Agnes Wergeland - Norges første kvinne med doktorgrad

Agnes Wergeland – Norges første kvinne med doktorgrad

Share Button

Bildet: Agnes Wergeland (t.v.), Camilla Collett (t.h.)

Agnes Wergeland var Norges første kvinne med doktorgrad. Hun ble en fagpioner både i Norge og USA.

Den første kvinne som oppnådde en akademisk doktorgrad i Norge var Agnes Mathilde Wergeland. Hennes familie var blant de mest berømte i Norge i det 19. århundre. Hennes far var fetter av dikteren Henrik Wergeland og hans søster romanforfatterinnen, Camilla (Wergeland) Collett. Hennes bror, Oscar Wergeland, malte det kjente historiske maleriet «Eidsvold 1814», som i dag henger i Stortinget. Agnes Wergeland fikk en beundringsverdig karriere i sitt adopterte hjemland, USA, hvor hennes evner som historiker, økonom, lingvist, lærer og poet endelig ble høyt verdsatt.

Agnes Wergeland ble født i Kristiania 8. mai 1857 og vokste opp på Gaustad, den gang i utkanten av byen. Hennes tidlige utdannelse viste hennes uvanlige intelligens og talent i musikk og kunst. Etter konfirmasjonen, i 1875, ble hun medlem i Den kvinnelige leseklubb i Oslo, introdusert av Camilla Collett, som hadde vært en av klubbens stiftere. Agnes var elev ved Nissen guvernanteskoles toårige lærerskole i årene 1876-78, mens hun bodde på Gaustad sammen med sin enkemor, som var den første oldfrue ved det nystartede Gaustad Sykehus. Agnes fikk pianoundervisning hos Edvard Grieg sommeren 1877, og han berømmet hennes musikalske talent.

I oppveksten hadde Agnes Wergeland utstrakt kontakt med Camilla Collett. Våren 1879 bodde Agnes hos henne i Oslo, hvor hun møtte mange av de ledende personer blant Norges intelligentsia. Agnes gikk på tegneskole og fikk pianoundervisning. Fra 1879 til 1884 studerte hun på egen hånd norgeshistorie, gresk og romersk arkitektur og skulptur, og middelalderhistorie ved Oslo universitetsbibliotek. Professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson kan ha støttet Agnes i hennes studier, fordi han tidligere hadde vært hennes lærer ved Nissen guvernanteskole. Hun fulgte antagelig hans forelesninger ved Universitetet i Oslo; Dietrichson var den eneste professoren på denne tiden som tillot kvinnelige tilhørere ved sine forelesninger.

Aasta Hansteen var da en ledende kvinnesakskvinne i Oslo. Agnes Wergeland hadde møtt Hansteen i 1875, og deres vennskap varte i over tredve år. Aasta Hansteen ble så grovt angrepet for sitt arbeid for kvinnenes rettigheter at hun forlot Norge og oppholdt seg i Amerika i ni år, fra 1880 til 1889. Hun korresponderte med Agnes mens hun var i Amerika, og etter at hun kom tilbake til Norge sto hun bak publisering av Agnes’ artikler i norske tidsskrifter («For kirke og kultur» og «Nylænde») helt fram til sin død i 1908.

I 1883 dro Agnes til München med et introduksjonsbrev til Professor Konrad Maurer ved universitetet der, for å studere kunst, europeisk kirkehistorie i middelalderen og jus. Professor Maurer hadde tidligere undervist ved Universitetet i Oslo og hadde nær kontakt med norske kunstnere i München. Der ble Agnes Wergeland en venn av hans familie. Agnes studerte på egen hånd i oldtids- og middelalderhistorie med professor Maurers veiledning i to og et halvt år. Hun hadde mottatt små stipend fra ledende kvinner i Oslo som støtte til utenlandsstudiene og delte bolig med sin bror, Oscar, som studerte kunst i München på den tiden. Han reiste tilbake til Norge i 1884 for å arbeide med det historiske maleriet «Eidsvold 1814»; Agnes hadde da bare så vidt midler til å fortsette studiene ett år til i München.

Etter sin tilbakekomst til Oslo i 1885 fortsatte Agnes med selvstendige studier i europeisk middelalder- og verdenshistorie ved Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1887 holdt hun et foredrag i Norsk kvinnesaksforening: «Kort udsigt over kvindedragtens historie». Dette ble utgitt i tidsskriftet Nylænde samme år. Hun hørte antagelig på forelesninger i historie ved Universitetet i Oslo, ettersom kvinner var blitt opptatt som studenter fra 1884.

