Gode medsøstre!
Tusen takk for invitasjonen – og spesielt for æren.
I løpet av Stemmerettsjubileet ble jeg godt kjent med pionerene i kvinnekampen, i særdeleshet med «høvdingen Gina Krog». Gina Krog og jeg nok har hatt ulik strategier for å nå de mål vi satt oss; hun var ubøyelig mens jeg er en bekjennende kompromissmaker. Jeg har sjelden stått i front på barrikadene, slik Gina Krog gjorde, men jeg har kastet meg frampå og deltatt aktivt når utfordringen var der. I hver vår tid har vi hatt det felles at når vi først satt oss mål, jobbet vi iherdig får å nå dem.
Om jeg, blant mange, har gjort meg fortjent til prisen, kan nok diskuteres. Men når dere har valgt meg, er jeg svært glad for det valget.
***********
Født i Oslo 1943.
Mor født 1914, året etter stemmerettsvedtaket i Stortinget. Etter at hun giftet seg ble hun hjemmearbeidende.
Min mormor og farmor fikk ikke stemmerett før de var godt voksne.
Jeg har forsøkt å tenke meg hvordan jeg ville opplevd å være født 100 år tidligere – uten de likestilte rettighetene vi har i dag. Må innrømme at den tanken ikke er lett.
Som barn var jeg stor, litt kraftig, frampå i mange sammenhenger – fikk aldri høre hjemme at det å være jente var en hindring. Politisk, men ikke partipolitisk, selv om min far var svært aktiv i Arbeiderpartiet i den tiden vi bodde i Alta.
For meg var artium en selvfølge, endog realartium. Fordi lektor Borgersen mente at jenter ikke kunne lære matematikk, ble jentene på reallinjen i Fredrikstad samlet i en klasse.
Politisk, men ikke partipolitisk i 1960 åra og begynnelsen av 1970 åra. Stikkord: Feminismen, rødstrømpene, Sirene, kampen for selvbestemt abort.
Mitt partipolitiske engasjement ble utløst av den totale mangelen på barnehageplasser i min hjemkommune, Røyken. Som utsending fra lærerværelse, møtte jeg ordføreren, med det enkle kravet; vi unge kvinner som nå hadde fått oss utdanning, ville – i motsetning til mange av våre mødre – bruke vår utdanning i lønnet arbeid. Vi ville ha barnehageplass slik at hverdagen skulle kunne gå ihop med jobb og barn.
Innvalgt i Røyken kommunestyre – og formannskap – i 1971, det var kvinnekupp også i Røyken.
Ble ofte møtende varamann til fylkestinget, og hørte ofteutsagn som: » hvordan kan du ha så klare meninger, du som er så ung og pen?»
Nominasjonen til Stortingsvalget i 1977. De første tre plassene på Arbeiderpartiets valglister ble først besatt av menn. På fjerde plass ble det kampvotering mellom to kvinner, en kamp som endte med at jeg høsten 1977 ble valgt som fjerde representant fra Arbeiderpartiet fra Buskerud.
Stortingsvalget resulterte i 22 % kvinner. Heradstveit og Lars Jakob Krogh presenterte oss i studio, hvoretter vi neste dag kunne lese i Oslopressen at » Nå har hønsegården inntatt Stortinget»
1978 ble både likestillingsloven og abortloven vedtatt i Stortinget. Jeg var med på noe STORT!
Som en reaksjon på abortloven gikk biskop Per Lønning av med vaiende faner og patos.
Da jeg var blitt Kirkeminister i 1987 kom han «ruslende» tilbake og ville bli biskop i Bjørgvin, på tross av abortloven. Og gjeninnsatt som biskop ble han, selv om jeg i utgangspunktet var sterk motstander av det. Men Gro overbeviste meg ved lakonisk å stille meg spørsmålet: hvem burde ha det vanskeligst i denne saken, du eller Per Lønning?
I 1989 tapte Arbeiderpartiet regjeringsmakt og jeg gikk tilbake til Stortinget. I 1990 ble jeg valgt til visepresident da Bjarne Mørch Eidem ble riksrevisor.
Gros var en sterk pådriver for Arbeiderpartiets kvoteringsvedtak på landsmøtet i 1983. Det ble skjellsettende for fremveksten av dyktige kvinner i partiet. Siden valget i 1985 har det alltid vært omlag 50% kvinner i Aps Stortingslister. 40% kvinner minst i regjeringen, i den siste regjeringen til Jens var det 50-50.
I min tid har jeg møtt mange/ mye motkraft når jeg har tatt til orde for kvotering. Pussig i grunnen, fordi annen type kvotering (geografi, bakgrunn, utdannelse, yrke) har vært anerkjent i lang tid uten at kvalifikasjoner har vært trukket inn.
*******
1993 kampvotering mellom Jan P Syse og meg om Presidentvervet. De fleste ( og den gang var de jo ganske få) Fremskrittspartiet stemte blankt på President så lenge jeg hadde vervet.
Sterkest motstand hadde jeg fra Carl I Hagen – som stadig ville bevise at han kunne Foretningsordenen bedre enn jeg. Jeg kan forsikre dere om at jeg alltid var godt forberedt når slik konfrontasjoner lå i lufta. De hele fikk en slutt, da jeg en dag – ved møtets slutt – forlot presidentstolen mens han sto og fektet på talerstolen.
