Det var tjue år siden sist – og jeg innrømmer at jeg var spent på om svenskene ville klare å lage et like levende og spennende møtested som Finland gjorde i Åbo i 1994. Jeg var nemlig der og husker ennå med glede stemningen og engasjementet, for ikke å snakke om følelsen av at man hele tiden gikk glipp av noe fordi så mye skjedde samtidig.
Kaos og kreativitet
Det er blandingen av mange forskjellige arbeids- og møteformer som etter min mening er så attraktiv med denne typen stormønstring: messeformatet med stands og ivrige formidlere – av sukkertøy eller andre godsaker sammen med pins, penner og informasjonsbrosjyrer – av argumenter og informasjon, av opplesninger og sang, fotoutstillinger og fargerike plakater. I tillegg gikk det også mye i presentasjon av digitalt materiale, TV og filmsnutter, direkte opptak osv. Men det var også f.eks. kurs i tangodans! Jeg syntes det var fint å veksle mellom vandring i utstillingene og de små møtene i Malmömässan og de større i Arena.
Politisk aktivitet og aktivisme
Den høye «topp-politiker-tettheten» på årets Nordisk Forum ble kommentert flere ganger. Det er valgkampen i Sverige som er i full gang. Partiene var også godt representert på messen, og under det store toget som gikk til festen i Folkets park lørdag kveld sydet det av politisk engasjement, med faner og flagg og bannere, paroler og roping av slagord. Litt karnevalsstemning var det også, med folk som hadde kledt seg ut – mens noen hadde kastet klærne og gikk i nakendemonstrasjon!
For meg som et politisk dyr var det en del arrangementer som jeg bare måtte få med meg. Slik som sesjonen «From womb to tomb: Feminist economics and upgrading the Nordic Model» fredag 13., der bl.a. evigunge og -engasjerte Agneta Stark, snakket om finanskrisens virkninger på feminismen og kvinnesakens vilkår. Hun er stadig en av mine heltinner! Senere samme dag hadde jeg stor glede av foredraget til australske Raewyn Connell, som i sesjonen kalt «Body talk» snakket om «the new market patriarchy».
Et annet «må»-møte var møtet med alle de nordiske likestillingsministrene (Grønland og Færøyene var også med) søndag formiddag. De ble innledningsvis utfordret til å si noe om sin erfaring med nordisk samarbeid, som nå har pågått i førti år, og alle som én ga uttrykk for sin varme støtte til det. Men det kom også naturlig nok frem en del skillelinjer og ulikheter mellom deres likestillingspolitiske syn. Med en norsk likestillingsminister fra Fremskrittspartiet var det nok ikke bare jeg som var nervøs for hva som kunne komme til å bli sagt fra norsk side. I spørsmålsrunden fikk da også Solveig Horne en del kjør og hadde bl.a. visse problemer med å forklare regjeringen Solbergs reduksjon av pappa-permisjonstiden. Det var iallfall veldig tydelig å se hvordan hun lyste opp da Danmarks likestillingsminister (fra det sosial-liberale partiet Radikale Venstre) forsvarte den danske (sosialdemokratiske) regjeringens vedtak om ikke å innføre pappa-permisjon. Akk ja! Det er fortsatt en vei å gå i alle de nordiske land. Det var vel Island og Grønland som kom best fra spørsmålsrundene (som fortsatte under selve den store avslutningsseremonien) – ikke minst Grønland, som nå har vedtatt 50-50-kvotering til styrene for alle offentlige selskaper. Det skal bli spennende å følge deres gjennomføring av denne loven.
«Kvinnebyen» Malmö?
Jeg har hatt et spesielt forhold til Åbo helt siden Nordisk Forum 1994. Kanskje vil Malmø fra nå av stå i samme lys ikke bare for meg, men for mange andre? Jeg håper iallfall at det ikke blir tjue år til neste Nordisk Forum!
