- Generelt merknad.
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) viser til departementets høringsnotat med forslag til endringer av abortloven for å oppfylle punktet I Granavoldplattformen om å fjerne “åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort”. Etter NKFs syn innebærer departementets forslag imidlertid en generell innsnevring av mulighetene for fjerning av en eller flere flerlinger. Forslaget medfører at fjerning av foster ved flerlingsvangerskap alltid vil ett eller flere fostre vil kreve et nemndsvedtak, og at en eller flere av indikasjonene i gjeldende abortlovs § 2 tredje ledd er til stede. Samtidig gir departementet i notatet en anvisning på en innsnevring av tolkingen av abortindikasjonene i nevnte bestemmelse. Vi viser til departementets uttalelse i tilknytning til bokstav a om at det ved reduksjon av en tvilling vil kreves noe mer enn det som vanligvis følger av et tvillingsvangerskap og –fødsel og for reduksjon ved andre flerlingsvangerskap skal være det samme som ved reduksjon ved tvillingsvangerskap. I relasjon til § 2 tredje ledd bokstav b gis det uttrykk for at også denne indikasjonsgrunnen skal tolkes mer restriktivt enn det som gjøres i dag. NKF forutsetter at departementets bare har ment at disse mer restriktive tolkningene bare skal gjelde ved inngrep etter utkastet til § 2a. Slike innsnevringer av kriteriene i § 2 tredje ledd er imidlertid svært uheldige og i strid med god lovteknikk. Det er fare for at de kan føre til en generell innsnevring av abortgrunnlagene etter tolvte svangerskapsuke. Noe vi ikke har sett at det er påvist ønske om. Vi tillater oss også å minne om at i mange tilfeller har kvinnen begjært fosterreduksjon før utløpet av tolvte uke, og at så vel innføringen av nemndsbehandling og etter kriterier som forutsettes tolket snevrere av nemndene, er et vesentlig brudd med det som har vært tolkingene av gjeldende regelverk. NKF legger til grunn at dersom kvinnen ønsker reduksjon av alle fostre, vil hovedreglene i abortloven § 2 annet og tredje ledd fremdeles gjelde.
- Merknader til høringsnotatet.
I notatet blir det på s. 2 gitt en del opplysninger om kjente farer ved flerlingsvangerskap. NKF oppfordrer departementet til å beskrive disse farene separat for svangerskap og fødsel, og også i relasjon til om det dreier seg om to, tre fire eller flere fostre. Farene for både kvinnene og fostrene bør beskrives. Deretter bør departementet redegjøre for kjent risiko for spontantabort ved flerlingsvangerskap. Endelig bør departementet gi en redegjørelse for hvilke farer et flerlingsvangerskap kan innebære for barna f.eks. ved for tidlig fødsel.
På samme side fremgår at det i Norge p.t. gjennomføres et lite antall fosterreduksjoner pr. år og at inngrepet nå bare utføres ett sted i Norge. Det gis deretter en tall for gjennomførte fosterreduksjoner i årene 2016 – 2018. NKF finner departementets bruk av tallmaterialet forvirrende, og ber om at det blir gitt en entydig redegjørelse for hvert år av tallet på reduksjoner, og hvorledes de fordeler seg på tvilling-, trilling-, firling- etc. svangerskap. Det er også ønskelig at departementet oppgir hvor det er mulig å finne kilden.
I avsnittet om gjeldende rett, er det vår forståelse av gjeldende lov, at Lovavdelingen i uttalelsen av 17. februar 2016 tolker loven riktig.
NKF forslår at tas inn et avsnitt i den fremtidige proposisjon med en redegjørelse for hvordan spørsmålet med fosterreduksjon er løst i land som det er vanlig for Norge å sammenligne seg med, f.eks. øvrige nordiske land.
NKF finner deler av departementet fremstilling i avsnittet med «vurderinger og forslag» problematisk.
NKF er ikke enig i at fosterreduksjon ikke er et svangerskapsavbrudd. Svangerskapet avbrytes for vedkommende foster/fostres vedkommende. NKF kan derfor ikke se at det er nødvendig å likestille fosterreduksjon med svangerskapsavbrudd. Etter vårt syn er hensikten med dette utelukkende å pålegge nemndsbehandling og bruk av indikasjonene i § 2 tredje ledd ved fosterreduksjoner.
