Kirsti Kolle Grøndahl ble tildelt Gina Krog-prisen. Her med diplomet foran Asta Nørregaards portrett av Gina Krog i NKFs lokaler. (Full oppløsning)
Kirsti Kolle Grøndahl ble tildelt Gina Krog-prisen på landsmøtet i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) lørdag 10. mai. Kirsti Kolle Grøndahl var Norges første kvinnelige stortingspresident fra 1993 til 2001. Før det var hun statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet og i Departementet for utviklingshjelp. Hun var fylkesmann i Buskerud fra 2001 (utnevnt 1999) til 2013.
Gina Krog-prisen ble første gang utdelt i 2009, og er oppkalt etter NKFs grunnlegger Gina Krog. Prisen tildeles personer som «i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker».
På vegne av priskomiteen holdt Eva Evenmo følgende tale ved tildelingen av Gina Krog-prisen:
Kjære Kirsti Kolle Grøndahl – Kjære Kirsti
Kjære alle dere andre
I 2009, ved 125-årsjubileet for Norsk Kvinnesaksforening ble det opprettet en ærespris Gina Krogprisen – som skal deles ut på foreningens landsmøte, dvs. hvert annet år. Landsmøtet velger en komite som finne fram til en verdig prisvinner. I år har komiteen bestått av Gerd Bjørhovde , Tromsø, Elisabeth Aasen, Bergen, Elisabeth Lønnå, Fredrikstad, Siri Hangeland, Kristiansand og meg, Eva Evenmo, fra Oslo. – Her er geografien ivaretatt, hele landet står bak.
Prisen skal tildeles – en person som har arbeidet for å «fremme likestilling og feministiske verdier» – slik det står i statuttene. Selv om det ikke følger penger med prisen, har foreningen et ønske om å framheve og hedre en person har arbeidet for disse verdiene «i Gina Krogs ånd».
Som alle sikkert har forstår, har komiteen bestemt at prisen for 2014 skal gå til Kirsti Kolle Grøndahl, og jeg skal fortelle hvorfor.Det vi umiddelbart vil tenke på, er at Kirsti var vår første kvinnelige stortingspresident og at hun ledet Stemmerettskomiteen ifjor. Det skal vi komme tilbake til, for Kirsti har gjennom et langt yrkesliv arbeidet for likestilling. Hun har hatt mange politiske verv og posisjoner, og det er ikke minst måten hun har brukt sin stilling for å utrette noe som er viktig på, som må trekkes fram. Alt dette har vært viktig for tildelingen.
Kvinnesakskvinner har kjempet for formelle rettigheter for kvinner, og vi i Norge har langt på vei oppnådd formell likestilling. Men det har ikke så stor verdi hvis vi ikke bruker rettighetene. Vi må påta oss verv og gå inn i politikken for å kunne delta i å forme samfunnet. – Mange vegrer seg for det, men vi kan Ikke vente på at noen andre ordner opp. Vi må også ta makten og bruke den. Det blir ingen søndagsskole, men det er avgjørende.
Det kreves hard jobbing og kamp. Det er umulig å bli godt likt av alle, noen – kanskje mange, – kanskje veldig mange, kommer til å bli veldig sinte på deg, føle seg sviktet av deg, og ikke tenke på – eller godta – at i realpolitikken må du inngå kompromisser. Men det er avgjørende at vi bruker de rettighetene vi har fått. Her er du Kirsti virkelig et forbilde med ditt lange politiske løp. Så er det også det at du har brukt posisjonene til å legge til rette for kvinner og forbedre samfunnet.
Da jeg skulle finne ut mer om deg, var det var ikke vanskelig å finne stoff på internett. Først, og det mener jeg ikke må undervurderes, så så jeg at Kirsti er utdannet lærer, – Gina Krog var også lærer. Kirsti har undervist i ungdomsskolen, ble det 10 år?- Det ble i sin tid sagt om ungdomsskolen at den som har klart seg der, kunne hamle opp med en hvilken som helst forsamling. Det var et sted en fikk kjørt seg og ble herdet. Det var (er) en lederoppgave som har alle ingredienser ved å være leder. Det vil siden være akkurat det samme uansett hvilket nivå du er på. Du vil kjenne igjen mekanismene. Klassestyrer eller stortingspresident – Nemlig – og ble grunnlaget lagt her?
