I år er det 100 år siden de castbergske barnelover ble vedtatt, og 100 år siden Katti Anker Møller holdt foredraget ”Moderskapets Frigjørelse”, begge banebrytende begivenheter i norsk historie. 
Dette dobbelte jubileum var utgangspunktet for seminaret «Katti Anker Møllers liv og virke», som Norsk Kvinnesaksforening arrangerte i Fredrikstad lørdag 10 oktober. Seminaret vakte stor interesse og samlet 75 deltakere. Hovedsaken var å vise Anker Møllers avgjørende betydning for den senere familie- og sosialpolitikk i Norge.
Seminaret ble åpnet av drivkraften bak seminaret, Karin Bruzelius, og NKFs leder Margunn Bjørnholt.
Bjørnholt startet med å understreke Anker Møllers aktualitet i dagens situasjon:
– Kutt og innstramminger i overgangsstønaden til enslige foreldre rammer enslige foreldre. Barnetrygden står på stedet hvil. Barnetrygden har vært og er fortsatt viktig for kvinners økonomiske autonomi og barnefattigdom. Manglende oppjustering rammer kvinner og barn.
– Kort liggetid på sykehus og mangelfull barselomsorg fører til økt forekomst av barseldepresjoner og ammeproblemer.
– Forslag om endringer av barneloven som svekker kvinners autonomi gjennom flytteforbud.
– Deling av fødselspermisjon uten utvidelse tar ikke hensyn til mødres behov for restitusjon.
Lise Mohr ga deretter et levende bilde av Katti Anker Møllers liv som husfrue på Thorsø herregård. Arbeidet på den store gården var krevende. Katti Ankers kontakt med husmannsfamiliene ble særlig nært og varmt. Erfaringene herfra ga henne viktige impulser til det som ble hennes sosialpolitiske synspunkter. Det var frihet og selvstendighet i moderskapet som opptok henne. Hun ble etter hvert en institusjon i seg selv.
Elisabeth Lønnå viste deretter hvordan Anker Møller satte seg stadig nye mål. Hun arbeidet for økt kunnskap om seksualitet og prevensjon, opprettelse av mødrehjem, hjelp og støtte til ugifte mødre, innføring av et lovverk som ga mor og barn beskyttelse, og endelig startet hun kampen for fri abort.
Janicke Solheim, lektor og litteraturviter, belyste deretter striden mellom Sigrid Undset og Katti Anker Møller. Anker Møllers omtale av «Kvinners fødselspolitikk» provoserte Sigrid Undset, som mente politikk intet hadde med intime menneskelige forhold å gjøre. Man kunne ikke bruke samfunnsøkonomiske begreper i omtale av familieliv.
Professor Inger Elisabeth Haavet fra Universitetet i Bergen talte deretter om maternalismen i norsk familiepolitikk og nevnte spesielt Katti Anker Møllers store barselutstilling fra 1916. Her ble det demonstrert hvordan forholdene var for mor og barn og hvordan de burde være. Hun arbeidet for morstrygd og for opprettelsen av mødrehygienekontorer. Her samarbeidet hun med Arbeiderpartiets kvinner: Katti Anker var en pioner og hun fant hele tiden nye samarbeidspartnere for saker hun ønsket å fremme.
Rania Maktabi er forsker ved Senter for Islam og Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo og innledet om hvordan internasjonal rett har påvirket familielovgivingen i Midt Østen. Hun tok utgangspunkt i familieretten i Tunisia. Den ble sekularisert allerede i 1956. Best ut kom Kuwait og Tunisia, men Egypt fikk en ny skilsmisselov i 2000. Den ga kvinner mulighet for skilsmisse hvis de ønsket. I Marokko blir det arbeidet mot barnearbeid, og i Kuwait er en ny barnelov vedtatt i 2015. Utviklingen av lovgivningen henger sammen med kvinnerepresentasjon parlamentet og signering av internasjonale forpliktelser som FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon.I diskusjonene om familierett som føres i arabiske land i dag går mange av de samme argumentene og kontroversene som vi kjenner fra Norge og Katti Anker Møllers tid igjen.
Av Gunhild Ramm Reistad
