Mitt navn er Kristin Hetle, jeg er leder for Oslo Kvinnesaksforening, og er her på vegne av Norsk Kvinnesaksforening.
I vårt høringssvar til Straffelovsrådets utredning i 2022, stilte Kvinnesaksforeningen seg tvilende til en ja-betyr-ja-modell. Vi delte rådets avveininger rundt at frivillighet kan komme til uttrykk på ulike måter og at straffeloven ikke bør ramme alle handlinger av seksuell karakter der partene ikke eksplisitt har gitt uttrykk for samtykke. Vi mente at det var utfordrende å vurdere hvilken modell som best – og ikke minst mest realistisk – ville sikre offeret.
Vi har fulgt debatten om temaet siden da, og når vi nå ser det foreliggende lovforslaget, støtter vi det. Vi mener forslaget på en god måte lander på et «både – og» og ikke på et «enten – eller» slik man lett kunne lese utredningen, der «bare ja betyr ja» ble satt opp mot «nei betyr nei». Slik loven er formulert, tror vi den kan styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, og lukke de rettslige tomrommene i nåværende lov.
Vi støtter også muligheten lovforslaget gir til en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling.
Derimot er vi uenige i forslaget om å gjeninnføre foreldelsesfrist for alle typer voldtekt, med unntak av grov voldtekt og voldtekt av personer under 18 år. Dette innebærer en svekkelse av det rettsvernet vi har i dag.
Vi registrerer at noen i den offentlige debatten advarer mot at det nå blir «fritt fram» for å hevde seg voldtatt. Til det synes vi det er viktig å minne om at det er et strengt beviskrav i strafferetten – og det endres ikke med denne nye bestemmelsen. Det man gjør er å utvide rammen for hva som er straffbar voldtekt i tråd med samfunnsutviklingen. Men mange voldtekt-saker vil fremdeles henlegges på bevisets forhold fordi man ikke har tilstrekkelig bevis, og det er riktig. Det er heller ikke slik at kvinner flest bare slenger ut av seg at de er voldtatt – slike uttalelser gir uttrykk for en holdning til kvinner som vi finner forkastelig.
Kvinnesaksforeningen håper at den foreslåtte loven vil føre til at seksuell omgang uten samtykke blir straffeforfulgt mer enn i dag – samtidig som tydelige lovbestemmelser kan virke forebyggende.
Samtidig vil vi understreke at en lov er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å hindre seksuelle overgrep. Vi trenger en vedvarende diskusjon, opplæring og opplysning – i og utenfor skolen -om seksuell autonomi, frivillighet, at alle parter i seksuelle relasjoner har ansvar – men også bevissthet om at det i mange seksuelle relasjoner er ubalanse i makt. Seksuell dobbeltmoral som fremmer ulike normer for gutter og menn på den ene siden og jenter og kvinner på den andre, lever også i beste velgående. Når halvparten av unge oppgir at seksuell grensesetting ikke har vært tema i skolen, og vi vet at mange unge får sin seksualundervisning gjennom til dels voldelig pornografi, så er det viktig å bekjempe seksuell vold på flere fronter enn den rettslige.
