt 1931)

Betzy Kjelsberg (1866–1950) var en sentral lederskikkelse i en lang rekke kvinnesaksorganisasjoner gjennom flere tiår, og ledet Norske Kvinners Nasjonalråd 1922–1938. Hun var med å grunnlegge diskusjonsforeningen Skuld i 1883 og Norsk Kvinnesaksforening i 1884, og grunnla Drammen Kvinnesaksforening.

Fredrikke Mørck (utnevnt 1934)

mørck

Fredrikke Mørck (1861–1934) var Norsk Kvinnesaksforenings leder i perioden 1926–1930. Hun var lærer ved skoler i Christiania i en årrekke. I 1900 stiftet hun Høiere Skolers Lærerindeforening. Hun var også aktiv i Landskvindestemmeretsforeningen og overtok redaktørstolen i kvinnesakstidsskriftet Nylænde etter Gina Krog i 1916.

Katti Anker Møller (utnevnt 1939)

møller

Katti Anker Møller (1868–1945) var en av Norges mest markante kvinnesaksforkjempere i første del av 1900-tallet. Hun var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og deres barn, og sammen med Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, som resulterte i De Castbergske barnelover i 1915. Hun foreslo også innføring av barnetrygd, og arbeidet for å få abort avkriminalisert. Hun var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening i flere år.

Margarete Bonnevie (utnevnt 1946)

bonnevie

Margarete Bonnevie (1884–1970) var Norsk Kvinnesaksforenings leder i perioden 1936–1946. Bonnevie vekket nytt liv i kvinnebevegelsen i 1930-årene og kjempet i skrift og tale for kvinners rettigheter gjennom store deler av livet. Hun var politiker for Venstre og var styremedlem i International Alliance of Women 1939–1949.

Dakky Kiær (utnevnt 1954)

kiær

Dakky Kiær (1892–1980) var Norsk Kvinnesaksforenings leder i perioden 1946–1952. Hun var i en årrekke leder for Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole. Hun var også politiker for Venstre.

Signe Swensson (utnevnt 1954)

swensson

Signe Swensson (1888–1974) var lege og stortingsrepresentant for Høyre i perioden 1931–1936, og var en markant lederskikkelse i kvinnebevegelsen. Hun var en del av kretsen rundt Margarete Bonnevie som bidro til å revitalisere Norsk Kvinnesaksforening i 1936, og var nestleder 1954–1958 og en kort periode foreningens leder i 1956. Hun var i årrekke også leder for Norges Yrkeskvinners Landsforbund.

Eva Kolstad

Eva Kolstad (1918–1999) var Norsk Kvinnesaksforenings leder i perioden 1956–1968. Hun var foreningens mest markante lederskikkelse i etterkrigstiden og en pionér i likestillingskampen nasjonalt og internasjonalt. Samme år som hun gikk av som NKF-leder ble hun innvalgt i FNs kvinnekommisjon, og hun var senere forbruker- og administrasjonsminister, leder for Venstre og Norges første likestillingsombud. Hun bygget opp likestillingsombudet, som hadde kommet i stand etter forslag fra NKF og som bygget sterkt på NKFs politiske tradisjon.

Ebba Haslund (utnevnt 1995)

collect

Ebba Haslund (1917–2009) var forfatter, dramatiker og litteraturkritiker, og ledet Den norske Forfatterforening 1971–1975. Politisk representerte hun Høyre, og møtte for John Lyng på Stortinget. Hun ble tidlig kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement.

Berit Ås (utnevnt 2009)

collect

Berit Ås er professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og var SVs første leder og stortingsrepresentant 1973–1977. Hun grunnla Kvinneuniversitetet i 1983. Hun er internasjonalt kjent for sitt arbeid med hersketeknikkene, og er æresdoktor ved bl.a. Københavns Universitet og Uppsala universitet.

Aslaug Moksnes (utnevnt 2012)

Aslaug Moksnes er kjent som kvinnehistoriker og feminist. Hun var 1. nestleder i Norsk Kvinnesaksforening 1968–1972. Hun skrev det monumentale verket om Norsk Kvinnesaksforenings historie i perioden 1884–1913, Likestilling eller særstilling? (Gyldendal, 1984). Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009.

Torild Skard (utnevnt 2014)

collect

Torild Skard er psykolog, politiker og diplomat, og var Norsk Kvinnesaksforenings leder 2006–2013. Hun er internasjonalt kjent som forkjemper for kvinners og barns rettigheter, og har vært lagtingspresident, assisterende utenriksråd, direktør i UNESCO og UNICEF, styreleder i UNICEF internasjonalt og seniorforsker ved NUPI. Les også: Torild Skard utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening

Gro Harlem Brundtland (utnevnt 2016)

Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister. Hun er også internasjonalt kjent som leder for Brundtlandkommisjonen, og som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon.

Helga Hernes (utnevnt 2018)

collect

Helga Hernes er statsviter, diplomat og politiker for Arbeiderpartiet, og regnes som «statsfeminismens mor».