Meninger

«I den senere tid er det en økende andel av voldtektsutsatte som anmelder overgrep. Likevel har ikke andelen saker hvor det er tatt ut tiltale, økt. Opplysninger i media om at tilnærmet ferdig etterforskede saker i Øst politidistrikt ikke blir prioritert for uttak av tiltale pga. ressursmangel i politiet, er skremmende. NKF krever at Regjeringen umiddelbart tar nødvendige grep for å sørge for at voldtektssaker blir prioritert. og gitt en behandling, av alle aktører i straffesakskjeden som viser at voldtekt som et alvorlig overgrep blir tatt på alvor.»

Her kan du lese hele innspillet:

NKFs innspill til Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med regjeringens handlingsplan mot voldtekt

1. Generelt

NKF viser til innspillsmøtet i departementet 13. juni 2018 om den planlagte handlingsplanen mot voldtekt, og vil her komme med utfyllende kommentarer til det som ble framholdt på møtet av NKFs representant, Bjørg Ofstad. Vi viser samtidig til vedlagte uttalelse vedtatt av Oslo Kvinnesaksforenings årsmøte 12. juni 2017. Uttalelsen er tidligere sendt departementet. NKF vil også understreke at forslagene til tiltak i Voldtektsutvalgets utredning, NOU 2008:4, fremdeles har stor aktualitet.

2. Innspill

Innspillene nedenfor er knyttet til de temaene som ble trukket fram på møtet:

• Hvilke generelle eller målrettede tiltak kan fungere? Er det spesielt sårbare personer eller grupper som må prioriteres?

Voldtektsutvalget pekte særlig på følgende grupper som særlig sårbare:

• funksjonshemmede
• prostituerte
• ungdom
• minoritetskvinner

NKF mener at følgende også må regnes som sårbare grupper:

• tidligere voldtatte
• personer som er beruset eller har rusproblemer

De fleste som voldtas tilhører ifølge undersøkelser gruppen ungdom, og forebyggende tiltak må utformes slik at de fanger opp alle barn og unge.

Barn i barnehager må gis kjennskap om egen kropp og om grensesetting, samtidig som de læres opp til respekt for andres kropper. Seksualundervisningen i skolene må bedres, og følges opp gjennom hele skolegangen. Skolene må også trekke barns behov for seksualundervisning og deres rett til å sette grenser, inn i foreldresamtaler. Skolene må ha aktivt helsepersonell (av begge kjønn). Skolene må motvirke grove og kvinne/jentefiendtlige holdninger, slik som uttrykt gjennom f. eks. russesanger de seinere år.

Seksualitet må også tas opp på ungdomsklubber.

Mange yrkesgrupper kommer i kontakt med personer og situasjoner som kan ha å gjøre med voldtekt. En rekke yrkesgrupper må gis en bredere utdanning om hvordan møte slike situasjoner. Dette gjelder førskolelærere og lærere på alle skoletrinn, men også helse- og pleiepersonell, sykepleiere, leger, sosionomer og politiet. Det gjelder også de som er engasjert i ulike former for ungdomsorganisasjoner og annet frivillig arbeid som f.eks. idrettsklubber og politiske partier.

Flere rettsaker de senere år har vist at det er store mangler hos aktor, forsvarer og dommer om hva som er en voldtekt og om konsekvensene av en voldtekt for den voldtektsutsatte. Jurister i straffesakskjeden må tilføres og opprettholde kjønnsfaglig kompetanse og gis opplæring om skader ved vold og voldtekt.

Alle som arbeider med integrering av innvandrere må gis opplæring i å håndtere spørsmål om seksualitet og rettigheter. Som ledd i integreringsprosessen må det likeledes inngå opplæring i norske regler – skrevne og uskrevne – for kvinner og menn i det norske samfunnet.

God gatebelysning og belysning av parker og andre offentlige steder er viktige tiltak.

Ressurssentra som Dixi, Tryggere, Krisesentersekretariatet, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Likestillingsombudet er allerede aktive og holder foredrag, arrangerer temakvelder og deltar i samtaler ved skoler, med faglige, frivillige og andre organisasjoner mv. Dette er svært viktig virksomhet trengs. Den offentlig økonomiske støtten til slik virksomhet må snarest økes.

