Siste gang besluttende organer i NKF drøftet foreldrepermisjonen i sin helhet var i landsstyret 21. mai 2011. Uttalelsen nedenfor ble vedtatt med stort flertall. Her er uttalelsen:
Økt kvote for mor, ikke bare for far
Under Brundtland-regjeringene ble det tatt et krafttak for barneomsorgen. Fra 1987 til 1993 ble fødselspermisjonen for mor og barn utvidet fra 18 til 42 uker, inkludert 3 uker før fødselen. Tidligere kunne foreldrene dele permisjonen slik de ville etter sjette uke etter fødselen. Men i 1993 ble det innført fedrekvote. Det betydde at 4 uker av fødselspermisjonen ble forbeholdt far og falt bort dersom han ikke benyttet den. Fra 2005 er fedrekvoten økt betydelig, dels ved å forlenge den samlede permisjonstiden, dels ved å ta fra den tiden som tidligere kunne deles eller gå til mor. Fra 1. juli blir 12 uker forbeholdt far.
Sammenlignet med andre europeiske land har Norge en romslig foreldrepermisjon. Dette bidrar blant annet til at vi har større fødselstall og flere kvinner i yrkesarbeid enn andre land.
Permisjonen med foreldrepenger er fra 1. juli i år totalt 47 uker med full sats (eller 57 uker med 80 prosents sats). 3 uker av permisjonen før fødselen og de første 6 ukene etterpå er forbeholdt mor, til sammen 9 uker. Når 12 uker er forbeholdt far, er det 26 uker igjen til ”fri fordeling”. Dersom hele denne tiden går til mor, kan hun totalt få 35 uker.
Norsk Kvinnesaksforening har arbeidet aktivt for å få en fedrekvote som bidrar til at menn i større grad er hjemme i barnets første leveår. Men vi har ment at dette ikke måtte skje på bekostning av mor og barn. Vi har derfor krevd at en større permisjonsdel forbeholdt far skulle skje ved at den totale permisjonstiden ble forlenget. Dette har bare skjedd delvis. NKF vil derfor understreke at eventuell videre økning av fedrekvoten må baseres på en utvidelse av den totale permisjonstiden.
Formålet med foreldrepermisjonen er ikke bare å sikre fars nærvær i familien. Den skal først og fremst sikre barnet en god start i livet med tilfredsstillende omsorg og kontakt med foreldrene og bidra til en god kombinasjon av foreldreskap og lønnet arbeid for de voksne. Mor må få permisjon som gjør at hun kan komme seg etter fødselen og har tilstrekkelig anledning til å amme slik helsemyndighetene anbefaler. Etter NKFs syn må den delen av foreldrepermisjonen som mor kan få, ikke reduseres ytterligere. Tvert om, bør den økes i lys av behovene til mor og barn. Og det er uakseptabelt at vi har en mødrekvote som er mindre enn fedrekvoten. Etter fødselen er mor bare øremerket halvparten så lang tid som far. Vi krever derfor en vesentlig forlengelse av mødrekvoten.
Hvor lang tid mødre trenger, vil variere. Permisjonsordningen må gi rom for at ikke alle er klar til å gå tilbake på jobb et halvt eller trekvart år etter fødselen. Heller ikke er alle barn klare til å begynne i barnehage ved 1 års alder. NKF mener det er vesentlig at tilstrekkelig lang foreldrepermisjon er til fri fordeling slik at familier i ulike situasjoner og med ulike ønsker kan ha den nødvendige fleksibilitet.
NKF vil be om økt forskningsinnsats på spedbarns- og småbarnstiden for å få bedre innsikt i virkningene av foreldrepermisjonen.
Trykket i Kvinnesaksnytt 2/2013.
