Cyber-trusler, sexting og ufrivillig pornografi skaper nye innskrenkninger for kvinners og andre utsatte gruppers liv og handlefrihet
Av Margunn Bjørnholt, leder for Norsk Kvinnesaksforening, på FNs kvinnekommisjonsmøte
Et av de mest interessante og tankevekkende arrangementene jeg var på i forbindelse med årets kvinnekommisjonsmøte i New York var et møte med et nordisk ekspertpanel om netthat arrangert av Nordisk ministerråd hos Norges generalkonsul i New York, Elin Bergithe Rognlie. De filmaktige omgivelsene sto i sterk kontrast til det alvorlige temaet. Emma Holten, selvtitulert aktivist fra Danmark og Thordis Elva, journalist, forfatter og aktivist fra Island ga en rystende innsikt i dagens nettvirkelighet og konsekvensene for dem som rammes men også den vidtrekkende betydningen for det offentlige ordskiftet, ungdoms oppvekstvilkår, samfunnet og demokratiet. Emma Holten hadde selv blitt utsatt fro det hun omtaler som ufrivillig pornografi der nakenbilder settes i omløp. Thordis Elva reiser rundt på skoler og snakker med ungdom. Anine Kierulf fra Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, var den tredje i panelet.
Børs av nakenbilder på nett
Sexting, det å sende seksualiserte bilder til hverandre er en normal del av ungdomskulturen for ungdommer ned i barnealder. Om Ola er interessert i Anna, sender han et bilde av sin penis og ser hva hun svarer. Deling av nakenbilder er helt normalt. Når disse deles og settes i omløp uten offerets samtykke og på krenkende måter, er det at de ble delt frivillig i første omgang ofte noe som brukes mot offeret. Man delte dem jo selv frivillig. Et bilde som ble tatt frivillig og som du er tagget i kan forvandles til et pornobilde som vil leve sitt eget liv på nett og ha en livslang ødeleggende effekt. Det er en slags børs på nett der nakenbilder av konkrete personer etterlyses, akkurat som Finn.no der Ola kan legge ut en etterlysning: Hvem har nakenbilder av Anna? Og på kort tid kan han få tak i få en rekke bilder. Ikke bare de som har delt bilder rammes. Bilder kan også manipuleres og det er vanlig å photoshoppe bilder der det ikke finnes. Manipulerte bilder kan gjøre like stor skade. Imidlertid var innlederne ikke bar opptatt av den skaden som påføres ofrene, men av hvordan dette fenomenet innskrenker jenter og kvinners kroppslige, personlige, kulturelle og politiske handlingsrom og konsekvensene for samfunnet og demokratiet.
Manipulerte bilder
Elva fortalte at hun var på en skole der hun foreleste om netthat og ufrivillige nakenbilder. Etter foredraget kom to fjorten år gamle jenter bort til henne og fortalte henne hvordan de følte: – Vi har aldri noen gang tatt nakenbilder av oss, sa de ,men likevel er vi livredde hver dag når vi kommer til skolen. Vi har en klump i magen og gruer oss. Tenk om det er i dag noen har laget manipulerte pornobilder av oss og delt dem og alle har sett det. Dette lever dagens fjortenåringer med. Som om det ikke var vanskelig nok å være fjorten, sa Elva.
Når netthat begrenser ytingsfriheten
Trusler, herunder drapstrusler på nett har også en effekt langt utover ordene. Den som truer vet hvor du bor og det å vite at den som truer når som helst kan dukke opp og gjøre noe av det han truer med er meget skremmende. Når man diskuterer ytringsfrihet diskuterer man gjenre retten til å komme med slike ytringer, men man diskuterer ikke hvordan netthatet begrenser ytringsfriheten for hele grupper som rammes. Når netthat gjør at noen grupper ikke tør ytre seg hører vi ikke deres stemmer, det truer demokratiet på et grunnleggende plan, ettersom demokratiet hviler på det frie ordskiftet i offentligheten. Netthatet innskrenker også kvinners og minoriteters muligheter for å bruke nettet som en arena for mobilisering og organisering. Det rammer selve infrastrukturen i demokratiet. Krenkelser på nett blir ikke på nett, de hindrer deltakelse i selve livet på alle arenaer.
Myndighetenes ansvar
Anine Kierulf trakk frem at forbudet mot hatefulle ytringer ikke omfatter kjønn. Dette kunne gjøres. Lovgivere og myndigheter er langt på etterskudd, og det er vanskelig å regulere. Facebook og Google er supermakter her. Det kan være håp om å få dem til å ta et større ansvar. Et lite lyspunkt er Facebook som nå reagerer raskere enn for et par år siden. Teknologi som kan begrense spredning av bilder finnes, og det er håp om at teknologibransjen selv vil ta et større ansvar. Både Elva og Emma driver sitt opplysningsarbeid mot netthat på frivillig basis men mener det burde være myndighetenes ansvar.
Opprinnelig publisert på FOKUS Kvinner 21. mars 2016