Likestillingslandet Norge – alltid et sentralt tema når jeg hadde besøk fra utlandet – og når jeg besøkte utlandet. Noen ganger ble jeg så provosert over mannlige kollegaers forsvar for mannemakt, at jeg sa: «Ditt land må være rikt siden det kan la være å bruke halvparten av landets kunnskap, erfaring og intelligens».
På et offisielt besøk i Egypt, kom den manglende respekten for en kvinnelig presidet tydelig til uttrykk: Jeg kom reisende med en kvinnelig sekretær – større var ikke mitt følge, (vi hadde jo ambassade i Kairo, må vite). Da vertskapet forsto at jeg ikke engang hadde med meg sikkerhetsvakter ble jeg utstyrt med egyptiske sikkerhetsvakter, men for øvrig var deres aktelse for meg slutt.
Var med på å etablere den internasjonale » Kvinnepresidentgruppa». I det første møte var vi 6 stykker. I løpet av mine 8 år som Stortingspresident var tallet økt til 16. Det var en nyttig gruppe for mange, det var menge ensomme kvinnepresidentsjeler.
Sterkt inntrykk gjorde Sør Afrikas første parlamentspresident, Frene Ginvalla. Det var i 1994 og Frene hadde bare vært parlamentsmedlem i 11 timer før hun også ble valgt til president i parlamentet.
Foredrag i Japans og i Sør Koreas nasjonalforsamlinger. Ikke likestilling og kvotering som var tema, men hvem skal passe/ stelle dere når dere blir gamle?
Men min viktigste innsats for likestilling og kvinnesak som Stortingspresident var nok den omleggingen jeg sto i bresjen for av arbeidsvaner/-rutiner, langtidsplanlegging, taletid og møtelengde i Stortinget. Og barnehageplasser for de tilflyttede representantenes barn. Alle disse endringene gjorde det mulig å leve et mer normalt familieliv for stortingsrepresentanter. Den jobben er jeg stolt av!
********
Stemmerettsjubileet: ble presset fram av kvinneorganisasjonene. Da jeg ble spurt om å lede arbeidet var det vanskelig å si nei. I motsetning til Grunnlovsjubileumskomiteen som allerede var valgt, ble Stemmerettskomiteen satt sammen av medlemmer som skulle være dekkende for de ulike aspektene ved Stemmeretten.
Fra starten var det liten avklaring om hvordan jubileumsarbeidet skulle organisering og særlig om sekretariats- og info- ressurser. Det ble krevende – og spørsmålet ble egentlig ikke løst før i statsbudsjettet for 2013. Da tok statsråd Inga Marte Thorkildsen ansvar.
De frivillige organisasjonene ble invitert inn i en referansegruppe – ledet av BLD. Det ble lyst ut midler til lokale aktiviteter fra BLD, komiteen hadde lite med den fordelingen å gjøre. Men engasjementet var stort; Søknadene var 3 ganger så mange/store som tildelingene.
På vegne av komiteen var det Torild Skard og komiteens sekretær, Kurt Ole Linn som hadde kontakt med blant andre Kvinnesaksforeningen. Det er dere naturligvis klar over.
Pga små ressurser ble vi veldig avhengige av lokalt initiativ. I løpet av planleggingstiden ( 2011-2012) hadde komiteemedlemmene og sekretariatet flere enn 200 møter med mulige initiativtakere. Responsen var enorm – veldig glad for alt som skjedde.
Det kan sikkert sies mye om prioriteringer underveis, mang innspill som ikke lot seg forene. Komiteen hadde en svært god samarbeidstone/ ånd/ holdning, det løste mange «floker»
Komiteen hadde ikke full oversikt, men avisomtalene tikket inn- flere enn 1500 i alt. Et ekte grasrotjubileum!!!
Rapporten om jubileet blir ferdig før sommeren. Oppløftende lesning, kan jeg røpe.
Masse arrangement, utstillinger, utgivelser, teater- og revyer, debattmøter, aktiviteter. Bare et fåtall var initier av komiteen. Her vil jeg nevne noen av satsingene våre:
– 8. Mars
– Feiringen av Stemmerettens bursdag 11.juni i Stortinget og på Eidsvollsplass. Kvinneorganisasjonene
laget opptog i historiske drakter, paroler og taler.
– Ukes arrangement i Flakstad i Lofoten, dronningen åpnet «Ginaløypa».
– Stemmerettsuka som ble avsluttet 21.juni med feiringen av Gina Krogs i Kvinnesaksforeningens regi.
– Debattboka til førstegangsvelgere
– Valg 2013
– Internasjonal konferanse i november
– Utgivelse av likestillingens 200-årige historie
– 15 plakater med likestillingstema, gratis tilsendt til alle som ønsket det
– Filmsnutter om de fire store
– Rap-valg
– Satsingen på Gina Krog/ Flakstad Konferansen på universitetet i Tromsø
Bare for å nevne noen.
Komiteen skal ha reunion 11.juni i år Gleder meg til det.
Dette var noen bruddstykker fra et spennende, utfordrende og givende liv, der jeg også har kunnet «ta et tak» for kvinnesak og likestilling. Igjen; Tusen takk for prisen!
