Norsk Kvinnesaksforening deltok i høring i Stortingets familie- og kulturkomite 10. november 2014 for å presentere våre synspunkter på regjeringens budsjettforslag for 2015. 1. nestleder Karin M. Bruzelius fremla følgende innspill:
Norsk Kvinnesaksforening mottar i likhet med andre kvinnesaksorganisasjoner tilskudd til driften og aktivitetstilskudd til tiltak/prosjekt fra Bufdir. Midlene som Bufdir. disponerer til dette, skriver seg fra kapittel 0846 post 70 på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Samlet er for 2015 på post 70 foreslått en bevilgning på 10 426 000 kr. Beløpet er lavere enn i saldert budsjett for 2014 og vesentlig lavere enn beløpet benyttet i 2013. Post 60 blir brukt til tiltak og prosjekt for å fremme likestilling mellom kjønnene, og som tilskott til frivillige organisasjoner. En ikke uvesentlig del av bevilgningen er foreslått å gå til Reform – ressurssenter for menn, FOKUS, KILDEN, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Ung innovasjonspris og til NTNU for et internasjonalt ekspertseminar.
Samtidig foreslås det bevilget 13 664 000 kr under kapittel 0846 post 21. Disse midlene skal etter det som fremgår av teksten til post 21, blant annet benyttes til finansiering av driften av det etablerte kjernemiljøet for kjønnslikestilling, jf. delmål 4.1. Delmålet er omtalt på side 84 flg. i budsjettet, og på side 87 annen spalte nederst heter det at Reform – ressurssenter for menn, Likestillingssenteret og KUN – senter for kunnskap og likestilling er frie og viktige kunnskaps- og ressurssenter for å fremme likestilling og mangfold, og at blant annet tilskuddene til Reform vil bli videreført.
Etter Kvinnesaksforeningens syn sultefores de uavhengige kvinnesaksforeningene, i Norge som i mange andre land. I Norge går en betydelig andel av tilgjengelige offentlige midler til organisasjoner og institusjoner som må ses som en forlengelse av det offentlige likestillingsopplegget og ikke til uavhengige organisasjoner. FNs kvinnekomite har pekt på at dette hindrer den demokratiske utviklingen. Etter vår erfaring makter de frittstående kvinnesaksorganisasjonene bare i begrenset grad å bidra til politikkutviklingen. Dette skyldes i stor grad at mye av arbeidet forutsetter frivillig innsats.
Det fremgår ikke av budsjettet hvor mye departementet tar sikte på å overføre i 2015 til Bufdir. til fordeling mellom familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Vårt inntrykk er at tallet på organisasjoner som søker om og blir tildelt tilskudd, stadig øker. Konsekvensen er at driftstilskuddene til de enkelte organisasjoner stadig går nedover samtidig som kostnadene ved organisasjonsarbeidet stadig øker. I tillegg påfører de oppfølgings- og kontrollkravene som departementet/direktoratet har innført, ikke ubetydelige kostnader til revisjon.
Slik situasjonen er i dag, må organisasjoner som NKF, i det alt vesentlige bygge på frivillige krefter. Vi mener kvinnesaksorganisasjoner i dag diskrimineres ved tildelingen av støtte fra det offentlig, mens mannsorganisasjoner, som Reform, som ikke har medlemmer, mottar så store tilskudd årlig til sin drift at de kan ha opptil flere ansatte.
Norsk Kvinnesaksforening krever
• at post 0846/post 70 på Barne- familie og likestillingsdepartementets budsjett for 2015 tilføres høyere beløp enn foreslått i budsjettet;
• at departementet instrueres til å fordele tilskuddsbeløpet mellom en pott for familiepolitiske organisasjoner og en for likestillingspolitiske organisasjoner;
• at departementet instrueres i å sørge for at tildeling av driftstilskudd skjer tidligere på året.