Agnes Wergeland søkte igjen om små stipend eller lån fra flere velgjørere i Norge og Tyskland til videre studier i Zürich, og fikk tilstrekkelig til å fullføre doktorgraden på ett og et halvt år ved universitetet der. Hun tok doktorgraden ved universitetet i Zürich i februar 1890 med tittelen: «Ættleiding – En Maade at indføre uækte Barn i Slægten i gammelnorsk Ret», skrevet på tysk og publisert både i München og på norsk i Oslo i 1890.

Mens hun enda studerte i Zürich søkte hun om et stipend til kvinnecolleget Bryn Mawr i Pennsylvania, USA. Etter utnevnelsen til stipendiatet avla hun et kort besøk i Norge og Danmark før hun reiste til USA samme høst.

De første tre år ved Bryn Mawr College må ha vært meget vanskelige for Agnes. Hun var fulltidsstudent på et nytt fremmedspråk og fulgte flere forelesninger i USAs historie. For å tjene ekstra penger påtok hun seg kontorarbeid i to og en halv time daglig ved collegepresidentens kontor i 1891–92. Hun må ha imponert collegelærerne med sin bredde av kunnskap, fordi hun i de to påfølgende årene ble utnevnt til foreleser i kunsthistorie ved Bryn Mawr College (1891-93).

Agnes reiste til Europa sommeren 1893 for å samle stoff om kirkearkitekturens historie. Det følgende året tok hun ulønnet undervisning ved Illinois Universitet i Urbana-Champaign for å etablere seg innen akademia. I et notat fra Universitetet i Chicago står det at Dr. Wergeland var ansatt som foreleser ved Illinois Universitet i 1895, før hun kom til universitetet i Chicago, hvor hun arbeidet som dosent i historie fra 1896 till 1902.

I denne perioden kunne hun kjøpe sitt første (brukte) piano i Amerika. Noen ganger gikk hun uten mat for å ha råd til billett til en konsert. Til tross for at hun var en autoritet i sitt spesialfelt, middelalderhistorie, fikk Dr. Wergeland ingen fast ansettelse, og kun deltidsundervisning. Endelig fortalte Dr. Benjamin S. Terry, leder for historisk institutt ved Universitetet i Chicago, om en ledig stilling ved Universitetet i Wyoming, og oppfordret henne å søke. Hun ble utnevnt til professor i historie og fransk der 20. juni 1902.

Agnes Wergeland hadde stor suksess som universitetslærer i historie og fransk i sin nye stilling i Wyoming, ifølge brev til meg i 1981 fra noen av hennes tidligere studenter. Senere underviste hun også i spansk. I 1906 ledet hun et åpent seminar om Henrik Ibsen og andre europeiske dramatikere. Privatlivet hennes var også lykkelig; hun hadde endelig trygg økonomi, eiet sitt eget hjem og en hytte i Rocky Mountains sammen med sin nære venn, Grace Raymond Hebard. Hun flyttet sitt piano fra Chicago og utstyrte sin leilighet med bøker og bilder samlet gjennom mange år. Her gledet hun seg i sine siste år over å leve blant store kunstnere.

Agnes Wergeland døde i 1914. I 1916 etablerte Universitetet i Wyoming et stipend til hennes minne. Wyoming universitetsbibliotek har en samling av Agnes Wergelands bøker og dokumenter vedrørende henne. Universitetet i Oslo administrerer et stipend med hennes navn, etablert i 1916, som blir utdelt til kvinnelige historiestudenter hvert år.

I 1907 hadde Agnes Wergeland sendt Aasta Hansteen en diktsamling som senere ble utgitt i Amerika i 1912, «Amerika og andre Digte». Hennes «Efterladte Digte» ble utgitt i 1914. Maren Michelet var redaktør og utga senere Agnes Wergelands biografi (1916) i USA.

Agnes Wergelands livshistorie innebærer referanser til de mest lærde nivåer i europeisk åndshistorie i felt som økonomi, statsvitenskap, middelalder- og moderne historie, og jus. Mellom 1895 og 1913 skrev hun på engelsk mange artikler og bokanmeldelser for feltene økonomi, statsvitenskap, middelalder- og moderne historie, arkitektur, og jus som ble publisert i vitenskapelige amerikanske tidsskrifter fra The Journal of Political Economy, The American Architect and Building News, The American Journal of Theology, International Journal of Ethics til The Dial. I norskspråklige publikasjoner i USA og Norge skrev hun artikler innen feltene i sosiologi, utdanning, industriell- og jordbruksutvikling, og internasjonal politikk («For kirke og kultur», «Nylænde» og «Symra»).

Med sine vitenskapelige artikler og sin kunnskap i europeisk kultur og språk utførte Dr. Wergeland en viktig funksjon ved å introdusere amerikanske vitenskapsmenn for europeiske åndsverker. I sin tid var hun en viktig brobygger fra den gamle til den nye verden.

Opprinnelig publisert i Klassekampen 30. desember 2009.

Share Button