Kvinneorganisasjonene driver informasjons- og interessepolitisk arbeid som bidrar til å styrke kvinners stilling generelt og bidrar til bevissthet og egne rettigheter og egen kropp og er dermed viktig for beredskap og forebygging. Den offentlige støtten til kvinneorganisasjonene i dag er for liten.

• Bistand til voldtektsutsatte: Hva fungerer i dag? Hvor er det behov for bedre samordning eller endringer?

Bistand til voldtektsutsatte gis på voldtektsmottak, av politiet, ressurssentra og krisesentre.

Voldtektsmottaket ved Oslo legevakt gis generelt god omtale, og virksomheten der bør benyttes som en modell ved andre voldtektsmottak rundt omkring i hele Norge.

Behovet for flere og bedre krisesentre er stort. Eksistensen av krisesentrene må gjøres bedre kjent i alle deler av samfunnet.

Ordningen med ressursentre for voldtatte trenger å bygges ut. Dixi ressurssenter mot voldtekt er nyttig for samtale om voldtekt tilbake tid.

Det er også behov for å øke ordningen med fri rettshjelp.

• Politiet, påtalemyndigheten og domstolen

Politiets, påtalemyndighetens og domstolenes håndtering av voldtektssaker må generelt forbedres. NKF peker på at det fremdeles er slik at

• svært få anmelder voldtekt;
• bare et fåtall anmeldelser fører til tiltale;
• bare et fåtall av sakene for domstolene fører til fellende dom;
• saksbehandlingstiden generelt er for lang;
• til tider, fornærmede blir nedsettende behandlet og trakassert – uten at dette påtales av påtalemyndighet eller dommer; og
• bevissikringen er generelt for dårlig.

I tillegg til opplæring av nyutdannede jurister, trengs etterutdanning av politi, påtale-myndighet og alle dommere. Også legdommere må instrueres om lov og rett i slike saker.

I den senere tid er det en økende andel av voldtektsutsatte som anmelder overgrep. Likevel har ikke andelen saker hvor det er tatt ut tiltale, økt. Opplysninger i media om at tilnærmet ferdig etterforskede saker i Øst politidistrikt ikke blir prioritert for uttak av tiltale pga. ressursmangel i politiet, er skremmende. NKF krever at Regjeringen umiddelbart tar nødvendige grep for å sørge for at voldtektssaker blir prioritert. og gitt en behandling, av alle aktører i straffesakskjeden som viser at voldtekt som et alvorlig overgrep blir tatt på alvor.

• Gjerningsmennene – oppfølging av barn og voksne som voldtar

NKF er kjent med at stiftelsen Alternativ til vold driver omfattende virksomhet på 13 steder i landet med 80 ansatte, hvorav over 60 % er kvinner. Dette er etter NKFs syn et viktig tilbud, og det er ønskelig med slikt tilbud flere steder i landet.

• Behov for utredning av straffelovens kapittel om seksualforbrytelser?

Mye tyder på at straffelovens definisjon av voldtekt ikke er tilstrekkelig klar. NKF anbefaler at Regjeringen vurderer å innføre krav om samtykke før samleie som i Sverige og Island.

Det er svært påtrengende at straffeloven snarest oppdateres med bestemmelser som er utformet med tanke på å ramme bruk av sosiale medier til seksuelle overgrep og til spredning av seksualiserte nakenbilder. Men også her er det nødvendig å bygge ut forebyggingen, slik vi har pekt på under første kulepunkt.

3. Vold mot kvinner

Voldtekt må ses sammen med de høye tallene på partnerdrap og vold mot kvinner, ofte i parforhold. Det bør være en sentral oppgave for regjeringen ved utformingen av tiltak mot voldtekt å finne fram til tiltak som fører til at disse tallene går kraftig ned. NKF minner om at FNs Kvinnekomite i sine anbefalinger har krevd en innsats på dette området.

Norsk Kvinnesaksforening 18.6.2018