Gina Krog, NKFs grunnlegger og første nestleder. Portrettet av Asta Nørregaard eies av NKF.

NKFs nestleder er organisasjonens nest øverste tillitsvalgte, og leder og representerer organisasjonen i NKF-lederens fravær.

Ved etableringen i 1884 ble Gina Krog valgt som første styremedlem og fungerte som foreningens faktiske nestleder; hun avslo vervet som «formann» da styret konstituerte seg selv. NKFs første leder Hagbart Berner var «viseformann» 1885–1886 etter at han trådte tilbake som formann. Styret begynte først å velge «viseformann» som fast ordning fra 1898; da ble «Statsraadinde» Fredrikke Marie Qvam nestleder ettersom lederen Randi Blehr bodde i Stockholm der hun var en ledende pådriver for norsk selvstendighet i mannens statsministertid. Fra 1946 til 2016 hadde NKF to nestledere. Etter vedtektene fra 1970 hadde NKF både et landsstyre (LS) og et arbeidsutvalg (AU); 1. nestleder var medlem av både LS og AU, mens 2. nestleder var medlem av LS, men ikke AU; 1. nestleder var forventet å fokusere på det landsdekkende politiske arbeidet i AU, mens 2. nestleder var regnet som en representant for lokallagene i ledertrioen på nasjonalt nivå, kombinerte vervet med et lederverv i et lokallag og var et bindeledd mellom NKF-ledelsen sentralt og lokallagene. Det siste landsstyret med to nestledere var landsstyret 2014–2016. Siden har NKF bare valgt én nestleder.

Noen av de mest sentrale personene i NKFs historie har hatt nestledervervene. NKFs grunnlegger Gina Krog var NKFs første nestleder, men ble aldri leder; blant andre nestledere er Fredrikke Marie Qvam, Cecilie Thoresen Krog, Norges andre kvinnelige professor Ellen Gleditsch, Norges første likestillingsombud og partileder Eva Kolstad, Norges første kvinnelige høyesterettsdommer Lilly Bølviken og begge Norges to første kvinnelige departementsråder, Karin M. Bruzelius og Anne Kari Lande Hasle. De nestlederne som også ble NKF-ledere er markert med en stjerne (✱). Én gang i NKFs historie, i 1956, rykket 2. nestleder (lege og stortingsrepresentant Signe Swensson fra Trondheim) helt opp til leder, etter at NKFs leder døde i en flystyrt mens hun representerte NKF.

Hvem som hadde vervene etter 1950 fremgår av eldre utgaver av Kvinnesaksnytt som utkom frem til 2016; for NKFs tidlige historie fremgår det som regel av NKFs årsberetninger som ble trykket i Nylænde fra 1887 til 1927, og ble vanligvis omtalt i dagspressen. Listen er ufullstendig når det gjelder 1980- og 1990-årene.

Nestleder / 1. nestleder (1946–2016)

  • Gina Krog (de facto) 1884–1885 – redaktør for Nylænde
  • Hagbart Berner 1885–1886 – stortingsrepresentant (V) ✱
  • Fredrikke Marie Qvam 1898–1899 – «Statsministerinde» ✱
  • Aadel Lampe 1899–1903 – døvelærer, politiker for Frisinnede Venstre, en av de første kvinnene valgt til Stortinget ✱
  • Cecilie Thoresen Krog 1903–1911 – Norges første kvinnelige student
  • Aadel Lampe 1912–1922 – ✱
  • Fredrikke Mørck 1922–1926 – redaktør for Nylænde
  • Anna Hvoslef 1926–1930 – første kvinnelige journalist i Aftenposten
  • Thea Holst 1930–1935
  • Anna Hvoslef 1935–1936 – ✱
  • Ursula Jorfald 1936–1937 – forfatter, fredsforkjemper
  • Ellen Gleditsch 1937–1939 – Norges andre kvinnelige professor
  • Dakky Kiær 1939–1946 – sosialskoleleder ✱
  • Sigrid Nærup Gunderud 1946–1948 – sykepleier
  • Ingerid Gjøstein Resi 1948–1952 – stortingsreferentrevisor ✱
  • Marit Aarum 1952–1955 – samfunnsøkonom ✱ (rykket opp til leder da Resi døde i flystyrt mens hun representerte NKF)
  • Signe Swensson 1955–1956 – lege og stortingsrepresentant (H) ✱ (rykket opp til 1. nestleder da Resi døde og til leder da også Aarum døde)
  • Marit Berge 1956–1958 – lektor
  • Anne-Marie Svarstad 1958–1960 – lektor
  • Lilly Bølviken 1960–1966 – Norges første kvinnelige høyesterettsdommer
  • Dagny Sveaas 1966–1968 – lege, industrieier
  • Aslaug Moksnes 1968–1972 – lektor
  • Astrid Brekken 1972–1974 – journalist
  • Karin M. Bruzelius 1974–1978 – Norges første kvinnelige departementsråd, senere høyesterettsdommer ✱
  • Anne Kari Lande Hasle 1978–1982 – Norges andre kvinnelige departementsråd
  • Sigrun Hoel 1982–1984 – jurist og likestillingsombud ✱
  • Christine Hjortland 1988–1990 – jurist
  • Bjørg Krane Bostad 1990–1992 – komitésekretær på Stortinget ✱
  • Siri Hangeland 1992–1998 – lektor ✱
  • Heide Lindsjørn 2000–2002 – lektor
  • Berit Kvæven 2002–2004 – dr.ing., nestleder i Venstre, president i Tekna ✱
  • Siri Hangeland 2004–2008 – ✱
  • Elisabet Rogg 2008–2010 – universitetslektor
  • Janicke Karin Solheim 2010–2012 – lektor
  • Margunn Bjørnholt 2012–2013 – forskningsprofessor ✱
  • Karin M. Bruzelius 2014–2016 – høyesterettsdommer ✱
  • Turid Lilleheie 2016–2018 – fagforeningsleder
  • Randi Reese 2018–2020 – fagforeningsleder

2. nestleder (1946–2016)

  • Rigmor Reuter-Wik 1946–1948 – lektor
  • Else Willas-Jensen 1950–1952 – jurist
  • Eva Kolstad 1952–1954 – statsråd, likestillingsombud og Venstreleder ✱
  • Signe Swensson 1954–1958 – lege og stortingsrepresentant (H) ✱ (rykket opp til 1. nestleder i 1955 og til leder i tre måneder i 1956 etter at både leder og 1. nestleder døde i valgperioden)
  • Dagny Sveaas 1960–1966 – lege og industrieier
  • Clara Ottesen 1966–1968 – samfunnsøkonom ✱
  • Tove Bærheim 1968–1976 – billedkunstner
  • Jeanne Eirheim 1976–1978 – forfatter
  • Kari Hop Skiftesvik per 1982 og 1996–2006 – førstebibliotekar
  • Torild Marie Nilsen 2007–2008 – innovasjonskoordinator
  • Janicke Karin Solheim 2009–2010 – lektor
  • Kari Hop Skiftesvik 2011–2014 – førstebibliotekar
  • Tove Pemmer Sætre 2014–2016

Vervet var ubesatt 2016–2018 og ble avskaffet ved vedtektsendring i 2018