Det fremstår som forvirrende at retten til svangerskapsavbrudd etter abortloven § 10 ved overhengende fare for kvinnens liv eller helse trekkes inn i fremstillingen av lovens bestemmelser om informasjon til kvinnen etter § 2 første ledd og § 14a. Bestemmelsen i § 10 har ellers stor aktualitet ved flerlingsvangerskap ettersom faren så vel for kvinnens helse, som for fostrene da regelmessig er større enn ved et normalt svangerskap.
NKF er uenig med departementet i at det ikke er kvinnen selv som er nærmest til å vurdere om hun ønsker fullføre et flerlingsvangerskap for alle fostrenes vedkommende, eller et svangerskap som begrenses til ett eller noen av fostrene. Etter NKFs syn kan ikke en slik avgjørelse legges til en nemnd. Det er kvinnen – ikke nemnden – som skal leve videre med en beslutning om å få foretatt en reduksjon eller ikke.
NKF har merket seg at «fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin» ønsker at alle fosterreduksjon skal utføres etter utløpet av 12. svangerskapsuke og på grunnlag av et nemndsvedtak. Det er vist til inngrepet art og til at det i praksis ikke utføres før etter utløpet av 12. uke. NKF vil fremheve at det ikke kan ses bort fra at det også for disse inngrepenes vedkommende kan skje en medisinsk utvikling både mht. metode og tidspunktet for utførelsen.
I tilknytning til departementets bemerkning til bokstavene a og b i § 2 tredje ledd i gjeldende lov, mener vi departementet undervurdere den belastningen et tvillingsvangerskap eller -fødsel vil kunne være for en kvinne, særlig når hun har barn fra før. Utslagsgivende for retten til avbrudd må være hva kvinnen selv mener. Dette gjelder også avbrudd etter bokstav c. Dette er nevnt på side 6, men etter NKFs syn må dette løftes frem som et sentralt premiss i fremstillingen. Det er kvinnen og ikke nemnden som er den som skal leve videre med resultatet av den beslutningsprosess departementet forslår.
- Merknader til departementets utkast til ny § 2a i abortloven av 1975.
Etter NKFs syn er første ledd ikke nødvendig. Vi viser til vår uttalelse foran.
NKF reiser spørsmål om hvorfor departementet ikke inkluderer henvisningen til lovens § 2 sjette ledd annet punktum i utkastets tredje ledd, men viser til bestemmelsen i utkastets femte ledd.
Etter vårt syn er også utkastets sjette ledd overflødig. Det samme fremgår allerede av de saksbehandlingsbestemmelser som det vises til.
- Sluttmerknad
Etter NKFs syn bør gjeldende lovs ordning med nemndsbehandling ved søknad om svangerskapsavbrudd etter 12. uke oppheves. Nemndsordningen var muligens nødvendig for å vinne aksept i samfunnet for en lovregulering av svangerskapsavbrudd i 1960 og kanskje fremdeles på 1970-tallet, men NKF kan ikke se at det er en grunn til å opprettholde denne ordningen i dagens samfunn. Vi mener det er kvinnen som skal avgjøre om det skal foretas et inngrep i hennes svangerskap i alle tilfeller, så lenge fosteret ikke er levedyktig. Nemndsordningen innebærer en umyndiggjøring av kvinner som vi ikke lenger vil akseptere.
Vi er enige i at kvinnen bør gis den veiledning og informasjon som hun måtte ønske i forbindelse med at hun skal avgjøre om hun ønsker svangerskapsavbrudd/fosterreduksjon, men slik informasjon, veiledning kan gis av en lege på sykehuset hvor hun har bedt om å få utført inngrepet.
Ved inngrep etter tolvte svangerskapsuke må kvinnen kunne vise til at et eller flere av grunnlagene i § 2 tredje og følgende ledd, er oppfylt. Men avgjørelsen skal verken behandles eller avgjøres av en nemnd. De ressurser som i dag benyttes til nemndbehandling bør i stedet benyttes til å fremme kvinners helse.
NKF var lenge av det standpunkt at abortloven ikke burde røres, men har i lys av det forslag som nå fremsettes kommet til at vi vil fremheve vårt syn på hvordan abortloven i dagens samfunn bør være utformet. Det innebærer at dette er avgjørelser som kvinner selv kan ta etter at hun, som ved annen medisinsk behandling, har hørt på råden til medisinsk personell.
For Norsk Kvinnesaksforening,
Oslo, 27. mars 2019
Karin M. Bruzelius
