Torild Skard presenterte sin siste bok om verdens kvinnelige presidenter og statsministre 1960-2010 i messehallen på Nordisk forum. Mange kvinner hadde samlet seg foran bokscenen for å høre om forskningsresultatene til Torild. Boka er en analyse av hvordan kvinnene kom til makten, hvilken type makt de fikk og hva kvinnene gjorde ut av sin makt. Boka kan inspirere både som sammenhengende analyse og som oppslagsverk for videre arbeid. På en engasjerende og strukturert måte fikk forfatteren fram hovedpoengene i det store verket.
I 1960 var det kun en kvinnelig statsminister i verden, og først i 1990 gikk det framover. Etter år 2000 kan vi si at kvinnebevegelsen lyktes. Boka er en historie om 73 kvinner i 53 land som nådde toppen i det politiske liv. Kvinnene fordelte seg jevnt på industrielle land og utviklingsland. Presentasjonen er regionsvis, og regionene har sine særtrekk.
Hvordan klarte maktens kvinner å komme seg til topps?
* Stedfortrederne overtok posisjonen til en ektemann eller far i Asia.
* Insiderne klatret i partisystemet fram til makten. Det skjedde i industrilandene og
Afrika.
* Outsiderne hadde en maktposisjon fra yrke eller frivillig organisasjon utenfor
partiene. Vigdis Finnbogadottir på Island var feks en kjent kulturpersonlighet.
Hvilken type makt fikk kvinnene?
De fleste kvinnene fikk begrenset makt enten landene hadde et parlamentarisk system eller presidentsystem. Ved avkoloniseringen hadde utviklingslandene overtatt systemene til koloniherrene, og mennene hadde makten.
Hva gjorde kvinnene?
* Konformistene tilpasset seg mennenes normer. Denne femtedelen var
kvinner som spilte rollen som menn, og det førte til mindre kvinnemakt.
* Bevisste feminister som Benazir Bhutto og Gro Harlem Brundtland utgjorde en
tredjedel.
* Kompromissmakere var i den resterende gruppa.
Torild Skard understreket til slutt at demokrati og en sterk kvinnebevegelse er viktige betingelser for at kvinner skal få politisk makt.