Alle jeg har snakket med beskriver Kirsti som en bestemt dame som vet hva hun vil og ikke lar seg herse med. Hun er forekommende og grei, sier ting rett ut, hun er direkte, myndig, skikkelig og handlekraftig. Jeg tror at hun også her har noe til felles med Gina Krog – se bare på bildet av den myndige damen på maleriet her foran oss.
Nå høres det ut som spranget gikk rett fra kateteret til å lede Stortinget, men det er noen viktige etapper underveis. Det startet med Kommunestyret i Røyken 1972-77, for Arbeiderpartiet, og det startet det at du så – eller følte selv -behovet for flere barnehageplasser? For meg virker det som du ville ha ordnet opp i noe, brettet opp ermene, meldte deg på hvor du kunne få innflytelse for å gjøre noe med saken. Du tok ansvar.
Så ble du valgt inn på Stortinget 1977. Nå skal jeg sitere fra Ingunn Nordervals artikkel om deg i Norsk Biografisk leksikon. Der står det at i «De to første periodene (på Stortinget) satt hun i Kirke-og undervisningskomiteen og deretter i Utenrikskomiteen. Fredsarbeid, miljøpolitikk og likestilling var fanesaker helt studiedagene på Blindern. » Vi skjønner at du hadde troverdighet.
Så ble du statsråd, I Gro Harlem Brundtlands «kvinneregjering». Aldri hadde vi hatt så mange kvinner med i regjeringen før. Kan dere se for dere det kjente bildet fra Slottsbakken der alle står samlet? Kirsti var blitt Norges første kvinnelige kirkestatsråd. Og som kirke og utdanningsminister i 1986-88 viste hun – jeg siterer igjen Ingunn Norderval – «en markant likestillingsprofil, og i løpet av sitt første år som statsråd utnevnte hun omtrent like mange kvinnelige prester som hennes forgjenger hadde gjort i hele sin ministertid. Hun rekrutterte flere kvinnelige ledere i skoleverket og i departementet, og hun arbeidet for å høyne statusen til de «såkalte» jentefagene. Kolle Grøndahl insisterte også på et eget kapittel i mønsterplanen om skolens ansvar for å fremme likestilling.» Dette var fantastisk. Nå går det ikke an å glemme dette i planene lenger.
Vi skal ikke her dvele ved at du var også motpart til læreraksjonene og streiker – da fikk du kjørt deg, og jeg har forstått at de uforsonlige frontene også gikk inn på deg. – Maktkamp er såvisst ikke noe teselskap.
Etter to år, ny ministerpost: Bistandsminister fra 1988-89. Norderval slår fast at: » her fikk hun frem en tydeligere kvinneprofil i utviklingshjelpen.»Så kommer den neste viktige etappen I 1993 da blir Kirsti vår første kvinnelige stortingspresident. Det var stas!
Nå er det akkurat som jeg ser ungdomsskolelæreren igjen. For her beskrives Kirsti med betydelige lederegenskaper. Og det er lett å forstå at her trengs en fast hånd. Det kan ikke være lett å holde styr på og tøyle og så mange taleføre og taletrengte stortingsrepresentanter med markeringsbehov.
Også her bruker Kirsti sin posisjon til å forbedre situasjonen for kvinner – ja, for menn også. – (For blir det bedre for kvinner, blir det også bedre for menn) Hun var slett ikke bare opptatt av å oppdra SV-representanten Hallvard Langeland som gikk i T-skjorter med slagord og tok upassende røykepauser, selv om det fikk spalteplass. Hun gikk nemlig inn for å reformere Stortingets arbeidsrutiner. Resultat: «Tallet på endeløse nattmøter ble sterkt redusert. Dessuten: Partienes tilmålte taletid ble nedkortet, slik at det kunne bli mer tid til replikkordskifte. Kirsti ønsket at stortingsdebattene skulle bli mer levende, aktuelle og verd å lytte til. (Pedagogen! Mer levende undervisning!) Talelistene ble kortere. Man tegnet seg til replikk under debatten, isteden for å lese opp forhåndsskrevne manus. Hun opprettet spontanspørretimen, der stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til representantene uten å sende dem inn på forhånd.Kirsti gikk videre inn for å lage en mer oversiktlig arbeidssituasjon for representantene, ved å lage detaljerte langtidsplaner. Man skal kunne ha familie ved siden av. Det ble møtefrie mandager og endret voteringsmåte. – Man må være både klartenkt og ha organisasjonstalent – og stort pågangsmot -for å hamle opp med denne gamle og ærverdige institusjonen. Og ha evne til å tenke overordnet og prinsipielt.
