Av Torild Skard,
Leder Norsk Kvinnesaksforening
Publisert i Klassekampen lørdag 2.10.2010
Vold mot kvinner undergraver tryggheten i samfunnet minst like mye som overfall og innbrudd, sier vår justisminister Knut Storberget, og føyer til: Vi menn må ta eierskap til problemet og mobilisere gutter og menn for å få bukt med det.
Internasjonalt anses Norge som et foregangsland. FNs generalsekretær har utnevnt justisministeren vår til et eksklusivt globalt nettverk av mannlige ledere som skal bidra til å bekjempe vold mot kvinner. Medlemmene av nettverket skal stå fram og vise at menn tar ansvar, kreve nulltoleranse for vold mot kvinner i alle aldre, spre kunnskap og prøve å få i gang konkrete tiltak i ulike land.
Nylig snakket Storberget i Oslo. Tema for møtet var ”Søstre under Afrikas sol – vold mot kvinner i krig og konflikt”. Bestemødre for fred var arrangør, og vår justisminister meldte seg som bror, eller kanskje like gjerne bestefar, i kampen mot volden. Det var tydelig at han hadde lyttet til budskapene fra kvinner og barn, og han snakket om deres ve og vel med innsikt og engasjement.
Fokus var på Demokratisk Kongo, DRC, der krigen øst i landet regnes som den dødeligste sia 2. verdenskrig, og voldtekt og annen seksuell vold er blitt den verste i verden. Anslagsvis er 200 000 kvinner blitt voldtatt. Selv om det ble avtalt fred i 2003, fortsetter kampene mellom ulike grupper. Lovløsheten rår. Unge menn med gevær kan dukke opp når som helst og ta seg til rette. Kvinner og barn lever i konstant frykt selv i sin egen landsby. Ingen beskytter dem mot overgrep, og ingen forfølger overgriperne. Hundretusen har flyktet og bor i leire. Men også her rår usikkerhet. Menn som beskyttere skulle være, har selv forgrepet seg.
Norge har i flere år bidratt til det som kalles ”kjønnstilpasset humanitær innsats” i DRC gjennom FN og frivillige organisasjoner. Overlevende får hjelp, og beskyttelsen mot kjønnsbasert vold blir styrket.
Samtidig er vår justisminister opptatt av at vold og seksuelle overgrep ikke bare skjer i krig og væpnet konflikt. Det er et problem for kvinner og barn over hele verden – i ulik grad og i ulike former. Ikke noe samfunn er uberørt. Men ofte vet vi lite, fordi volden utøves bak lukkete dører, i skjulte rom og på øde steder. Og ofrene tør ikke tale. Da kan alt bli mye verre. Svært mange steder straffes offeret i stedet for gjerningspersonen. Og uansett er det ingen hjelp å få.
Storberget har vært i Aserbajdsjan, Pakistan og Afghanistan og drøftet vold i nære relasjoner med myndighetene. Og han nøyer seg ikke med å snakke. Han har tatt fatt i situasjonen her til lands og la i 2008 fram en handlingsplan mot vold i nære relasjoner med 50 ulike tiltak. I sommer kom en redegjørelse for hva som er gjort over 20 trykte sider. Det strekker seg fra kartlegging og mobilisering til etablering av koordinatorer for familievold i politidistriktene og barnehus med døgnåpen gratis alarmtelefon. En ny lov innfører straffeskjerpelse for vold og overgrep mot kvinner og barn, og kompetansen i krisesentrene styrkes.
Det er ikke ofte menn gir kvinnespørsmål høy prioritet. Og det kreves mot, standhaftige og ressurser for å sikre effektiv beskyttelse av kvinner og barn, deres kropp og verdighet. Utfordringene i et land som DRC er enorme. Selv i Norge, der forholdene er helt annerledes fredelige og ordnet, står en del igjen før alle kvinner og barn kan føle seg trygge i hverdagen, uten frykt for vold og overgrep. Det er oppløftende at myndigheter tar tak i problemene på alvor, og om det ikke drysser roser fra meningsbærende medier, er det mange tause som krysser fingre og håper på resultater.
