Etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening markerte Stortinget hundreårsjubileet for de Castbergske barnelover tirsdag 24.november.
Med innledning av stortingspresidenten og med barneombudet som ordstyrer opplevde de fremmøtte et aktuelt seminar i lagtingssalen.
Lovene gjorde Norge til et foregangsland i utvikling av barneretten. De skulle sikre juridisk likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap bla ved at «uekte« barn skulle ha rett til fars navn og arv. Far fikk også økonomisk underholdsplikt.
Historieprofessor Gro Hagemann understreket det langvarige samarbeidet mellom Johan Castberg og Katti Anker Møller i kampen for lovene. Castberg plasserte seg i strategisk viktige posisjoner i det politiske systemet, mens Katti Anker Møller gjorde en sterk innsats, bla som foredragsholder over store deler av landet.
Normen «Barnes beste» fra FNs barnekonvensjon og Grunnlovens §104 sto sentralt på seminaret. Karen Bruzelius, tidligere høyesterettsdommer og nestleder i Norsk Kvinnesaksforening, poengterte hvordan normen «Barnes beste» skulle ha forrang i saker som berørte barn i dag. Dersom andre normer blir prioriterte, kreves spesielle begrunnelser. Det setter store krav til kompetanse for å se den fulle dybden av barnets beste på lengre sikt, og det er behov for en innføring i normen.
Av Wenche Bustø, medlem av Norsk kviinnesaksforenings arbeidsutvalg
Bilder: Bjørg Ofstad.
1 Stortingspresident Olemic Tommesen ønsker velkommen, i forgrunnen Likestillingsminister Solveig Horne
2. Karin Bruzelius om «Barnets beste»
3. Originalutkast av lovforarbeidene fra Stortingets arkiv, utstilt for anledningen
