Dagrunn Grønbech skriver om kvinnelige pionerer. Her om Louise Engen var den første kvinnelige fotograf i Salten.
Av samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech
I Bodø finnes det mange spor etter fotografen Louise Engen, selv om de ikke er godt synlige i gatebildet. Denne kvinnen var ikke bare en anerkjent og dyktig fotograf. Hun er også kjent for sin politiske virksomhet i arbeidet for spesielt å fremme kvinner og barns levekår. I Bodø bysentrum finnes fortsatt det flotte huset som ble bygd av Bodø Kvinneråd og Sanitetskvinnene som barnehjem, og der Bodø kommune i 1981 overtok driften. Bygningen kan i dag betraktes som et monument over kvinneforkjemperes innsats for å sikre kvinners liv og trygge barns oppvekstvilkår og der Louise Engen var en av dem som gikk i spissen.
Martine Louise Engen (1873-1947) ble født på gården Jensvold i Bodin. Foreldrene drev gården i tillegg til at faren var skipper. Fra folketellingen i 1875 framkommer det at Louise som hun ble kalt, hadde fem heimeværende søsken og at det bodde 19 personer på gården. Louise vokste opp i en storfamilie, omgitt besteforeldre og tjenestefolk da hun bare 6 år gammel mistet sin far. Familien etablerte seg senere i Storgata 4 i byen og levde her i relativt enkle kår. Tross ulykken der faren døde, hadde familien råd til å koste utdanning på den talentfulle unge kvinnen som gikk i fotolære både i hovedstaden, Sverige,England og Amerika.
I 1893 startet hun sammen med sin søster Elisabeth Marie (1864-1932), egen fotoforretning med adresse Storgata 46. Søsteren var forøvrig forlovet med den svenske kunstneren Pelle Molin (1864-1896) som har fått en plass oppkalt etter seg i Bodø by. I fotoatelieret fantes et variert utvalg av finklær som kunden kunne låne for å gi et flott inntrykk ved å bli «foreviget», noe som i datiden var regnet som en høytidsstund. Det var uvanlig at de portretterte smilte på bildene, slik som i dag. Årsaken kan skyldes stundens alvor, tyde på en generell dårlig tannhelse og dessuten at en ikke burde smile for mye. Lenger ned i Storgata hadde søsteren Anna og broren en forretning der de solgte fotografiske artikler. Broren Simon etablerte fotoforretning i Trondhjem og opprettet filial i heimbyen. Det var til denne broren Louise flyttet under krigen da hennes heim og atelier ble totalt ødelagt under bombingen av byen 27. mai i 1940. Det finnes ingen registrerte arbeider av henne etter at hun flyttet sørover.
I 1914 ble Louise medlem av Nordland Fotolaug. Denne kvinnen var ikke bare en anerkjent fotograf. Hun hadde et stort sosialt og politisk engasjement. Hun satt i Bodø bystyre i 10 perioder for partiet Venstre og representerte også Avholdspartiet. Avholdssaken var viktig da det var barn og kvinner som ble skadelidende ved menns alkoholmisbruk. Den politiske interessen omhandlet både skolestyret, menighetsrådet og kvinnesaken med fokus på barns oppvekstvilkår. I 1918 var hun med å stifte Bodø Kvinneråd og der hun var formann, slik det den gang hette, i 16 år. Hun arbeidet internasjonalt for fredssaken og var Kvinnerådets utsending i møter både i Washington og London i slutten av 1920-årene.
Lokalt arbeidet Bodø Kvinneråd for at det skulle opprettes barnehjem i byen. I 1937 sto huset ferdig, men ble av ulike årsaker ikke satt i drift før i 1957. Nærmest på mirakuløst vis unngikk bygningen å bli ødelagt, denne skjebnesvangre maidagen i 1940. I dag gjenstår Parkveien barnehage som et flott historisk monument over kvinners utrettelige arbeidet for å trygge barns sosiale levekår. Dette spesielle huset symboliserer derfor ikke bare overlevelsen av utbombing og krigsskade, men peker mot det tidlige kvinnesaksarbeidet med innsatsen til de lokale Sanitetskvinnene og byens Kvinneråd. Kvinnerådet var tilknyttet Norske kvinners nasjonalråd som ble nedlagt i 1988.
Louise Engen var den første kvinnelige fotograf i Salten. Hun kan regnes som en foregangskvinne i en tid med få muligheter for kvinner til å være selvstendig i form av være yrkesaktiv og ha egen lønnsinntekt. I Louises samtid ble kvinner forsørget og dermed svært avhengige av sin ektemann. Ekteskapet kan i så måte betraktes som en forsørgingsform. Louise hadde ingen barn og stiftet ikke egen familie. Etter krigen ble hun boende hos sin bror i Trondheim hvor hun også døde. Hun er gravlagt i Bodø. En del av arven ble testamentert til avholdssaken. Både hun og broren var organisert i Det Norske Totalavholdsselskap. Tross at L. Engens atelier ble totalt ødelagt ved bombingen av byen, er mange av hennes arbeider fortsatt bevart, blant annet ved Nordland fylkesmuseum i Bodø. Det skinner fortsatt av hennes portrett- og landskapsbilder da det sies at hun la ned stor innsats i å fange det optimale lyset som skulle gi riktig stemningsopplevelse.
Litteratur: Wikipedia. Steinar Aas (2014): Kvinnebyen Bodø før 1940. Fagbokforlaget.
