Kutt i støtten til aleneforeldre
Like før jul sendte Arbeids- og sosialdepartementet ut til høring en rekke forslag til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om overgangsstønad til enslige forsørgere. Blant annet skal ingen kunne få overgangsstønad i mer enn ett år, mot nå tre år. Retten til overgangsstønad opphører når barnet fyller seks år, mot nå åtte. Videre vil retten til stønad under utdanning bli vesentlig innskrenket.
Virkningene på aleneforeldres økonomi og på barnas velferd er ikke utredet i forbindelse med disse forslagene. Etter NKFs mening er dette et brudd på Norges forpliktelse til alltid å vektlegge barns beste ved all utforming av politikk, og plikten til å utrede konsekvenser for kvinner og likestilling i slike sammenhenger.
Møte
Norsk kvinnesaksforening og andre kvinneorganisasjoner har reagert på dette med høringsinnspill. Vi inviterte videre til et møte i Litteraturhuset i Oslo 19 januar for å belyse saken.
Innledere var seniorforsker Anne Skevik Grødem fra Institutt for samfunnsforskning og generalsekretær Stig Rusten fra Aleneforeldreforeningen.
Anne Skevik Grødem pekte på urovekkende trender for aleneforeldre og barnefattigdom. Blant annet er en økende andel av aleneforeldre med minoritetsbakgrunn avhengig av sosialhjelp.
Stig Rusten advarte mot nye anslag mot aleneforeldre. Mye tyder på at regjeringen planlegger å hente frem igjen forslaget om flytteforbud for bostedsforeldre, som i sin tid ble foreslått av barnelovutvalget, men som ble avverget. Et flytteforbud vil fortsatt i hovedsak ramme mødre som ikke vil kunne flytte uten samtykke fra barnefar. Det er et alvorlig inngrep i den personlige friheten til å bosette seg, ta utdanning og jobb og til å reetablere seg etter samlivsbrudd, som ensidig vil ramme den som barna bor hos, det vil si oftest kvinner, og dermed brudd på kvinners menneskerettigheter.
Et annet forslag man må være på vakt overfor er delt bosted for barna som hovedregel ved samlivsbrudd. Delt bosted passer dårlig der foreldrene er i konflikt, der det har vært vold og der foreldre bor langt fra hverandre og ikke samarbeider. Det å påføre alle barn delt bosted bryter med hensynet til barnets beste. Delt bosted synes også å ha negative konsekvenser for kvinners økonomi, ifølge en rapport fra ISF og NIBR.
Nordisk samarbeidsprosjekt om kvinners økonomiske medborgerskap
Møtet er del av et nordisk samarbeidsprosjekt med tre av de øvrige nordiske medlemmene i International Alliance of Women (IAW) Dansk Kvindesamfund, Fredrika Bremer Förbundet og Naisasialiitto Unioni – Kvinnosaksförbundet Unionen Finland. Prosjektet er finansiert av Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) .
Bakgrunn
Økonomi og fordelingspolitikk har ikke vært fremtredende i de nordiske lands likestillingspolitikk de siste tiårene. Videre har likebehandling og kjønnsnøytrale reformer dominert fremfor positiv forskjellsbehandling, noe som har vist seg å ha negative konsekvenser for kvinner. Norge ble kritisert i den siste høringen i FNs kvinnekommisjonskomite (CEDAW), for å legge for mye vekt på kjønnsnøytralitet og for å ignorere kvinners økonomiske interesser ved samlivsbrudd og i forhold til pensjon.
For å få økt fokus på kvinners økonomiske medborgerskap i Norden, vil vi arrangere seminarer i hvert land, der vi tar opp tema knyttet til kvinner og økonomi. Samtidig som det setter fokus på viktige likestillingsspørsmål, vil dette fellesprosjektet bidra til å gjenopplive og styrke samarbeidet mellom de eldste kvinneorganisasjonene i Norden, og kontakten mellom den nordiske og den internasjonale kvinnebevegelsen gjennom felles medlemsskap i International Alliance of Women.
