Harriet Bjerrum Nielsen (2010) "Skoletid". Universitetsforlaget, Oslo. 327 sider
Harriet Bjerrum Nielsen holdt et engasjerende foredrag om sin siste bok «Skoletid» på NKFs landsmøte 24. april.
«Skoletid» er en lett tilgjengelig beretning om en klasses ferd gjennom grunnskolen. For 17 år siden fikk Harriet Bjerrum Nielsen ideen om at hun skulle følge en skoleklasse gjennom hele grunnskolen. Professoren, som arbeider ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, ønsket å finne ut hva elevene foretar seg i timene og i friminuttene.
Allerede første skoledag tropper Bjerrum Nielsen opp på Byskolen, en kombinert barne- og ungdomsskole i Oslo med to parallellklasser på hvert trinn. Hun observerer de 18 elevene i klasse x, et antall som senere øker til 21, gjennom en intensiv uke i året, høst eller vår. Noen ganger blir hun lenger for å intervjue lærere og elever. Intervjuene foregår i 5. og 9. klasse, noen også etter at de er ferdige med videregående skole i 2004 for å høre hva de holdt på med i tilknytning til utdanning, jobb og familie. Noen av elevene skrev også hvordan de hadde opplevd årene på Byskolen, det gjaldt spesielt de som ikke hadde likt seg så godt på skolen.
I tillegg deltar hun ved spesielle anledninger. Hun samler også inn elevarbeider for å sjekke om inntrykket hun har dannet seg av elevens faglige nivå, stemmer. Noen av disse elevarbeidene er brukt som illustrasjoner i boka. Det kan være en tegning, vits eller en beskrivelse om hvordan eleven har opplevd timen.
Bjerrum Nielsen har tidligere gitt ut ”Historien om jenter og gutter” (1989), ”Psychological Gender and Modernity” (1994) og Moderne jenter (2006). Med boka ”Skoletid” ser hun på ulike sider av elevens og klassens liv og hvordan dette utvikler seg over tid: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i jevnaldergruppen, om betydningen av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Hun observerer også lærernes undervisning og behandling av elevene. Forfatteren påpeker at hun har prøvd å unngå psykologiske karakteristikker av de enkelte barna.
Både elever og de fleste lærerne er anonymisert i ”Skoletid”. Det gjelder også bokomslaget, som er illustrert med portretter av den tyske fotografen Anne Koch. Bildene fremstiller fem elever på seks ulike stadier i livet. Disse personene er ikke identiske med elevene ved Byskolen, men sier tydelig noe om hva boka handler om.
”Skoletid” er delt inn i ti kapittel. Bortsett fra første, andre og siste kapittel tar forfatteren for seg et klassetrinn under hvert. I andre kapittel slår hun sammen de tre første skoleårene.
Hvert kapittel har i tillegg et tema som blir belyst. Det kan være alt fra samarbeid og krangling i 4. klasse til flørt og faglighet i 9. klasse. Ved å starte hvert kapittel med en situasjonsbeskrivelse, der både elever og lærer skildres enkeltvis eller i samhandling, settes vi raskt inn i tematikken. Dette fungerer også som et skjønnlitterært grep. Vi rykker nærmere, blir kjent med personene og får lyst å lese mer om denne klassen. Det driver handlingen framover. Gjennom hele kapittelet krydrer Bjerrum Nielsen teksten på denne måten med sine konkrete observasjoner, som hun deretter kommenterer, tolker og setter inn i en faglig sammenheng.
Hun viser til tidligere forskning som er gjort på området, sammenligner for deretter å bekrefte eller avkrefte tidligere funn.
”Skoletid” er generelt holdt i en lett tone, med ikke altfor mange kompliserte faguttrykk. Boka henvender seg til lærere, foreldre og forskere. ”Den vil ikke minst være svært nyttig som kilde til elevkunnskap i lærerutdanningen”, står det på ”vaskeseddelen”.
Dette kan også jeg gå god for. Men boka kan også være til glede og gjenkjennelse for lærere som har vært noen år i skolen. Ved å se ulike situasjoner utenfra kan den også fungere som en tankevekker eller korrigering i forhold til stereotype handlemåter i forhold til kjønn. Et eksempel er når den unge kjekke lærer Jens kysser jentene på kinnet og gir gutta et klapp på ryggen, eller at de får lov til å prøve krefter med ham. Det stadfester for elevene at dette er de kjønnede måtene man blir stor på, og gjør det dermed tilsvarende vanskelig for de som ikke velger denne, konkluderer Bjerrum Nielsen.
Universitetsforlaget skriver: Hva gjør barna egentlig alle de timene og årene de tilbringer på skolen? I denne unike studien følger vi en skoleklasse gjennom grunnskolen fra de forventningsfulle begynner i 1.klasse og til de som bråmodne tenåringer er ferdige med ungdomstrinnet og har blikket rettet mot videregående skole, utdanning og voksenliv.
Boka undersøker hva skolesituasjonen betyr for ulike elevers faglige, sosiale og personlige utvikling, og den ser på betydningen av kjønn og etnisitet i slike utviklingsprosesser. Den trekker også tråder videre til elevenes liv som unge voksne.
I skoletiden krysses mange tidsdimensjoner: barnas egen utvikling fra små til store, en barndoms- og ungdomstid i endring og et samfunn i rask forandring. Kjønn og etnisitet spiller en annen rolle i dagens samfunn. Og det stilles andre krav i skolen enn før. Hvilke konsekvenser har det fått for barns oppvekst og utvikling og deres måte å være skoleelever på? Har forholdet mellom gutter og jenter endret seg? Eller er det skolens kompetansekrav som er forandret?
I boka ses elevgruppens utvikling fra fire perspektiver: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i barnegruppen og betydningen av kjønn og etnisitet. Den gir en hverdagsnær og kontekstualisert beskrivelse av barns utvikling over tid i forhold til den aktuelle norske virkeligheten.
Boka henvender seg til lærere, foreldre og forskere og vil ikke minst være svært nyttig i lærerutdanningen.
Harriet Bjerrum Nielsen (2010) «Skoletid». Universitetsforlaget, Oslo. 327 sider