Kirsti ville gjøre Stortingets talerstol til en maktfaktor i det politiske liv. Hun var kritisk til forflatingen av den politiske diskusjonen og medienes makt til å sette dagsorden. Politiske utspill burde komme fra Stortingets talerstol, ikke i pressekonferanser. – Har dette blitt mindre aktuelt?
Kirsti var opptatt av kvaliteten på demokratiet.
Hun tok i 2002 initiativ til en grunnlovsreform, hvor målet var en full revisjon til 2014. Nå vet vi at det nok ikke blir den store revisjonen, men vi har fått debatten – om språkform og om grunnleggende rettigheter.
Av andre oppgaver kan vi nevne at hun har vært leder for den norske delegasjonen til Nordisk råd, og også av den felles parlamentarikerkomiteen mellom Stortinget og Europaparlamentet. Og hun har hatt andre betydelige verv. Hun har ikke vært redd for å påta seg oppgaver, og har hatt kvinneperspektivet med seg hele tiden. Hun må ha hatt – og har – stor arbeidskapasitet!1999 ble hun – mann! Hun fikk stilling som fylkesmann i Buskerud og tiltrådte i 2001, og arbeidet som det i 14 år til hun gikk av for aldersgrensen, som sprek 70-åring.
Det som skinner i en spesiell glans for oss er at hun påtok seg å lede stemmerettskomiteen som skulle organisere 100-årsjubileet for kvinnelig stemmerett. Norsk kvinnesaksforening er glad for at det ble nedsatt en komite i 2009 til jubileet. Det så nemlig ut som den forestående store 200-årsfeiringen av Grunnloven i 2014 skulle overskygge det hele. Heldigvis kom kvinneorganisasjonene på banen og sørget for at det ikke skjedde. – Men det var lite penger avsatt til jubileet. Kirsti klager i Dagsavisen på at de har fått mindre enn 13 millioner, og sammenlikner med jubileet for unionsoppløsningen i 2005 som fikk 135 millioner, pluss at de hadde 50 millioner i overtrekk!
Men når situasjonen nå engang er sånn, snur hun på det, og sier: «Det er mye en kan få til med lite penger!»
Og det stemte – for nå vet vi det ble et flott jubileum, med en mengde arrangementer over hele landet. Og jeg har hørt mye og unison ros av komiteens leder som virkelig satte kreftene inn og klarte å mobilisere og få folk til å trekke sammen. Dette var helt avgjørende. Uten hennes innsats og engasjement, hadde vi ikke fått den flotte markeringen som vi fikk. Avisoppslag fra lokalaviser rundt om forteller også at Kirsti selv var intenst på farten og deltok med foredrag mange steder.
Vi er veldig takknemlig for alt arbeidet du la ned, og vi er stolt av deg!
Og så er det er ikke slutt på arbeidsoppgavene, selv om du sa til Dagsavisa tidligere i år at «Egentlig er jeg litt lat», men så la du til: «men jeg får ikke anledning til å være det så ofte!» Det er vi glad for.
Og vi er glad for at du stadig peker på arbeidet som gjenstår når det gjelder likestilling og kvinners stilling, du snakker om seksualisert vold, og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er befriende å lese din kontante konklusjon til Sarpsborg Arbeiderblad: «Sånn kan vi ikke ha det!» Og så sier du i Helgeland Arbeiderblad: «Det er litt skummelt at Velstands-Norge har kommet så langt at man ikke forstår at man fortsatt må kjempe.»
Kunne vi få en mer verdig vinner av Gina Krog-prisen for 2014?
Gratulerer med prisen, Kirsti!(Eva Evenmo på vegne av priskomiteen)
