Signe Swensson (1888–1974) var nestleder i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) fra 1954 til 1958 og var NKFs 17. leder fra februar til mai 1956.
Signe Swensson var lege og stortingsrepresentant for Høyre i perioden 1931–1936, og var en av de mest kjente norske kvinnene i sin samtid, ikke minst som leder for Norges Yrkeskvinners Landsforbund 1936–1946. Hun var også leder for Trondhjems Kvinneråd fra 1930, styremedlem i Norske Kvinners Nasjonalråd, medlem av Trondheim bystyre 1937–1947 og hadde en rekke andre verv. Hun var en av de mest sentrale i kretsen rundt Margarete Bonnevie som bidro til å revitalisere Norsk Kvinnesaksforening i 1936, samme år som hun selv forlot Stortinget. Fra slutten av 1930-årene var hun sentral i omdannelsen av NKF til et landsforbund, en prosess som ble startet gjennom en dialog mellom Trondhjems Kvinnesaksforening som hun ledet og NKF og som kulminerte med at NKF fikk nye vedtekter i 1946. Hun ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening i 1954 (jf. Dagbladet 10. mai 1954).
Swensson ledet Trondhjems Kvinnesaksforening i en årrekke og ble valgt til 2. nestleder i landsstyret i NKF i 1954. Etter at NKF-leder Ingerid Gjøstein Resi døde i en flystyrt i Sovjetunionen i august 1955 rykket 1. nestleder Marit Aarum opp til fungerende leder, og Swensson ble dermed eneste nestleder. Etter at også Aarum døde et halvt år senere rykket Swensson som eneste gjenlevende medlem av ledertrioen opp til fungerende leder, et verv hun hadde fra februar til mai 1956 («Signe Swensson formann i Norsk Kvinnesaksforening», Adresseavisen 28. februar 1956, s. 3; «Dr. Signe Swensson formann i Norsk Kvinnesaksforening», Nidaros, 28. februar 1956, s. 2). Ettersom hun bodde i Trondheim oppnevnte landsstyret etter forslag fra Swensson etter en tid et eget arbeidsutvalg på tre personer ledet av Eva Kolstad, mens Swensson fortsatte som foreningens (fungerende) landsformann (formann i landsstyret), dvs. foreningens formelt øverste leder. Ved landsmøtet i mai 1956, presidert over av Swensson, ble så Kolstad også valgt til landsformann. Swensson ble gjenvalgt som 2. nestleder for perioden 1956–1958. Swensson brukte ikke selv tittelen «formann» i den korte perioden hun ledet NKF, men NKF regner henne i dag med til foreningens ledere, både i kraft av at hun rent faktisk ledet foreningen og i kraft av at det lå i vedtektene og vervets natur at 2. nestleder ble leder når både leder og 1. nestleder døde i valgperioden. Selv om hennes ledertid var kort spilte hun en veldig stor rolle i foreningens historie i mange år. Swensson er den eneste 2. nestlederen som har måttet overta ledelsen i NKF gjennom foreningens historie.