Uttalelse fra Norsk Kvinnesaksforening vedtatt på landstyremøtet 2008 og sendt til Arbeids- og inkluderingsministeren, Barne- og likestillingsministeren og Kulturministeren 3. mai 2008.
Det norske kulturlivet er overveldende mannsdominert. Gjennom kartlegginger på 1980- og 90-tallet ble det klarlagt at langt de fleste som snakker i NRK, er menn. Til tross for oppfordringer har NRK ikke villet foreta noen ny undersøkelse ti år etter den siste, men inntrykket av mannsdominans varer ved. Og TV2 er ikke bedre, snarere tvert om. Når det gjelder skapende virksomhet, besitter menn flesteparten av stillingene med makt og myndighet til å bevilge penger til kulturprosjekter og kulturtilbudet preges av menn.
Det er først og fremst menn som skaper og formidler, og historiene som fortelles, dreier seg om menn, menns virkelighet, tanker og aktiviteter. I filmbransjen er 80 prosent av alle regissører, manusforfattere og produsenter menn, og de disponerer 80 prosent av de samlete statlige midlene. Kvinnelige kunstnere og kulturprodusenter fins, men de får sjelden støtte til å utfolde seg. Vi mangler tall for annen scenekunst, men situasjonen synes ikke å være vesensforskjellig. Hvorfor favoriseres prosjekter av og med menn gang på gang? Hvorfor støttes ikke flere prosjekter med kvinner i hovedrollen og en kvinnelig kontekst? Og hvorfor interesserer ikke menn seg for kvinner? Har eksemplet gamle Ibsen ga gått i glømmeboka?
I Sverige har Regjeringen gått inn for kvotering i kulturlivet. I løpet av fem år skal kvinner representere minst 40 prosent av de ledende funksjonene innen film: regi, manus og produsent. Det er foreslått liknende krav i scenekunsten (teater og dans) som støttes av staten, at minst 4o prosent av all kunstnerisk produksjon innen en treårsperiode skal være skapt av kvinner.
Vi trenger liknende tiltak i Norge. Som grunnlag bør vi få en skikkelig utredning av kvinnelige og mannlige kunstneres arbeidsvilkår, hvordan de får utvikle seg som skuespillere eller kulturprodusenter og hvilken støtte de får. Dessuten bør det kartlegges hvordan kvinner og menn portretteres på film, TV og teater.
