Gina Krog-prisen 2022 tildeles Anette Sagen og Maren Lundby for deres innsats for likestilling i idretten og hoppsporten.
Prisen deles ut av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og er oppkalt etter vår grunnlegger Gina Krog.
Komiteens begrunnelse:
Både Sagen og Lundby har, i to overlappende perioder, vært viktige foregangskvinner i hoppsporten.
Begge har arbeidet aktivt for anerkjennelse av kvinnehopp, og vært uredde stemmer i offentligheten.
Sagen har ved flere anledninger tatt et direkte oppgjør med fordommene mot kvinnehopp og har også gjennom sine sportslige prestasjoner vist at disse argumentene ikke holdt. Maren Lundby har videreført Sagens kamp for at kvinner skal få delta i skiflyving. I tillegg til å fortsette denne viktige sportslige likestillingskampen, har også Lundby ved sin åpenhet bidratt til å sette søkelys på kroppspress i idretten generelt, og kvinnehopp spesielt, og hvordan dette representerer en likestillingsutfordring som rammer kvinnelige utøvere.
Sagen og Lundbys imponerende sportslige meritter taler for seg selv:
Sagen har vunnet hoppuka fire ganger og har fem sammenlagtseire i kontinentalcupen (i). Sagen har en drøss av enkeltseiere i internasjonale hopprenn og innehar også en solid rekke NM seire (ii) – og ikke minst, hun har gjort det tredje lengste skihoppet foretatt av kvinner: I Vikersundbakken den 6. mars 2004 hoppet Sagen 174,5 m (iii).
Maren Lundby har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger (iv). Hun vant gull i stor bakke den første gangen denne øvelsen sto på programmet i Ski-VM (i Oberstdorft i 2021). Lundby er dessuten olympisk mester i normalbakke (i OL i Pyeongchang i 2018).
Når vi trekker frem deres sportslige resultater, er det blant annet fordi argumentene mot kvinnelige hoppere har vært at de ikke ville klare å hoppe – at skihopp var for fysisk krevende for kvinner, at det var for farlig og dessuten at det også ville ødelegge det estetiske ved hoppsporten. Argumentet om at kvinner av ulike antatte fysiske årsaker ikke er egnet til å delta i idrett, er en eldgammel fordom.
Det som er spesielt er at disse fordommene har vært så seiglivede i likestillinglandets egen nasjonalsport: skihopp. Fordommene som Sagen og Lundby har vært møtt med, har ikke blitt ytret på 1800-tallet, i den tiden de stammer fra og hører hjemme i, men på 2000-tallet, i vårt eget århundre.
FIS kjempet i mange år med nebb og klør mot at kvinnehopp skulle bli en anerkjent og offisiell gren.
Den norske ledelsen var heller ingen pådriver for likestilling i hoppsporten. Lederen i FIS’ hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, argumenterte mot at kvinnene skulle få prøvehoppe før mennenes offisielle konkurranse i Vikersundbakken i 2004. Hans begrunnelse var at skiflyving rett og slett var for farlig for kvinnelige skihoppere (v). Selv etter at kvinnene likevel hadde fått prøvehoppe og hvor Anette Sagen satte nasjonal rekord for kvinner med et hopp på 174,5 m., fortsatte Yggeseth sin motstand. Han ønsket nå å få på plass kjønnsbestemteregler for å forhindre at dette skulle gjenta seg. FIS-reglementet ga juryen mandat til å avgjøre hvem som var kvalifisert til å prøvehoppe, men Yggeseth ønsket å endre «skihopper» til «mannlig skihopper». Slik kunne de utelukke både kvinnelige prøvehoppere og kvinnelig deltakelse i den ordinære konkurransen. Til Aftenposten uttalte Yggeseth: «— Det skal stå klart og tydelig at det må være gutter. Kanskje til og med en ekstra setning om at det ikke skal være jenter…» (Aftenposten 8. mars, 2004) (vi). I et annet intervju, fastslo Yggeseth: «Dessuten, hva er det Anette tilfører rennet? Ingenting. Det blir ikke flere jenter av at hun setter utfor der.»
Så feil kunne han ta.
At ikke kvinnelige banebrytere og rollemodeller er viktige, er blitt kraftig motbevist av skihoppere som hoppet etter Sagen: Line Jahr, Silje Opseth og Maren Lundby. Men fortsatt er ikke skiflyving en offisiell øvelse for kvinner. (Under årets OL var fortsatt verken storbakke- eller skiflyving for kvinner med i programmet).
Akkurat den stafettpinnen har Maren Lundby tatt opp.
Så sent som for to år siden reagerte Lundby på at kvinnene fikk hoppe i prøve-VM, samtidig som stor bakke for kvinner ikke sto på programmet i VM i 2021. Etter en del kamper, kom øvelsen til slutt inn i det offisielle programmet – og Lundby vant i 2021 et historisk gull i den første VM-konkurransen for kvinner i stor bakke.
Samtidig har Lundby jobbet kontinuerlig for at skiflyging for kvinner skal bli en offisiell øvelse. I fjor lanserte Lundby en kampanje på twitter med videoer av 21 kvinnelige hoppere som krever å få delta i skiflyving. I tillegg har Lundby bidratt til å sette søkelys på underfinansieringen av kvinneidrett: Fortsatt tjener kvinnehopperne bare en tredjedel av herrene.
Sagen og Lundby har begge vært pioner for kvinner i hoppsporten og markante stemmer i en av skisportens siste mannsbastioner. Ekstra symbolsk blir det kanskje at Gina Krog, stifteren av Norsk Kvinnesaksforening og en av våre viktigste feministiske foregangskvinner, selv var opptatt av skisport og fjellklatring. For henne var kvinners deltakelse i idrett en også en viktig likestillingskamp. Vi takker Sagen og Lundby for at dere har fortsatt kampen.
Gratulerer.
Tove Pemmer Sætre og Tone Brekke fra Gina Krog-komiteen leste opp komiteens begrunnelse på Norsk Kvinnesaksforening sitt landsmøte 19. mars 2022.
(i) Sagen vant hoppuka i 2003, 2004, 2006 og 2008 og kontinentalcupen i sesongene 2004/05, 2005/06, 2006/07, 2007/08 og 2008/09.
(ii) Sagen har 6 NM seire i storbakke, 7 i normalbakke og 2 i mellombakke. Se også https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=JP&competitorid=90875&type=career
(iii) https://snl.no/Anette_Sagen
(iv) i 2017/18, 2018/19 og 2019/20
(v) https://www.vg.no/sport/langrenn/i/m6gveg/oedelgger-for-jentene-hvis-de-faar-hoppe
(vi) https://www.aftenposten.no/norge/i/kwppa/nye-regler-skal-stoppe-hoppjentene
